Underveis

Mellom himmel og hav

2012-02-07T13:04:00.000-08:00

Vi er to kvinner, og vi føler oss begge små i Stillehavets selskap der vi går sørover langs stranda. I hendene har vi gjennomsiktige, store plastikkposer, avslåtte lommelykter og stokker. Det er natt og mørkt, sanda er svart og havet lyses opp av en svak måne. Mange netter denne vinteren har vi gått tause og barbeinte opp og ned langs denne stranda, alltid i et mer eller mindre måneløst mørke. For det er i mørket skilpaddehunnene kommer opp. Vi ser bare såvidt hvor vi setter beina, men vi holder oss på en rett linje mellom de lysere brenningene og mangroveskogen, som ligner et mørkt, sovende og pustende vesen der mellom sand og måne. Alltid sørover, og vi ser etter mørke spor i sanda, merker etter skilpadder fulle av egg. De ligger og lurer der ute i de svarte bølgene, ute av syne for oss. Men vi kan ikke skru på lommelyktene, for lyset kan skremme dem fra å legge eggene sine her denne natten. Sporene de lager når de kommer opp går nesten loddrett på sporene vi lager, rett opp fra havet og mot skogkanten, der de skuffer sanda unna og lager hullene sine. Og det finnes mange nyanser av svart; sporene deres skiller seg tydelig ut i alt det andre mørke, salte og fuktige. Men vi har konkurranse. Vi er mange og vi jakter alle på egg, men de andre, de med sykler, vil selge eller spise dem. De er stort sett menn. Skilpaddeegg sies å være potensfremmende, og de selges dyrt både på markedet oppe i León og på flere restauranter, selv om det er forbudt. Det er flest menn som går nattevakter for å redde eggene også, for turene langs den to mil lange sandstripa er lang, tung og til tider farlig. Flere av de vi møter har macheter i beltet. Grunnen til at vi to får gå alene er at min følgesvenninne er i femtiårene og respektert av alle. Hun kunne jo ha vært deres mor, og ingen vil gjøre oss noe.

Med oss er også en liten gutt. Han sier selv at han er rundt 15, men ansiktet hans kunne ha vært en voksen manns. I størrelse likner han en åtteåring. Han snakker ikke så godt, og er alltid sulten. Moren hans forlot familien da han var liten, og faren tar ikke vare på hverken han eller brødrene hans. Så han bruker å bli med ut på øya for å få sove i fred i en av hengekøyene i den provisoriske stråhytta hvor skilpaddevaktene holder til. Men i natt fikk han ikke sove, han har vondt i magen, og bestemte seg for å følge med oss i stedet. Han holder to rosa ballonger i hendene, en gave han fikk en gang, og han løper opp og ned på stranda med en pinne og tegner etterligninger av skilpaddespor i sanda. Så de som er ute etter å stjele vil bli oppholdt ved tomme hull, og vi med litt hell kan komme dem i forkjøpet.

Vi går forsiktig, for stranda er full av grener med spisse torner på, og det ligger skarpe skjell over alt. Men vi må holde oss i bevegelse, for vi blir spist opp av mygg og maur så fort vi stanser mer enn to øyeblikk. Huden vår er våt av salt sjøsvette og hendene fulle av sand og slim fra det ene reiret vi har fått flyttet over i en stor plastpose og fraktet til det trygge, bevoktede området hvor de kan klekkes i fred. Det lukter plutselig intenst råttent, og vi ser konturene av en stor, oppblåst delfin som ligger og går i oppløsning litt lenger opp på stranda. Vi går i en stor bue rundt den. Tidevannet er på vei opp, og det er tungt å gå i den løse sanda øverst oppe ved skogkanten. Min følgesvenninne kjenner snart igjen konturene av stedet folk har kalt opp etter det såkalte Gulltreet, som er falt og råtnet for lenge siden. Det er mye som er råttent her, men jeg ser bare mørke skogkonturer mot en enda mørkere himmel.

Det er her vi skal snu og gå tilbake nordover, en annen patrulje dekker området foran oss. Vi må bare hvile litt, og setter oss ned på stamme som er kommet drivende. Myggen er der straks, stranda er stille. "En gang jeg satt slik kom det opp en skilpadde rett foran meg", sier Doña Tona. "Hun brydde seg ikke om meg, men krabbet målrettet opp til skogkanten og la 10 dusin med egg. Jeg samlet dem sammen og fraktet dem tilbake til klekkeriet. Men på kvelder som dette når det er så mange tyver ute med sykler, så hvisker jeg til skilpaddene og ber dem om å holde seg i havet og heller vente til i morgen, til månen står høyere og stranda er tom. Jeg tror de hører på meg!"

Og om de hører eller ikke så møter vi bare en eneste skilpadde den natta, hun legger åtte dusin egg og forsvinner raskt og nesten lydløst ut i havet igjen etter å ha dekket igjen hullet som nå er tomt. Eggene skal vi overvåke til de kanskje klekkes om rundt 45 dager. Og i mellomtiden fortsetter vi å gå, her mellom himmel og hav.

Para mientras - i mellomtiden...

2012-01-15T10:35:00.000-08:00

Det er utrolig hvor lenge mellomtid kan vare her. Vi kommer aldri lenger enn til mellomtiden, og den fylles sakte med å vente på bedre tider og bedre løsninger, eller mirakler. Som sjelden kommer helt hit. Så mellomtiden er vår tidsregning, det kommer ikke andre tider og midlertidige løsninger er som regel de eneste mulige. Man filer til en brukt, gammel pakning som egentlig er både lekk og for stor, men som kanskje, hvis vi er heldige, varer en stund til. Stunden kalles para mientras, eller mellomtiden, enn så lenge, tidsrommet før man kanskje får råd til å kjøpe en ny. Men alle vet at mellomtiden vil vare helt til neste midlertidige løsning må settes inn. Rusten, hullete bølgeblikk tettes med andre, litt mindre rustne biter, rester fra et annet tak. Det vil i hvertfall vare fram til neste regntid. En ødelagt shorts lappes igjen og igjen, til man får råd til å skaffe en ny. Lekke, gamle trebåter tettes med glassfiber, asfalt, mer eller mindre råtne trebiter og tøystykker, til de ser ut som et lappeteppe av materialer. Plastikkvegger holder verden ute og hjemmet inne. Para mientras.

Folk sender barn mellom husene med beskjeder, enn så lenge, til de får råd til å kjøpe nye kontantkort til mobilene sine. Innbydelser kommer på håndskrevne lapper, levert fra hånd til hånd ved porten, "bare så du husker det, inntil vi får kjøpt ordentlige kort". Men alle vet at nye innbydelser ikke vil komme, og ingen vil glemme denne dagen, selv om den er håndskrevet på en papirbit. For livet blir ikke mer håndfast enn det, her, og folk vet å holde fast i det som er. Livet og dets grunnlag kan blåses bort når som helst, veltes, viskes ut, av vind og vær, tapt jobb, sykdom og andre uforutsigbare hendelser. Men lever i en konstant mellomtid, fanget i nåtiden fordi framtiden er umulig å forutsi. Det er vanskelig å planlegge, umulig å spare og helt nødvendig å gjøre det beste ut av hver dag, som om den var den siste. Ikke forbi man nyter å leve i øyeblikket, men fordi nåtiden er umulig å slippe unna. Den tar deg igjen hele tiden og krever at du takler den som best du kan, og den holder deg opptatt slik at du slipper å tenke på morgendagen. Selv om du vet at den står klar med sine slag, like sikkert og nådeløst som tidevannets bevegelser. Framtidsdrømmer er en luksus. Her gjelder det bare å holde seg såvidt tørr på beina.

Kropper og kanter

2011-12-30T18:59:00.000-08:00

Det er ikke alltid lett å manøvrere kropper rundt i verden, verken for kvinner eller menn. Vi har dem alle sammen, men alle er ikke like bevisste på hvordan deres kroppers holdninger, posisjoner og bevegelser påvirker andres. Kropper er kantete, og de har en forside og en bakside med deler som ikke bør komme for nære andres. Hvis man da ikke allerede har en avtale med et annet, kjært menneske om at intimgrensene er åpnet, slik at deres to kropper tidvis kan bli én. Men utenforstående får ikke bryte disse grensene.

Skuldre, rygger og legger kan godt sneie borti andre tilsvarende deler på busser, fortau og andre trange steder, uten at tilnærmede og bortsneiede kropp føler seg fornærmet. Kroppens forside er mer komplisert, spesielt kjønnsorganer, mage og bryst. De kan gjemmes og beskyttes ved å krumme skuldre framover og innover, mot hjertet, og ved å krysse armer og bein, men de vil alltid være mykere og mer sårbare enn rygger og stive nakker. På trange busser gjelder det for kvinner her å stille seg sidelengs i forhold til de som står rundt henne, og med armene foran seg, så ingen mann kan klemme seg inntil rumpa hennes eller komme borti brystet hennes. Jeg tar nesten alltid taxi rundt i byen i stedet for de overfylte minibussene som kjører på kryss og tvers, og jeg kan derfor bruke kjole så mye jeg vil. Min venninne tar alltid bussen og går alltid i bukser, så ingen kan få sneket seg til å ta på henne. Hun opplever allikevel ofte at menn presser seg inntil henne med stive kjønnsorganer, som hun selv sier. Og hun får ikke kommet seg unna, det er ikke plass, det er for trangt, og den aktuelle mannen vil uansett mest sannsynlig bli heiet på snarere enn kastet av om hun ber ham flytte seg. Manndom vinner nesten alltid, og vi kan bare prøve å få stilt oss sidelengs.

På gata løser jeg dette problemet ved å se skrått ned når jeg går, følge med på beina og bevegelsene til de jeg møter og planlegge en rute utenom dem. Jeg går med krum nakke og stramme armer, som en beskyttende ramme rundt midten av kroppen min, der jeg er åpen og sårbar, og jeg bøyer hodet så jeg slipper å møte noens blikk. For de kan også stikke.

Men det finnes unntak, også her. Vi tok bussen nordover for en stund siden, og vi fikk sitteplass helt bakerst i bussen. Jeg satt nærmest midtgangen, og sjåføren fortsatte å fylle bussen opp helt til den var full av bøtter, mennesker og bagasje. Ved siden av meg stoppet et par med en liten gutt, og en eldre mann. Den lille familien fant seg raskt til rette på noen bøtter, de var nære og fortrolige og trengte ikke å tenke på hvilken vei de satt i forholdt til hverandre. Det endte med at hun lente ryggen mot hans bryst mens han holdt fast i veskene deres. Og et barn truer ingen. Den eldre mannen hadde større problemer. Han reiste alene, og var tydeligvis like bevisst på kroppen sin og dens kanter og bakdeler som Simen og jeg var. Vi to satt tett og trangt, med krumme rygger og beina krøllet og viklet sammen under setet foran så vi ikke skulle forstyrre plassen til de ved siden av oss. Den gamle gikk krumbøyd og med underlivet bøyd godt inn under seg, så det ikke skulle komme borti noen. Han gikk rundt seg selv flere ganger på den lille plassen han hadde fått tildelt i midtgangen, kastet nervøse blikk til høyre og venstre og satte seg til slutt forsiktig ned på ei bøtte med ryggen mot meg. Han satte seg med bøyd hode, lårene samlet og hendene i fanget, etter først å ha kasta et unnskyldende blikk bakover mot meg. Og der satt vi hele veien til Matagalpa, med avklarte grenser mellom oss og delt enighet om at kropper ikke alltid er så enkle å leve med.

Feliz Navidad!

2011-12-29T12:01:00.000-08:00

Jula kan være god selv om alt man får er karameller. Ungene i gata var i himmelen noen timer lille julaften, da årets juletrefest gikk av stabelen uten juletre, men med hele 28 piñatas! En etter en ble de fylte pappfigurene hengt opp og slått i stykker, så karamellene regnet over små, svette og støvete kropper. Noen av jentene hadde sin fineste, hviteste stas på, og fikk sine småsøsken til å stupe etter godteri for dem. Etterpå ble karamellpapirene strødd rundt i gata og på stranda som konfetti. Blandet med søppel, støv, skitt og sand lignet det fargerik snø, men da sola gikk ned ble alt svart og stille. Og julaften gikk stillere for seg. Noen var i julemesse i de forskjellige pinsemenighetene her nede, og mange var på jobb, enten på havet eller på hotellene. Vi andre var alene med tidevannet, mørket og hverandre.

Vi pynta terrassen med blinkende julelys og julekuler laget av de grønne, runde utvekstene på stammen til jícaro-treet, som hagen vår er full av. Hengt opp med stålråd under taket snurrer de rundt i den sandete vinden som små kloder, litt lysere grønne enn palmene og nesten i samme tone som havet om morgenen. Der i mørket ble de lyst opp av stjernene, skilpaddene fikk sløyfe på, sirissene akkompagnerte Elvis Presley og vi spiste og drakk i det beste selskap. En julaften kan fylles med så mangt, og noen kvelder er to det riktige tallet.

Kutransport og annen transport

2011-12-05T18:16:00.001-08:00

Bilen jeg satt i stoppet på rødt. Det gjorde også lastebilen i fila til høyre. Jeg satt trangt, varmt og klamt, sidemannen klemte meg opp mot døra og svetten limte meg fast til seteryggen. Fjærene i setet gnog meg i baken gjennom det manglende trekket. I forsetet satt en mamma med tre barn på fanget. To hylte, en gråt. Sjåføren svettet voldsomt, og hele bilen luktet liv og død. Men vi var ikke framme ennå, det var langt igjen å kjøre, stadig flere ble klemt inn og det var ikke jeg som skulle først av. Kollektivtaxi kan være en sann fryd, og du vet at du sitter i en slik når personen ved siden av deg klatrer opp i fanget ditt, legger veska si på knærne dine, lener albuen på hodet ditt og begynner å snakke skingrende høyt i telefonen. Og sjåføren stopper og tar på to menn og en hane til. I et slikt trangt øyeblikk stod vi der ved siden av hverandre, kuene og jeg, med bare et åpent vindu mellom oss. Vi så på hverandre, og sukket høyt.

Elskede utholdte

2011-12-04T07:53:00.000-08:00

Kjære Nicaragua,

nå har du gått for langt. Jeg holder deg ut nesten hver dag, og de dagene jeg ikke gjør det prøver jeg å se en annen vei, selv om det koster. For du tåler ikke mye kritikk før du rakner. Jeg er blitt vant til at du gjør mine netter vekselvis vulkanvarme og uutholdelig klamme, jeg tåler at dagene bytter på være brennende solhete, styrtende våte, ustyrtelig triste og overstrømmende glade. Eller ekstatiske på grensen til det latterlige. Og jeg holder forholdet vårt gående også de dagene da du ikke makter å nå noen av dine ytterpunkter, men blir liggende i senga utmattet, ulykkelig og svett, i påvente av enklere dager.

Som ikke kommer. Men nå har du krøpet under huden min på en ny og lite behagelig måte. Du har gått over en ny grense. Du vet at du allerede har meg fanget, du vet at jeg elsker deg, at jeg drømmer om deg når du er langt unna, så parasitter var vel ikke nødvendig? De biter meg i magen, de gjør meg kvalm, og de kom inn i meg via vannet ditt, kranvann gjort møkkete av kloakk og regn. Du blandet sammen møkkete og rent og har gjort meg syk. Til tross for at du nå burde vite hvordan jeg stadig strever med å skille dine møkkete og stygge sider fra de vakre, at jeg daglig koster, vasker og parfymerer deg slik at jeg får plass her jeg også. Du burde ha forstått at jeg ofte må myse på deg og anstrenge meg for å se deg fra din beste vinkel, slik at forelskelsen skal holde seg varm. For du er ikke akkurat pen, elskede, det er noe annet, noe mørkere, som holder meg fast. For det vakre blir kjedelig i lengden, det blender og bedøver og vil til slutt dø. Du biter og sårer, ler når jeg spør etter bedøvelse, du holder blodet rennende, blander det med salt og får det til å kjennes som om jeg ikke kan leve videre uten stadig påfyll av vondt, vanskelig, bittert og søtt.

Og jeg vil ha deg så nære som mulig, for du etterlater så store og rungende stille tomrom når du er langt unna. Jeg har måttet gå med på at forholdet vårt skal være fysisk og kroppslig, og at du av og til gir meg arr. Du tillater ikke at jeg stiller krav, men du kommer deg hver dag under klærne mine og får svetten til å renne. Saltet og sola brenner huden min, rakettene vekker meg om natta og alle de andre lydene får hjertet mitt til å slå for raskt. Før mørket ditt igjen legger seg som varm, tykk fløte rundt meg og får meg til å glemme alt. For du vet at jeg ikke kan si nei, da, i mørket, når sola er borte og stjernene lover meg alt. Da blir jeg med deg helt opp og helt ned, helt inn i mørket og ut igjen. Du har meg. Og så snur du ryggen til meg og sovner på et blunk, selv om jeg sier at jeg er redd for natten, mørket, lydene og søvnløsheten. Din stødige, uaffekterte og på grensen til likegyldige holdning til en verden som snurrer altfor fort og roper altfor høyt, alltid, går meg på nervene. Men når vulkanene våkner, når tårene renner, hjertet raser og noe er i ferd med å knuse, da er du der, da redder du meg. Alltid.

Men inn i magen min har jeg ikke gitt deg tillatelse til å krype. Det får være nok at du holder hjertet mitt fast, at du har brent deg inn i huden min. La resten av kroppen min være i fred, og la meg ikke bli lettere og tynnere enn jeg er nå, for da forsvinner jeg, da orker jeg deg ikke mer. Da vil jeg reise hjem og holde meg unna - helt til jeg begynner å savne følelsen av vondt og varmt, av svovel og sol, av å bli klemt hardt av dine dager, og av å bli sluppet løs hver natt.

Nina

Varm bakst, varm advent

2011-12-01T13:50:00.000-08:00

Jeg var invitert til nabofruen på søndagsbakst. Hun har født ni barn, ler høyest av alle, syr sine egne kjoler og skjørt på sin mors symaskin, og baker nå søndagskaker til hele landsbyen. Og hun syntes jeg burde lære å lage cosas del horno - gode saker fra ovnen. Ingrediensene var maismel, ferskost, surmelk, rismelk og hvitt sukker, samt brunt sukker til fyll. Alt ble stekt i en stor, vedfyrt steinovn i bakgården, på rustne, hullete stekebrett.

Og jeg kunne ikke noe for det, men mens papegøya kappsang med det syngende og blinkende juletreet, mens kakene nesten ble brent av ild og sol, mens sukkeret smeltet og ble knekk, mens fruen lo av mine klønete forsøk på å forme runde kaker - så savnet jeg et annet kjøkken i et kaldere land hvor de også har en svartovn, og hvor det i disse dager kanskje bakes kaker og lages julegodteri. Antropologer kan også få hjemlengsel, og jul her blir helt definitivt ikke det samme som hjemme. Men når vi bare får pynta palmene og skilpaddene med lys, bånd og glitter, når maiskakene er i hus og sola er gått ned, når vi to sitter der og er varme og salte og nære, så blir det nok jul allikevel. Tosom i den rettes selskap er man aldri aleine.

Juleselskapet vil foruten oss to bestå av havet, månen, stjernene og nabolagets mange to- og firbeinte vesener, og det vil vare helt til månen drar tidevannet ut og stjernene slutter å skinne, helt til papegøyen sover og skilpaddene har spist resten av de klissete, sursøte maiskakene. Da finner vi fram badetøy, og tidenes varmeste romjul kan begynne!

Om mat og mager

2011-11-26T13:11:00.000-08:00

Magene våre har vært vonde i det siste. Uansett hvor forsiktige vi prøver å være så blir resultatet flytende og smertefullt, og vi blir vekselvis sure, slappe og triste. Venner og kjente kommer stadig med interessant forslag til hvorfor maten gjør oss så dårlige. En venn mente nylig at vi kunne ha vært for skeptiske da vi spiste den middagen, slik at kroppen var blitt negativt innstilt og magen derfor ikke ville fordøye maten ordentlig. Og vi har jo dessuten så sensitive mager, vi som kommer utenifra. Sitronsaft og mineralvann hjelper, sier bestemor borte i hytta, det løser opp. Fisk rett fra mangrovene er bra, sier andre, det er kraftig og ren mat som vil rense magen helt og få deg til å sove. Fett er dårlig, det mener alle. Men te laget av blader fra tamarindtreet vil rense hele systemet, sier en nabo, legg dem i kaldt vann over natta og drikk brygget på tom mage om morgenen. Og du vil bli frisk. Ellers kan alle navnene på de mest kjente diarémedisinene utenat. De står på kassa i matbutikkene, lengst framme, der godteri bruker å stå hjemme. For med vann av varierende kvalitet, spesielt om vinteren, dårlig kosthold og begrenset hygiene både hjemme og ute er det ikke bare våre mager som blir vonde. Såpe koster penger, å varme opp vann koster penger, kjøleskap er det mange som ikke har, og sunn mat koster både her og der. Og bakteriene florerer. Jeg går stadig til krig med såpe og tabletter, men taper igjen og igjen. Så kanskje jeg skulle gå på slang i naboens tamarindtre i natt?

Antropologvarsel

2011-11-22T13:13:00.000-08:00

Antropologer kan være krevende å ha i hus, og de er nesten umulige å bli kvitt. Men de vil ikke koste deg mye, for slike skapninger kan leve lenge bare på kaffe, medmenneskelighet og historier.

Hvis det plutselig sitter en ny person på trammen din en morgen, en klønete og varm skapning som smiler barnlig ivrig, så kan det være et antrovesen. Hun vil mest sannsynlig ha prøvd å etterligne det aktuelle stedets klesstil og ha lært seg språket, men de skiller seg ofte ut ved hudfargen. For ikke å snakke om alle spørsmålene de stiller, og utakten de av og til både går og snakker i. For når man prøver så hardt å gli inn et sted synes det godt om man trår feil. Hvis denne rare personen ber seg selv inn på kaffe og blir sittende lengre enn lengst, som et uendelig oppkomme av intens nysgjerrighet og med notatblokk i lomma i stedet for kamera, kan du være ganske sikker på at du har fått en antropolog i hus. Og du blir ikke kvitt henne før alle historiene er fortalt, før du har åpnet alle dører, kott, tankebaner og tårekanaler, slik at antropologen kan titte inn i alle kroker, hjørner og skap i din verden. For hun vil vite alt.

Ofte vil hun også bli med deg ut på tur, på alle slags turer i all slags terreng, bare det er dit du skal den dagen. Hun følger deg, går i dine fotspor, studerer hvor du setter føttene, hvilke steder som framkaller minner, hvordan du finner fram i verden, hører på hva du mener om menneskene vi møter. Hun vil notere seg blikk, kroppspråk og bevegelser, og lage seg mentale kart over usynlige tråder mellom mennesker og ting. Og hun vil ha alt slags utstyr klart: Vulkaner, mangrover, nattlige strender, gjørmestier, skur av papp og bølgeblikk - hun har hodelykt, myggspray, joggesko og sekk. Og du kan bare glemme å gå fra henne, hun er svært utholdenede, har uendelig med tid og vil ofte overse tegn på at nok er nok. Hun vil følge etter litt til, helt fram dit hvor du skal, der du bor, der hvor dine innerste tanker lever. Hun vil gjøre nesten hva som helst for å få tilbringe tid med deg, natt som dag, og hun vil lære seg det som trengs; det være seg vedhogging, muslingsanking, surfing, maiskakebaking eller vokting av havskilpadder.

Noen få dager innimellom vil hun imidlertid ikke være å se. Da vil hun være inne hos seg selv, stille og innovervendt, opptatt med å finne igjen sitt eget vesen og sitt eget sinns grenser. For siden hun tilbringer dager, kvelder og netter som deltaker i andre fortellinger enn sine egne glemmer hun av og til hva hun selv er laget av. Og siden hun lever på fremmede steder og absorberer stadig nye inntrykk, fordi hun lukker inne i seg selv stadig nye bekjente og deres liv, blir det av og til liten plass til henne. Derfor gjemmer hun seg noen kvelder, alene i sitt eget selskap, i sine egne tanker. Og puster dypt i sin egen takt.

Men hun er snart tilbake, og det går mye kaffe. Livshistorier tar tid å fortelle, og ingen snakker i dybden hele dagen, hjerter tåler ikke det. Man må ta lange omveier innimellom, via sol, vind, vær og andre selvfølgeligheter, oppe på den lette, glatte overflaten. Der man kan puste og la blikket vandre målløst, innimellom dypdykk blant tunge minner og gamle tanker. Og antropologen har alltid god tid, hun blir sittende ved kjøkkenbordet lenge etter at siste kaffekopp er drukket og alle de andre har gått hjem. Hun lurer på hva som skjer når stillheten senker seg, når ettertankene begynner å strømme på, når konsentrasjonen glipper og nye, indre dører blir åpnet til både vakre og skumle steder. Dit inn hvor fellesskap oppstår, der hvor liv og lyst deles, mellom to som sliter seg igjennom de samme dagene, på det samme stedet. Dit vil hun. Og du vil fortelle, snakke fritt om det mørke og det lyse, fordi du vil merke at antropologen faktisk er interessert i å høre på deg. Hun lever av de utvungne, levende og kaotiske historiene, hun er konstant på utkikk etter alternative måter å takle verden på, og hun gråter alltid når hun må reise hjem.

Alternativ materialisme

2011-11-14T14:36:00.000-08:00

Dagene og kveldene her er også fulle av ting: Solstråler, garn, hunder, hengekøye, ødelagt båt, rustent oljefat, plastikkposer. Sand, søppel, palmetak. Innenfor veggen av plast og planker; et sprukkent, vinrødt plastikkbord, fire skakke stoler i forskjellige farger, et fuktig og flekkete familiebilde bak knust glass, i en ramme med slitt maling spikret opp på en ulakkert stolpe full av sopp. En sykkel, ei seng, et blomstrete laken, en gammel radio. Hullete, falmete klær til tørk på ei snor oppunder taket. Mugglukt, lukt fra søppelet på sandgulvet og fra fiskerestene i garnet, røyklukt som omslutter alt. Bruskorker, bruskasser, baljer med is og fisk, bøtter med vann. Et slitt trebord med plastboller i forskjellige størrelser oppå, fylt med maismel, tortilladeig, sukker, bønner, chiltoma, ris, chile. Ved siden av rustne kniver på ripete skjærefjøler. Sleiver og bestikk henger fra taket i en trekrok laget av en tørket mangroverot. De svaier i havbrisen over ei svartbrent, stor panne hvor tortilla etter tortilla stekes, hver dag. Over et fuktig, rykende bål. Det gløder fra klokka tre om morgenen til rundt åtte om kvelden, når dagen for disse tingene og deres eiere er over. Når både menneskene og deres ting er blitt litt mer slitte, ripete og slitne enn de var om morgenen, og sola går ned over alle sammen.

Mamma!

2011-11-12T12:28:00.000-08:00

Mammajobben må gjøres, og når man er liten er det ikke så viktig om det er den biologiske moren, tante, søster, bestemor eller en annen voksen kvinne med varme hender, men uten felles blod, som gjør den. Den lille gutten på bildet bor sammen med sin unge, biologiske mor, som nettopp fylte 15 år få dager før sin førstefødtes ettårsdag. I huset bor også hans bestemor, som tar seg av ham når moren er på jobb. Hun går ikke på skolen lenger. Men han har alt han trenger, foreløpig, og han kaller begge to for mamma. Det er lenge til han vil finne ut at ikke alle bor i hus med vegger av plastikk og papp, for i hans nabolag bor alle slik. Det er også svært vanlig å vokse opp uten menn i huset. Og nå har dessuten sommeren kommet.

Rosa oppdrar sin datters sønn som sin egen. Hun er i førtiårene og har selv har født sju barn, hvorav seks er i live. Datteren er i Costa Rica og jobber som hushjelp, og har vært der lenge nå. Gutten er tre år, og vokser opp med sin bestemor og hennes to yngste døtre på 13 og 18. Hun på 18 har også en sønn som nå er fire, og de to små fetterne forguder hverandre og sine respektive mødre. Mamma er lik omsorg, mat og trygghet, samt hender som er myke og strenge etter behov, og med den definisjonen kan man jo godt ha flere mødre i løpet av livet.

Men det er ikke alle familierelasjoner som er like oversiktelige. Mange tar til seg barn utenfor egen familie, via fadderskap, vennskap og andre bånd som knytter mennesker sammen her. Når par skilles blandes dessuten barneflokker, uten merkbare skiller mellom "dine og mine". De små må tas vare på, og de store fordeler dem seg i mellom. Veldig mange av våre små naboer vokser derfor opp hos gudfedre, naboer eller andre venner, og de flytter gjerne mellom forskjellige hushold alt etter som hvor pengene og maten måtte befinne seg. Og avhengig av hvem som er frisk og har oveskudd nok til å ha et ekstra, lite vesen i hus. Jeg beundrer disse mødrene og jobben de gjør. For, som Rosa pleier å si; "jeg orker ofte ikke, men han er jo så liten, og han trenger meg". Det er ikke lett, no es fácil, men det går. Bare man tar én dag om gangen. Og når de smiler er alt bra igjen, for en stund.

Valgdagen derpå

2011-11-07T10:40:00.000-08:00

Det gikk rolig for seg på stranda i går. Det kom nyheter om uroligheter i Managua, men i hytta til Doña Blanca var ingen urolige. Havet, båtmotorer og lyden av hender som klappet ut tortilladeig overdøvet valgdagsstillheten. Alle jeg snakket med sa at Daniel ville bli gjenvalgt, fordi han hadde "hjulpet folket så mye," med bølgeblikk, andre byggematerialer, mat, veier og arbeid. De aller fleste jeg møtte hadde et blått merke på tommelen etter å ha blitt stemplet og identifisert som velger. Den lokale skolen var gjort om til valglokale, og på søleveien dit gikk jeg forbi vaiende partiflagg i rødt og svart, sittende president Daniels fane, med fargene til Sandinistfronten for Nasjonal Frigjøring. De startet kampen for over 30 år siden, og mener det er grunn til å kjempe fremdeles. Man kan kalle ham et spøkelse eller en tidstyv, men det folk stemte på var byggmesteren. For det ser ut til at han har vunnet, de foreløpige resultatene tyder på at han fikk over 60 prosent av stemmene. Det vaier svarte og røde flagg over hele León i dag, og Daniels valgkampsang, med refrenget "Nicaragua vinner igjen" (som om Daniel er Nicaragua personifisert) på melodien til "Stay by me" spilles på hvert eneste hjørne. Og folk virker glade, snakker om folkets makt og folkets president!

Spørsmålet er om han egentlig er alles president. De to største avisene, La Prensa og El Nuevo Diario, med hver sine politiske farger, dekker begge valget på førstesiden i dag. La Prensa skriver "Verre enn fusk," og viser et bilde av funksjonærer som i følge bildeteksten forsøker å stjele valgurner. El Nuevo Diario er mer moderat, skriver at Daniel mest sannsynlig er den nye presidenten, og OEA, Organisasjonenn for Amerikanske Stater, slipper kun til med en liten kommentar inne i avisen om "begrenset tilgang for valgobservatører". Allerede i går ble det sådd tvil om valgprosessen og resultatet, og ordet demokrati kastes nå fram og tilbake. Valgkampsendingen på nasjonal TV i går het "Demokrati 2011," og mange synger i dag om folkets seier: "Over 60 prosent av stemmene er demokratisk!" Andre snakker om den ulovlige, udemokratiske endringen av Grunnloven, som før Daniel endra den uten avstemning i 2009 kun tillot en president å sitte i to perioder á fem år. Dette blir hans tredje. De samme personene raser over stemmer som er blitt borte, og de sier at mange ikke fikk stemt fordi de ikke hadde papirene sine i orden. Å skaffe seg identitetspapirer her kan være en tidkrevende og kostbar affære, og hvis man har flytta uten å registrere seg med ny adresse kan man ikke stemme på sitt nye bosted. Ei venninne av meg reiste derfor fem timer med buss og noen timer til fots hver vei på valgdagen, for å stemme i sin hjemby. Ikke alle har muligheten til det. Eller lyst. Flere uten stempel på tommelen sa at det ikke var noen vits i å stemme, fordi "Daniel ville ta alle stemmene uansett". Og mange innrømmer at motkandidatene uansett ikke var noe å satse på, at de ikke ønsker å jobbe for Nicaragua, men for seg selv.

En venn av meg var en av valgfunksjonærene på stranda i går. Han kjempet for FSLN under revolusjonen, fikk militær trening av Fidel i Santiago de Cuba, og stilte i går med FSLN-armbind og en lue det stod Cuba på. Selv om det er ulovlig å flagge partifarger på valgdagen. Og flere som hadde stemt tidlig på dagen i går fortalte meg at flere av valgfunksjonærene hadde sagt at de like gjerne kunne stenge valglokalene allerede, fordi det jo var klart hvem som ville vinne. De fleste av funksjonærene var fra FSLN, og El Nuevo Diario rapporterte i går om uregelmessigheter under forberedelsene til valget: Valgfunksjonærer skal godkjennes og fordeles rundt på forskjellige lokaliteter senest 10 dager før selve valgdagen, men flere av de andre partienes representanter fikk aldri sine papirer.

Det rapporteres også om at valgobservatører hadde blitt nektet adgang til til lokalene i går, og i Managua ble flere FSLN-funksjonærer tatt i å forfalske stemmesedler. I følge nasjonale nyhetssendinger. Vi venter fremdeles på de offisielle uttalelsene, men det virker klart at ordet demokrati kan bety så mangt, her, og at internasjonal fordømmelse av dette valget vil irritere massene og forsterke imaginære, forestilte skiller mellom "oss" og "dem," her og der, Vesten og resten. Flere land trakk sin støtte til Nicaragua etter uregelmessighetene under forrige valg, da Daniel ble "valgt", og flere forklarer dette med at Europa og USA (som oftest forkortet med "los gringos") er imperialistiske undertrykkere, at de vil kontrollere Nicaragua, og at de derfor fremdeles trenger en frihetskjemper som Daniel. Og slik fortsetter det svarte og røde hjulet å rulle. Det virker som om internasjonal fordømmelse får det til å rulle fortere, men det må være lov til å mene at valgfusk ikke er demokratisk.

Til Nicaragua, fra Nina

2011-11-04T09:40:00.000-07:00

Kjære Nicaragua

Jeg klarte akkurat å skrive ferdig det essayet, og nei, du får ikke ta på deg æren for at magen holdt på vannet den siste dagen. For jeg klarte meg mer på tross av enn ved hjelp av deg, denne gangen. (Og du vet det nok, selv om du prøvde å innynde deg med en storslagen solnedgang, sval vind, ildfluer, sirisser og kjapt internett den siste kvelden). Nå er jeg sliten. Men takk for all kaffen, og for de klokkeløse timene. Vi kom i mål. Min aller kjæreste ligger og sover nå, tynn og skranglete, men på bedringens vei. Takket være liberale apotekere, mine overtalelseskunster og dine fantastiske råvarer. Kyllingsuppe kokt på brystben med hvitløk, achiote (grønn, stormaget og klumpete grønnsak med magiske egenskaper), chiltoma (småsinna paprika), rødbeter og selleri ga ham fargen igjen. Så får vi se om natta di kan gjøre resten. Du er kjølig i kveld, og har yr i lufta. Kanskje får vi sove hele natta igjennom, og kanskje slipper vi å våkne svette og tørste i morra.

Jeg hører bare havet, her jeg ligger i hengekøya og prøver å huske hvorfor det ble deg. Og hvorfor jeg er her fremdeles (du er jo tross alt ikke like lett å like alltid...) Det var rent tilfeldig at det var her jeg havna etter endt utdannelse, så jeg beklager; du ble ikke valgt av meg, men for meg. Men da jeg først hadde landa og levd her en stund var det noe ved deg som ikke slapp taket i meg. Mørket, sola, lukta av skunk og hav? Og er det kanskje fuktigheten, varmen, tårene og saltet som klistrer oss til hverandre fremdeles? Eller din evne til alltid å minne meg på hvor jeg er, det at du aldri lar meg slappe helt av, men holder meg fast i din virkelighet. Som ikke alltid er pen. Men du tvinger meg til å se på deg, til å tåle deg, til å savne deg når jeg reiser. Du krever å få være ufullstendig, kaotisk, irrasjonell og håpefull, insisterer på at livet ikke er ryddig og lavmælt. Tål det eller reis. Du skjærer i sjela, røsker i magen, stikker meg i hjertet og lar meg aldri i fred. For det hjelper ikke å puste gjennom munnen og late som om luktene ikke er der, når de er så stinkende og gjennomtrengende som dine er i blant. Du danser overopphetet og nervøs på en tynn egg, uten sikkerhetsnett, har aldri noe i reserve, rekker det meste i siste liten. Eller utsetter det til dagen etter. Du satser alt alltid, vinner sjelden. Men du fortsetter, alltid høyere, varmere, ivrigere. Du skremmer meg, sliter meg ut, lar meg nesten i stikken, men rekker alltid akkurat å be om unnskylding før jeg gir deg opp, eller begynner å gråte. Og du gir lite rom for skuffelser. Det er vanskelig å forspise seg når man alltid er kvalm. Umulig å drømme seg bort når virkeligheten er så høylytt som din. Fallhøyden er liten, siden vi aldri rekker å klatre særlig høyt før du river oss ned igjen. Og gledene destod større, når utsiktene plutselig ser smertefrie ut. Som i kveld.

Du er som en dårlig, men ivrig og kjærlig elsker, som trykker på alle knappene på én gang, for hardt og for raskt, men som henter seg inn i siste liten med den perfekte berøringen. I kveld var det den kjølige vinden fra havet. Jeg tok av meg kjolen. Og hver natt ligger jeg der med blåmerker, såre muskler og riper i sjela, med blader og salte floker i håret, svett og sliten, og tenker at jeg aldri kan ha noen annen. Det må være varmen, mørket, månen, vulkanene. Alt slitet som gjør de få belønningene så store. Eller bare det at du aldri lar meg fryse.

Hilsen Nina

Til Nina, fra Nicaragua

2011-10-28T13:11:00.000-07:00

Kjære Nina

Jeg beklager at jeg ikke har vist meg fra min beste side i det siste. Jeg ser at både du og din kjære har blitt tynnere siden dere kom, kanskje 10 kilo lettere til sammen, og dere hadde jo ikke akkurat så mye å gå på. Man kan jo høre det skrangle i bein lange veier når dere to kommer gående! (Pass dere når dere trøster hverandre, så dere ikke skjærer dere på utstående kinnbein, harde ribbein og skarpe, smale hoftekammer). Og dere burde kanskje prøve å få litt sol på dere, innimellom regnskyllene, så hundene slipper å bli skremte av hvite ansiktene deres? Jeg beklager forresten også at studieforholdene ikke har vært de beste de siste par ukene; det kan ikke være så lett å lese og skrive i 35 fuktige, lumre varmegrader, med magekramper og kvalme om hverandre. Jeg klarer bare ikke å holde meg så ren om vinteren, med alt regnet. Alt renner over for meg, blandes og blir skittent, og dere får vondt i magen. All myggen gjør jo ikke saken bedre. Jeg er lei for det. Men jeg lover at sommeren er rett rundt hjørnet. Jeg er også lei meg for alt bråket. De sier at dere har et forbud mot fyrverkeri i deres land, og jeg har jo sett at du er spesielt skvetten. Jeg tror bare ikke det ville være så lurt å nekte mennene her å fyre av raketter i tide og utide, for dét vil bli et bråk uten like. Du vet jo at vi ikke er så gode på måtehold og mellomting her, det blir ofte enten altfor mye eller altfor lite.

Jeg har også hørt at bilene går stillere og renere i deres land. Vi har bare ikke råd til det her. Men jeg blir jo lei meg hver gang jeg ser at du hopper og skremmes når bussen starter opp og ruser avgårde. Når de kommer. De har vært veldig sene i det siste, og jeg har sett deg der du står ute i sol og regn og venter og venter. Jeg skulle så gjerne gitt deg et tak å vente under, men alle lekker. Og jeg skulle med stor glede ha gitt deg skygge, når sola brenner. Men den er for sterk for meg også. Den trykker alle til jorden, skyggeløst og nådeløst, når ikke regnet skyller alle inn under lekke tak. Men jeg håper du blir en stund til, vi har jo hatt det så fint sammen før?

Hilsen din venn, Nicaragua

Dagen jeg ble nicaraguaner

2011-10-27T12:06:00.000-07:00

Rett til venstre for porten vår, under et tak av sotete palmeblader holdt oppe av vegger bestående av flere mellomrom enn planker, står det en vedfyrt svartovn bestyrt av Doña Blanca. Ovnen blir våt på beina når høyvannet kommer inn, men den brenner trofast nesten døgnet rundt. Tortillas laget av mais er svært mange nicaraguaneres basismat, spist med litt stekt ost til frokost og ellers ved siden av ris og bønner. Og fruen på rundt 70 år (hun vet ikke helt akkurat hvor gammel hun er) steker til hele det lille lokalsamfunnet, morgen, middag og kveld. De første lager hun rundt klokken fire om morgenen, til fiskerne som skal ut og dra garn. Så går det jevnt gjennom hele dagen. Jeg har bodd her en stund nå, men først i dag kunne jeg klart høre lyden av hennes hender som klasket ut maisdeig til små, runde tortillas. Jeg har hørt den rytmiske, særegne klappingen fra hytta mange ganger før, men det har vært så mange andre lyder å bli vant til her at jeg ikke har klart å skille ut denne ene før nå. Så først i dag forbandt jeg den klart med lukten av fuktigsvart røyk, synet av den gulfete deigen og hennes kjappe og vante hender, dyppet raskt i vann mellom hver tortilla. Lyden fikk flere sanser å gå på. Og jeg ble sulten.

Regnet, elvene og barna

2011-10-25T13:34:00.000-07:00

Foto: La Prensa

Jeg traff på ei venninne i dag tidlig, som nettopp er kommet tilbake fra en ukes vinterferie på sin fars gård i nærheten av Estelí, rundt 15 mil nord-øst for León, oppover og innover i landet. En reise som vanligvis tar rundt tre timer med buss, og så to timer til fots, men tidsangivelser er upresise om dagen; det kommer helt an på regnet og veiene. Jeg spurte hvordan hun hadde hatt det, og hun svarte at jo, bra, men det hadde regnet så forferdelig hele uka, og hun hadde ligget våken flere netter i frykt for at både hus, veier og fjellsider skulle rase ut. Men barna var overraskende friske, sa hun, blant dem de hadde undersøkt var det få som hadde diaré og feber. De siste årenes hygienekampanjer og bistand i form av bygging av nye, tette utedoer i passe avstand fra hus og hjem hadde hjulpet.

Det viste seg at hun hadde brukt deler av ferien sin på å reise rundt i fjellregionen med to leger og en sykepleier, som uten lønn tilbød helsetjenester til alle dem som bodde langt unna sykehus og legekontorer. Det er ekstra behov for slike undersøkelser nå om vinteren, da regnet ofte fører til at kloakk flyter over, drikkevann forurenses og mager blir vonde. Så de reiste rundt til fots og til hest, fordi ingen av veiene ville tåle bilene de uansett ikke hadde. De hadde måttet felle trær for å kunne krysse flomstore elver, de hadde gått lange omveier på stier som var omgjort til små elver, og min venninne hadde kjøttsår på legger og hæler etter gummistøvlene hun hadde gått, sklidd, balansert og falt i gjørma med. Hun hadde også måttet utsette tilbaketuren til León med tre dager, til regnet ga seg litt og veien ble farbar igjen, slik at hun kunne gå de fire timene gjennom skogen og ned til hovedveien.

Jeg spurte om hun hadde fått møtt alle sine søsken og søskenbarn, som fremdeles bor der oppe. Og hun svarte at hun hadde besøkt alle bortsett fra en bror, som hadde en datter på fire år og en sønn på ti måneder. Man måtte krysse to elver for å komme seg til dem, broer fantes ikke og strømmen var for voldsom til at hun våget turen. Regnet isolerte dem. Så hun fikk vente til sommeren. Vi venter alle på sommeren nå.

(Dette innlegget er tilegnet min bestemor, som bryr seg inderlig om alle barn).

Vennmodighet

2011-10-23T12:29:00.000-07:00

I begynnelsen må man vente. Kjøkkendører blir raskt åpnet, kaffe settes på og man får sette seg ned. Den tiden det tar å drikke kaffen. Men det tar som oftest tid før man får bli lenge nok til at samtalene blir dypere, før man blir funnet verdig til og slippes helt inn i hjerter og sjeler, der mange av de viktige historiene bor og puster. Der mennesker snakker med hverandre, og ikke bare til hverandre. I mellomtiden må jeg vente, og jeg må være her, på de samme stedene og til de samme tidspunktene, så folk kan se meg, finne meg og oppsøke meg. Jeg må kunne regnes med, må gjøres til en del av stedet. Og jeg må være her så lenge at jeg ikke lenger blir assosiert med dem som bare kommer hit for en kort stund, krever mye og så reiser igjen. Vi må vente.

Som Den Lille Prinsen måtte vente på at reven skulle føle seg trygg. Den var ikke tam, men ville gjerne temmes. Så den leksjonerte Den Lille Prinsen om viktigheten av punktlighet, rutiner, tid og avstand. Han ba Prinsen om å komme tilbake til hiet hver ettermiddag på det samme tidspunktet, slik at reven kunne begynne å glede seg et par timer før han kom. For, som han sa, hvis Prinsen kom slengende på forskjellige tidspunkter hver dag, og kanskje uteble noen dager uten å gi beskjed om det, ville hver dag være lik, ingen dager ville være spesielle og ledige til fest og magi. Og han ville aldri ha noe å glede seg til, aldri ha helt fri. Det var også viktig, fortalte han, at Prinsen ikke kom helt bort til hiet med én gang, men satte seg ganske langt unna de første dagene, så reven akkurat kunne se ham, og av og til kaste raske, nysgjerrig blikk på ham fra øyenkroken. Så kunne Prinsen sette seg litt nærmere inngangen for hver dag, og reven ville etter hvert våge seg ut av hiet sitt og se nøyere på ham. Og til slutt ville de kunne bli venner og bety noe for hverandre, når avstanden var blitt kortet ned ved hjelp av disiplinert regelmessighet, punktlighet og en passe mengde tid.

Som Den Lille Prinsen er jeg kommet hit fra en annen planet, Norge, jeg er annerledes og spinkel og stiller rare spørsmål om livet her. Mine venner er begynt å komme ut av hiene sine, jeg får lov til å sitte ganske nærme dem, men jeg ser at de fremdeles av og til snur seg halvveis vekk og titter på meg fra øyenkroken. Å temme venner krever tålmodighet, punktlighet, selvoppofrelse og en felles etablering av faste, kjente rutiner. Og det tar tid. Det er godt jeg har mye av dét framover.

Byggmesteren

2011-10-20T12:36:00.000-07:00

Dette panoramaet møtte oss på et gatehjørne i Granada for ikke lenge siden. Det var omtrent 30 busser fulle av ungdommer, oppspilte, oppstilte og klare for sittende president Danial Ortegas valgkamptale. Flesteparten av bussene var vanlige kollektive busser som var blitt hentet ut av normal trafikk og satt i Ortegas tjeneste den dagen. Talen skulle holdes på en stor slette rett utafor Granada, i lokalsamfunnet Mombacho og like ved vulkanen med samme navn.

Natta før hadde jeg tilbrakt ved en mineralvarm lagune i et utdødd vulkankrater litt lenger nord, ved en lagune kalt Apoyo. På skyfrie dager kan man se Mombacho rage over kraterkanten som omgir lagunen, og den spesielle kvelden så det ut som om den sovende vulkanen hadde et utbrudd, for det hang et lavt, tett skydekke over den som kunne forveksles med svoveldamp. Jeg spurte innehaveren av hotellet om vulkanen faktisk hadde våknet, men hun bare lo og svarte at nei, det måtte i såfall være Ortegas fortropper som fikk det til å ryke der! Og koke gjorde det, dagen etter, da det som i de nasjonale nyhetene rett etterpå ble beskrevet som tusener på tusener av fans hyllet sitt parti, FSLN (Sandinistfronten for nasjonal frigjøring), og sin president. Som egentlig, i følge noen stemmer, stiller til valg ulovlig i år. Han fikk omgjort Grunnloven på en svært rask og ureglementert måte høsten 2009, for å kunne stille til gjenvalg på tross av at han nå egentlig har sittet ut sine to perioder. Allikevel er hans valgplakater de største og mest prangende langs veiene her om dagen, og gatestolper og trær er nymalte i partifargene rødt og svart så langt øyet kan se. Men han har også motstandere, både til venstre, høyre og i midten, samt allianser mellom disse, som ytrer sine slagord om demokrati fra mindre skrikende plakater.

Hva som vil skje valgdagen 6. november er vanskelig å si. Både fordi Nicaraguas politiske landskap er svært uoversiktelig, med raskt skiftende allianser bygd rundt få, sterke personer, som godt kan stille for den ene siden det ene året og en helt annet politisk retning det neste, og fordi mange mangler tillit til at politikerne skal kunne gjøre noen reell forskjell i deres liv. Men også fordi mange har dårlige minner fra siste valg, da Ortega ble gjenvalgt og det ble snakket høyt, men ikke høyt nok, om alvorlig valgfusk. Mange sier at det ikke er noen vits i å stemme, at stemmen deres uansett vil bli misbrukt. Noen sier at de vil stemme på de minste kandidatene, som egentlig ikke har noen sjanse til å vinne, fordi "alle de store uansett er korrupte". Kanskje sier de dette også fordi den typiske latinamerikanske heltehistorien handler om en liten mann som kriger mot større makter, og som ofte dør eller mislykkes i forsøket. For det viktigste er uansett å være i opposisjon, å være en kriger, å fortsette kampen. Mot hva er ikke alltid klart.

Daniels tale i Mombacho var en endeløs oppramsing av de materielle seirene og godene hans parti har brakt folket i det siste, som veier, vaksiner, skoler, hus og broer. Han nevnte en lang rekke lokalsamfunn ved navn, spesifiserte om de hadde fått veier av asfalt eller brostein, hvor mange jordeiendommer som var blitt delt ut til trengende der, hvor mange hus som var blitt bygget og med hvilke materialer. Og han gjentok gang på gang at dette var arbeid som allerede var gjort og ferdigstilt, ikke tomme løfter. En ung legevenn av meg måtte for eksempel nylig stå over helgefri, fordi Ortega bråbestemte seg for å vaksinere alle barn i hans distrikt. Og presidenten satte selv den første sprøyta. Bølgeblikk ble ofte nevnt, hver gang Daniel snakket om nye tak som hans folk hadde skaffet landets fattige. For ikke å glemme bøndene, las campesinas og los campesinos; han snakket og snakket i rosende vendinger om de som produserte Nicaraguas basismat, bønner, ris og mais. Og han talte videre om turisme som en ressurs, om "yankiene" som gjerne ville besøke landet de en gang forsøkte å okkupere. Men han hørtes sliten ut, ordene brant ikke. Det gjorde derimot hans kone, som er blitt nevnt som en alternativ presidentkandidat, og som holdt oppvarmingstalen. Hun snakket om frihet, hun ropte at fedrelandets frihet og selvstendighet konstant må forsvares, hun gjentok og gjentok at man må beskytte landegrensene og de nasjonale verdiene mot forskjellige ikke-definerte trusler.

Som om landet fremdeles var i krig, som om FSLN, født for revolusjon, fremdeles trengte våpen. Men så lenge det er overveldende mange som mangler rent vann, strøm, betong, plastikk, brostein, asfalt, bølgeblikk, vaksiner, jord, bønner, ris og mais så vil Daniel, selv en gammel kriger som fremdeles tituleres el comandante, være et nærliggende og logisk valg for mange. I større grad enn andre politikere som snakker om demokrati, drømmer og mål som ligger for langt inn i framtiden, som er for fjerne fra folks hverdagsliv. Dette kan kritiseres for å være en forenklende måte å se situasjonen på, og en tilsvarende forenklet spådom om valgresultatet. Men presidenten driver en svært jord- og behovsnær politikk, i et fysisk, praktisk språk folk forstår, og som gir dem drømmer de har råd til å drømme. Og ei plate bølgeblikk på taket kan være bedre enn mange løfter om demokrati i framtiden. Spesielt nå i regntiden.

Søplehistorier

2011-10-18T13:32:00.000-07:00

Det er mange måter man kan skille seg ut på. Hvor mye søppel man kaster er en slik måte. Vårt hushold har alltid mer avfall enn naboene, og her er ikke søppel så enkelt å ha med å gjøre som hjemme. Det synes, tyter utover, lukter, tiltrekker seg alle mulige insekter og dyr, og det blir ikke helt borte. Hjemme sorteres først søppelet i mange forskjellige kategorier, så kastes det i solide beholdere med lokk, der det ligger og gjør lite ut av seg til søppelbilen (eller renovasjonsarbeiderne) kommer og henter det, en dag du selv er på jobb. Bilen kommer stort sett alltid når den skal, den tar med seg alt og lar ingenting ligge igjen å råtne. De lave temperaturene størstedelen av året hindrer også uansett lukt. Og de sterke plastikkposene revner sjelden. Her lever søpla et annet liv. Du blir ikke kvitt den så lett, og den dør heller ikke like raskt og klinisk som hjemme, der den forsvinner luktløst og sporløst ut av våre liv når den hentes.

Søppelbilen skal i teorien komme hver onsdag og lørdag rundt klokka åtte om morgenen, men det hender ofte at den kommer bare én av disse dagene. Hvilken vet man aldri, og vi kan heller ikke sette ut søpla kvelden før, for da kan vi være sikre på at den ligger strødd utover hele gata og stranda morgenen etter. Det finnes ingen container, og de tynne plastikkposene bites lett i stykker av alle løshundene. Så vi står opp tidlig, tar en titt utafor porten, sjekker om naboen har vært borte med sitt søppel, om det står sekker, tønner eller åpne, sprukne plastikkdunker utafor de andre husene. Om alle de andre har satt ut sitt søppel satser vi på at de vet noe vi ikke vet om søppelbilen og dens mystiske ruter, og setter ut vårt også. Men ofte blir det stående der allikevel, og våre søplehistorier blir liggende halvtygde og spredd utover gata.

Og vi kaster mer enn de fleste her. Vi kjøper for eksempel vann, juice, melk, tørrvarer, hermetikk og annet med (mye) emballasje i butikken. Våre naboer drikker sin saft og juice fra små, blanke plastikkposer, som stort sett kastes rett på bakken når de er ferdige, og de kjøper også melken sin i poser. Matvarene de bruker kjøpes for det meste ferske, uten plastikk rundt. Vi kaster stort sett all emballasjen, siden vi ikke kan bruke dette til noe, og det ikke er noen (godt) organisert resirkulering her. Gamle vannflasker og hermetikkbokser kunne ha vært brukt til å oppbevare for eksempel matolje, saft, bønner, ris og matrester i; alle kjøkken jeg har besøkt her har et variert utvalg av mer eller mindre rustne og sprukne beholdere på hyllene, men vi har kjøpt forskjellige, tette plastikkbokser med lokk. Da vi prøvde å kaste et par store pappesker som våre nye vifter hadde vært i, kom det en nabo løpende og spurte om hun ikke kunne få dem. De holdt på å bygge et hus til en av hennes døtre, og vår papp ville kunne bli en fin vegg, sa hun. Så kom i hvert fall det (i våre øyne) avfallet til nytte.

Matrester er en annen historie. De fleste av våre naboer har enten hunder eller andre husdyr som kan spise opp det meste. Hvis det blir noe igjen. Vi har en katt (som hørte med til huset) som bare liker tørrfor (kjøpt på butikken, pakket i både plast- og pappembalasje). Og vi hadde en skilpadde, som kunne ha spist kylling- og fiskeskinn, men hun rømte. Så vi kaster det også, og det begynner å lukte med én gang, i 30 graders varme. Og varmere skal det bli. Enda verre er det med dopapir. Det må også kastes i søpla her, på grunn av svært trange og gamle avløpsrør, og også dette liker hundene å tygge på. Utover hele veien, ved bussholdeplassen. Mange av våre nærmeste naboer har utedoer, og som tørkepapir brukes gamle aviser, servietter og annet man kan finne. Dette kastes så ned i do, og trenger ikke og bæres ut til veien i mer eller mindre tette plastikkposer. Deres toaletter lukter til gjengjeld verre enn vårt når det regner som mest og alt flyter utover.

Den første gangen jeg så matrestene, dopapiret, kaffegruten, plastposene og de brukte hermetikkboksene våre ligge utover kom jeg meg svært fort på bussen, men det virka ikke som om noen andre la merke til alt søppelet. Det fargerike avfallet stakk meg i øynene, men for andre hadde det kanskje allerede begynt å gå i ett med veiens søle og sand, alle de falmete rosa og blå plastikkbitene, de gule potetgullposene, de rustrøde metallbitene og det våte, oppløste papiret. Våre søplehistorier er slik blitt en del av veien, og de forsvinner aldri helt, men vil fortsette å fortelle historier om oss, våre liv og vårt forbruk. Hvis de ikke bare tråkkes enda lenger ned i gjørma.

Strandet

2011-10-16T14:43:00.000-07:00

Hun kom opp på stranda her i dag tidlig, sliten eller syk, og ute av stand til å bevege seg tilbake til havet. Underveis har hun samlet mange av havets parasitter, og hun kan ha forvekslet plastikksøppel med maneter, deres hovedføde, og derfor blitt syk. Man vet ikke alt om skilpaddenes livssyklus, men de få som lever opp, omtrent én av 1000, kan bli svært gamle, og de beveger seg over enorme havområder. Fra de blir født og fram til de er mellom fem og 20 år, avhengig av type skilpadde, vet man ikke hvor de befinner seg, eller hvordan de beveger seg. I løpet av disse årene blir de imidlertid voksne og kjønnsmodne, og begynner så å vende tilbake til strendene der de ble født, i intervaller på mellom to og åtte år. Eggene ligger under sanda i circa 45 døgn, før de klekkes. Denne strandede skilpadda kan ha vært fanga i et garn og fått lungene fulle av vann, så de som fant henne la henne på skrå med hodet ned, for å se om hun fikk tømt seg. Fiskerne her får ofte skilpadder i garna om dagen, siden det er eggsesong og hunnene svømmer mot land for å grave sine reir. Ofte kan de reddes og sendes tilbake til havet. Ellers vet de fleste her at skilpaddekjøtt også er godt å spise.

Skilpaddene og eggene deres voktes godt, for det er mange som av forskjellige grunner stjeler eggene fra reirene og enten spiser dem selv eller selger dem. Og i det siste har frontene mellom de lokale miljøvernerne og eggtyvene - også lokale - tilspissa seg. De frivillige brigadistene har nå derfor fått følge av en væpna politimann, der de går på skift fram og tilbake langs stranda om natta, fra sola går ned til sola går opp. Det er stort sett da, i mørket, at skilpaddene kommer opp, men denne var ute av rute, døgnvill, strandvill. Nå går snart sola ned igjen, og hun ligger der enda, slapp og med halvlukkede øyne. La oss håpe at henne artsfeller vil ha bedre lykke i natt.

Med tilskuer

2011-10-15T11:56:00.000-07:00

Jeg er tilbake i Nicaragua, på steder jeg kjenner godt, men nå med en ny tilskuer som aldri har vært i denne verdensdelen før. Han ser både meg, menneskene, byen og skogen fra andre vinkler, med nye øyne og andre interesser. Så nå ser jeg for eksempel at det mangler pianoer her i de gamle husene. Det virker som om veggene savner de store, gamle og vakre instrumentene - eller møblene, som de kalles her - av tre og elfenben, som brukte å få dem til å synge. Og Stillehavet er blitt større, fordi min livspartner kjenner det svært godt fra den andre siden, og hans historier og gjensynstårer har påvirket meg.

Før hørte jeg ikke den manglende lyden av pianospill, mine omgivelser og nettverk kom til med utgangspunkt kun i mine ressurser og feil, og jeg så ofte bare mine egne versjoner av verden rundt meg. Jeg hadde mange å prate og diskutere med, men ingen som snakket mitt språk, ingen som var fra det samme stedet som meg. Nå blir dette bildet stadig kommentert og korrigert, utfordret og til tider endret. Vi er to om å tolke, to om å tiltrekke oss venner, ting og tang, og to par ører og øyne fanger opp mer støy, skrål og stillhet enn ett. Han hører andre toner og får høre andre historier fra menn og gutter enn jeg gjør, og hans byggetrang tiltrekker seg både trær, planker og verktøy, kommentarer, naboer og invitasjoner. Her om dagen ble vi leda til stedets gamle snekker, vi fant en mann med en slipemaskin, og vi oppdaga biter av velluktende, rødlig sedertre på steder vi ikke kunne ha funnet uten hjelp. Og vi holdt på å bli ført på ville veier, på jakt etter det som viste seg å kunne være ulovlige materialer.

Gate- og strandlangs beveger jeg meg annerledes; friere, mindre brydd av blikk og bråk. Men samtidig klar over at jeg blir sett av en som kjenner meg godt. Andre folk ser annerledes på meg også, jeg er blitt et helt menneske for mange nå, et menneske som beveger seg i par, som ikke er én og følgelig ensom, men to. Jeg har noen, er noens, og det gjør meg mer verdt og mer menneskelig. Et par er mindre truende enn en ensom reisende. Spesielt hvis hun er en kvinne. For livet skal ikke leves aleine, man har det best sammen, og alle vet hva en familie er for noe, hva det betyr. Selv om den er liten. De gjenkjenner det, smiler og slipper meg inn. Min venn åpner andre dører, som jeg ikke kunne ha åpnet selv. Og sammen har vi bevegelsesfrihet og trygghet nok til å utforske både det mørke, det lyse, det rare og det mytiske.

Salte netter

2011-10-09T20:19:00.000-07:00

Jeg satt ute på den overbygde terrassen, med bier i håret, maur i tastaturet, mygg i ørene, to krabber under bordet, firfisler på veggen bak meg og en katt mellom anklene. Med jord under neglene, grus mellom tærne, blader klistra fast til huden og svette rennende nedover ryggen. Huden min luktet av røyk fra naboens matbål, og smakte salt som havet. Den salte, fuktige og mørke lufta omsluttet alt, la seg over og rundt dyr og mennesker, over rygger og kinn, rant inn i lunger og hjerter. Vi var alle laget av vann og salt, der i natten, og i årene våre pumpet mørkegrønt blod. Havet speilet stjernene, og bølgene banket på porten vår, slo nesten inn over plenen. Inne var det jord i hjørnene, kakerlakker på alle mørke steder, fuktighet over alle flater, mørke flekker i taket. Og under kjøkkenbenken en skorpion. Det er sprikende, gapende sprekker mellom listene og taket, og hver morgen ligger det støv, skitt og annet over benker, gulv og stoler. Av og til stikker det følehorn og små bein ut av sprekkene, de beveger seg fort, for raskt. Men de blir aldri borte.

Jeg synes alle små og udefinerbare flekker, klumper og former ser animalske ut. Beveger de seg? Lever de, puster de? Kan det der være muselort? En liten bille? En klump leire fra taket? La den ligge, se om den blir borte av seg selv. Gjør den ikke det kan den tørkes bort. Om den ikke stikker eller biter, kravler eller piler.

En liten høretelefon som henger rundt halsen min blir plutselig en bille. Den er rund, liten,svart og blank, og beveger seg som jeg puster. Jeg skvetter.

Ut av mørket gløder med ett to par gule øyne. Katter? Strømledningen brenner plutselig av ildfluer. Lynene lyser opp horisonten. Regnet kommer, havet stiger. Grusen blir med inn i huset. Froskene sitter på hellene utenfor døra og titter ut på alt det våte. Som oss. Skilpadda strever med å holde hodet over regnvannet. Lynene lyser gang på gang opp havet og skogen, som virker større og større.

I taket over terrassen er det en stor bikube, mellom undertaket og det skrå overtaket. Vi kan ikke se det, biene kravler inn og ut av en liten sprekk. Men det kan være så stort at deres bol er det egentlige taket, at det er blitt en integrert del av huset, at det ikke kan fjernes uten å måtte ødelegge hele taket. Er biene kanskje husets rette innbyggere? Og maurene som kryper overalt kan en natt komme til å bære med seg hele huset. Kanskje deres tue er husets grunnmur, kanskje huset tilhører dem også.

Maurene vil sikkert ta med seg huset en dag, de kryr ut av alle sprekker, lister og hull, de er tusenvis, mange flere enn oss to. Og trærne rundt huset har røtter som ligner fingre, klør, de griper etter meg. Som mannen jeg møtte i skogen en dag, han som hadde jobbet hele livet sitt der i vannet mellom mangroverøttene, på jakt etter reker og kreps. Hendene hans var like krokete, brune og fuktige som mangroveskogen.

Hagen vår er heller ingen hage, den er en motvillig inngjerdet skog. Buskene ser olmt på meg. Jeg vet ikke hva de skjuler under bladene. Og det er vanskelig å vite hva som er søppel og ikke i denne hagen. Plastikk med sterke farger kaster jeg, men hva med biter som er brutt ned av vær og sol, med blasse farger og myke former, som nesten ikke synes under råtnende blader, gress og kvister, kan de få ligge? Blanke ting som reflekterer sola passer ikke inn. Men hva med gamle biter av en mur, rast ned og rasert av tidevann og sand, som ligger strødd rundt sammen med rustne, vridde biter av metallstenger, er det søppel? Og tørre, døde blader, rusk, beinbiter, værslitte, glatte glassbiter, er det kanskje natur?

Naboens skrik ligner gribbenes, da han skriker opp og jager dem fra båten de sitter på. Hele bukta lukter fisk, det henger fiskegarn fra trærne, og jeg går inn, legger meg under et tynt laken. Fullt klar over at veggene er fulle av hull, at ingen av vindussprossene er tette, og at maurene ikke sover. God natt.

Mens mørket falt

2011-10-05T12:35:00.000-07:00

Det er ikke så mange adspredelser her nede ved stranda. Havet, sola og sanda tar for mye oppmerksomhet, krever for mye energi, overdøver alt og alle og sliper oss ned. Vi må holde dem ut, disse våte og varme kreftene, både de som lever av havet, og vi som må leve her i sanda. Og sola. Så da det kom dansende to gigantonas her forrige kvelden fikk de raskt et stort, lite publikum. La gigantona, den gigantiske damen, er en dukke i naturlig størrelse båret av én person, og hun opptrer alltid sammen med to andre figurer, kalt el enano cabezón, som betyr dvergen med det store hodet, og el coplero, versemakeren. Desember er måneden hvor de vandrer rundt i gatene og konkurrerer om å være de beste, både når det gjelder kostyme, dans og vers.

Det øves hele vinteren, oppe i León er det flere dukkeverksteder, og det sies at dukkene hviler og sover i spesielle rom i fornemme hus hele sommeren. Legendene forteller at urbefolkningen lagde la gigantona som en karikatur av de stivpyntede, nedlatende spanske damene, og at de gjorde narr av henne ved å få henne til å danse etter sin egen musikk, son, mens versemakeren på stedet diktet opp kritiske, ironiske og spottende dikt på rim om kolonimakten og andre makter. Det er en legende som er høyst levende i flere tidligere kolonibyer her, og hun finner altså av og til veien ned til stranda. Men hun måtte danse fort, her utenfor porten vår, før mørket falt og regnet kom. Hun kom svingende rundt halv seks på kvelden, da sola allerede er halvveis nede, og ungene fikk en halvtimes underholdning med trommer, farger og dikt, før mørket og vinden slukte hele opptrinnet. Bare lyden av brenningene og lukten av matbål ble tilbake, som alle andre kvelder.

Alt man gjør for å passe inn

2011-10-04T15:27:00.000-07:00

Jeg er hvit, skranglete og skvetten, i motsetning til alle andre her. Og borgerlig konfirmert. Men jeg har forstått at svært mange av mine nye venner her er det de selv kaller evangeliske. De har blitt frelst relativt nylig, går til messe opptil fire kvelder i uken, og de verken drikker eller danser mer. Søndag ble vi invitert med på kveldens gudstjeneste, Simen og jeg. En venn sa han skulle synge, og vi kunne ikke si nei. Så vi trossa ørebetennelse og magevondt, og gikk. Med gummistøvler og hodelykt på sølete stier, nordover og østover. To kvartaler fikk jeg beskjed om, en avstandsbetegnelse det er lett å forholde seg til i en by, men her er det ikke så lett å se hvor den ene tomta slutter og den andre begynner, eller forskjellen på sti og grøft. Det er flere trær enn hus, mindre lys enn mørke, og mer søle enn vei. Hagene er like ville som skogen, rusten piggtråd har ikke temt dem. Flere av husene er laget av bølgeblikk, papp og ujevne plankebiter, dekket av svart plast. Mot regnet. Hvordan teller man kvartaler her? Ingen andre hadde lykt, så jeg slo av min. Det er dumt å skille seg ut, hvis man vil inn. Og vi kom fram, på jakt etter mennesker jeg ante kunne være viktige. Der inne var det mange tomme stoler, kveldens seremoni hadde ennå ikke startet. Vi satte oss langt bak, i nærheten av døra, usikre.

Det enkle, nakne kirkerommet fyltes sakte opp. Men fremdeles var halvparten av stolene ledige. På scenen stod bandet klart, og en ung mann i rød skjorte begynte å hylle herren. Amen sa menigheten. Gloria sa menigheten. ¡Jesús! ropte menigheten! Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Vi satt så stille vi kunne, ville ikke forstyrre. Mannen begynte å synge, svært falskt. Og svært høyt. Menigheten reiste seg og klappet. Vi reiste oss også, men fikk oss ikke til å klappe. Veksla blikk. En annen bekjent kom bort til meg, lurte på om jeg ikke syntes alt var godt og gledelig i kveld. Jeg svarte jo, alegre, fylt av glede! Jeg forstod at dette var nøkkelord, man skulle være glad i kirken. Så jeg smilte. Og savnet mitt stille, lille hus, hvor jeg kan puste i min egen takt, eie min egen kropp, styre min egen tid.

Volumet økte. Sangen gikk over i en annen, folket fortsatte å stå, og klappet mer og mer intenst. Noen holdt i stedet begge hendene i været, og bøyde hodene mot gulvet. Jeg så at det var et par eldre damer som hadde satt seg, og snek meg til å sette meg jeg også. Men vippet med foten i takt med musikken, for å ikke skille meg ut, som en annen saltstøtte. Simen satte seg ned ved siden av meg og klappet diskret, titta på de andre, på meg. Svetten rant, trommehinnene verket. Jeg fortsatte å vippe med foten, prøvde å synge med. Men så sa mannen der oppe at vi måtte stå alle sammen, for å ære "kongen av konger". Vi spratt opp, og ble stående. Klappet begge to, litt hardere. Så var det min venns tur. Han sang en ballade sammen med sin søster. Pastoren takket. Jeg stod, som de andre, klappet, som de andre. Men var allikevel håpløst utenfor det hele. Så kom et vitne opp på scenen, og begynte å snakke i rasende fart. Han gikk fram og tilbake, sa amen etter hver setning, som meningheten repeterte, høyt. Jeg hvisket amen, nervøst for meg selv.

Min venn kom og satte seg ved siden av oss. Spurte om jeg kjente Bibelen. Jeg sa jo, litt. Intensiteten økte, og jeg ville hjem. Men det var ikke mulig å komme seg ut uten å vekke oppsikt. Sirissene hørtes svakt fra mørket utenfor. Jeg spurte min venn om hvor lenge messen ville vare. Han sa rundt fire timer. Bare to timer hadde gått siden vi satte oss. Magesmertene som har plaget meg siden jeg kom hit for en måned siden tok til igjen. Alle andre klappa, sang, messet, var glade. Jeg følte meg ubekvem, blek og nervøs. Jeg smilte unnskyldende til min venn, og gikk forsiktig ut i natta, hjemover.

Beklager notatblokk, men av og til er verden bare litt for høylytt. Og forskere må også sove litt innimellom.

Tilbake i felt

2011-09-10T12:43:00.000-07:00

Jeg hadde helt glemt følelsen av å ikke forstå, av stadig å miste balansen, selv på hardt underlag, og av å ikke høre til. Av å være for hvit. Jeg hadde også glemt hvordan sola, varmen, brenningene, fuktigheten, kvalme og magekramper innvirker på kropp, tårekanaler, sinn og sjel. Og hvordan fullmånen med mystiske og nådeløse krefter trekker alt til seg her, både salt hav, salte tårer, lengsel og latter. For så å slippe alt løs igjen, på egen hånd i mørket. Søvnløse og svette timer i nattemørket, liggende på bølgenes, tidevannets, insektenes, døgnville haners og værets nåde, har også sine effekter på mine bevegelser, på min oppmerksomhet, på min væren i denne lille delen av verden. Jeg svimer og snubler rundt, halvveis blendet av sol og sand, varm, slapp og svimmel, faller ned på en og annen stol og stubbe i tide og utide, oftest i godt selskap, alltid ute av stand til å snu. Mennesker kan være som magneter, som månen er det. Og sammen med tidevannet, sola og regnet deler den inn døgnet her, er mine nye klokkeslett. Alle søker ly når sola går ned, når lynene nærmer seg og vinden snur, like før regnet faller tungt over oss. Vi døser av når mørket er blitt tett og varmen mindre, når froskene og duene stilner, men våkner igjen av tordenbrak og lyn midt på natten. Og blir liggende helt stille med bare et stråtak mellom oss og himmelen, mellom våre nakne kropper og regnet. Vi våkner tidlig, tidlig, når sirissene stopper å synge og sola finner oss på ny, gjennom sprekker og sprinkler. Og vi følger etter hundene midt på dagen, når både vannet og varmen er på det høyeste, og det eneste fornuftige stedet å være er i skyggen.

Når man kommer til et sted for å besøke det en kort periode, har man ikke intensjoner om å høre til. Og man blir heller ikke skuffet om man ikke slipper inn. Jeg vil drikke kaffe ved alle kjøkkenbord, men det finnes ingen snarveier blant mennesker. Man kan verken kjøpe seg gode samtaler, nære følelser eller tillit. Jeg må gå gradene, vise meg verdig, ledes fram til de rette personene, via uttallige, ofte endeløse omveier. Og det finnes ingen hvilesteder, jeg må være her, bare her, helt og fullt. Jeg kan ikke trekke meg, verken fra omgivelsene eller fra mine venner. For jeg har noen holdepunkter, noen veivisere. De står alltid klare til å ta meg i mot, men faller ofte selv. Da er det min tur, jeg må holde ut for flere. Men vi er alle merket av sol, salt og lite søvn. Noen har feber, flere glipper med øynene av andre grunner. Dagene våre smelter, salt limer alt sammen, klistrer hender og kinn til hverandre, og Stillehavet lar oss aldri i fred.

Treet i veggen

2011-09-03T16:23:00.000-07:00

Vi satt i en gammel hage i León, omgitt av en
mur. Den var laget av tørket leire på et bindeverk av trestokker, med et lag av delvis avskallet murpuss utenpå. Det så ut som om røtter holdt det hele sammen, som om veggen hadde et nettverk av grønne blodårer. Og man kunne lett tenke seg at det når som helst kunne begynne å vokse trær og blomster rett ut av veggen. Kaktusen på den andre siden kom krabbende over kanten og nedover på vår side. Lysegrønn mose krøp over hellene, under bordene, rundt føttene våre. Det fuktiggrønne halvmørket la seg på huden vår. Potteplantene hadde sprengt seg ut av pottene sine. Den fuktige lufta under det tette bladverket luktet intenst av våt jord, råtnende røtter, nye spirer og skog. Selv om vi var midt i byen. Solen skinte langt der oppe, men klarte ikke å trenge helt igjennom taket av trekroner. Vi fikk akkurat plass der inne hvis vi bøyde hodene under de våte bladene over oss. Og satt der som på grønn nåde, vel vitende om at vår tid snart kunne være ute.

Verdensarven og hverdagen

2011-09-01T16:48:00.000-07:00

Video: Nina Alnes Haslie

Katedralen i León ble nylig oppført på UNESCOs Verdensarvliste. Det betyr at den anses å være av universell verdi for menneskeheten, og at den skal bevares for ettertiden. Hun er tegnet av Diego José de Porres Esquivel fra Guatemala, ble påstartet i 1747 og bygd ferdig på slutten av 1800-tallet (http://whc.unesco.org/en/list/1236).

Dette vakre, forfalne, mektige og slitne bygget av stein ligger i dag omtrent midt i byen, i den østlige enden av det som kalles sentralparken, eller bare parken. Som var den den eneste. Og som egentlig er en stor, luftig og alltid livlig plass rikelig pynta med grønt. Ei bystue med grønt tak og hellelagt gulv, hvor det kokes, krangles, styres og selges det meste fra morgen til kveld. Og vel, man kan enten si at katedralen er hovedpersonen på denne scenen av hverdagsliv, og at det som er rundt henne burde fjernes eller endres for at hun skulle få bedre plass, synes bedre, eller kunne vernes mer effektivt. Alternativt kunne man tenke seg en glasskuppel over hele katedralen, som den Domkirkeruinene på Hamar kveles under.

Eller man kan se katedralen kun som en staselig, men også noe ufiks, gammelmodig, foreldet og tidsstridig kulisse for byliv og annet bråk. Jeg tror hun trives best slik, som kulisse. Ingen kan være evig relevante, evige hovedpersoner, evig viktige, et uendelig felles minnemateriale. Og hun vet nok at hun er for gammel til å være med i selskapene den nye, unge byen daglig holder. Hun er den gamle tanta i hjørnet som alle synes er søt, men som bare vrøvler og dagdrømmer om gamle dager, som ikke passer inn lenger. Men også gamle bygg trenger selskap, trenger mennesker for å kunne leve. Så hun står der, vestvendt og glad for å få være med, og låner villig ut vegger og skygger til slitne rygger. På dagtid er hun omgitt av marked, mas og andre menneskelige nødvendigheter, om natta er det bare gatehundene som lager liv rundt henne. Kanskje synker hun litt sammen da, føler seg stor, tung og gammel under stjernene, kanskje savner hun gamle venner, gamle lyder, andre tider. Kanskje tenker hun at hun skygger for noen, kanskje skammer hun seg litt over de mørke flekkene av fukt som skjemmer hennes en gang så hvite vegger. Eller hun håper at steinene som faller fra fasaden kan brukes i andre grunnmurer, til nye, små hjem. Slik at hun også i alderdommen kan gjøre nytte for seg.

I går kveld ble det avfyrt fyrverkeri rundt hele katedralen, så man nesten ikke kunne se tårnene for bare røyk, og klokkeren ringte med hovedklokka så den nesten falt ned. Uten hørselvern. Bygg skal brukes, og jeg håper framtidens konservatorer ikke stenger henne inne. Hun vil ikke kle piggtrådgjerder.

Kjære hus ved havet

2011-08-31T16:15:00.000-07:00

Vi møttes for første gang i går ettermiddag. Og du tenkte vel at vi var for hvite, for rene og for lette til sinns. Du lukta nok at vi bare hadde vært i landet noen dager, selv om vi allerede føler oss hjemme her. Vi er jo svette, varme og gatevante, kjenner de fleste lyder og lukter, vi sover rolig i det fuktige mørket som omgir oss alle her. Men vi er ikke laget av de samme materialene som du, og vi kommer ikke en dag til å falle sammen og forsvinne her, som du. Vi er bare på gjennomreise, med lette sekker, og trenger noen til å ta vare på oss en stund. Vil du huse oss, vær så snill?

Jeg gikk forsiktig i sanda og nærma meg sakte, for du så litt sjenert ut, der under alt det grønne. Skvatt du da du så oss? De fortalte meg at du hadde stått tom en stund, at bare katten, natta og bølgene hadde laget lyd i deg de siste månedene. Så det skulle jo bare mangle at ikke to fremmede gjorde deg litt urolig. Jeg kan bare beklage forstyrrelsen og min uvitenhet, for jeg vet ikke helt hvordan hus liker å bli vekket, her. I framtiden kan vi kanskje vekke deg med kaffe og pianospill?

Det var vanskelig å se deg fra havsiden, selv om det ikke kan ha vært mer enn 25 meter mellom deg og vannkanten, ved høyvann. Og du var ikke lettere å se om man kom gjennom den tunge porten og ned bakken fra baksiden. Du lente deg tungt mot hellingen bak deg, lurte under tette trekroner, med rustent tak og matte vegger. Du skar ingen i øynene, ingen blanke overflater reflekterte skarpe solstråler eller nysgjerrige blikk, veggene var matte, fuktige, flekkete, og du var helt tydelig ikke vant til å se folk. Du har vel hatt nok med katten, trærne og sola i det siste.

De fortalte oss at du skulle males, pyntes og ryddes før vi får flytte inn. Jeg håper de er varsomme, at du får puste gjennom de nye fargene, at du ikke vil føle deg uvel med dine nye klær, og at du vil tilgi oss dette inngrepet i ditt huslige forfall, i ditt materielle liv.

Jeg hadde litt av deg under neglene da vi gikk, etter å ha dratt hånda over de fuktige veggene dine. Og jeg gleder meg til å få nøkkelen til din dør. Sammen skal vi se tusen solnedganger. Kanskje få besøk av både dverger og beltedyr. Og diskutere hvor grensa mellom deg og den skogen egentlig går. Hvis du vil huse oss altså.

Farvel til huset i skogen

2011-08-28T08:02:00.000-07:00

Kjære hus der i skogen. Nå har vi reist, og jeg håper du ikke er altfor fornærma over vår hastige avskjed. Vi tømte deg på to dager, og sov bare én time under ditt tak den siste natta. Det var så mange glass som skulle heves, så mange fine ord som skulle sies. Og du trenger dessuten ikke å vite alt, alltid.

Jeg ble kjent med deg for et år siden, en varm kveld. Jeg var på gjennomreise, hadde ikke noe hjem, og din eneboer hadde invitert meg på kaffe ved kjøkkenbordet ditt. Det ble vin, det ble natt, og der ble jeg. Du tok pent imot mine ting og mitt vesen, skapene, gulvene og flatene dine hadde plass til enda en historie, takk for det!

Vi har ledd under taket ditt, og på verandaen. Jeg har sovnet på gulvet ditt, på gresset utenfor, i mørket på soverommet, med tankene oppe i treet utenfor. Det har vært kos, knull, kaffe og kalas i alle rom. Og et beltedyr. Stua har blitt bedanset rent ofte, det har vært spilt piano og trekkspill, sølt over alle flater, vasket igjen, du har blitt vekket av lys, venner, sprit og høye hæler, for så å falle til ro rundt oss to igjen. Jeg har overrasket deg ved å komme tilbake når jeg egentlig hadde glemt noe, da du var i ferd med å falle i søvn, alene, og ikke ville forstyrres. Jeg listet meg stille over gulvene da, engstelig for hva du kunne finne på.

Men skyggene som av og til glir over gulvet ditt har ikke skremt oss. Bortsett fra når det har vært mørkt og skyggene førte med seg knirk, banking og slåing i usynlige dører. Dine forrige beboere var eldre, de oppførte seg nok annerledes, gikk med stivere, mer forutsigbare skritt, overrasket deg ikke, og gestikulerte nok i alle fall ikke så mye som oss. Rommene dine ble kanskje brukt på andre måter. Jeg beklager at vi måtte skru hull i veggene dine for å få hengt opp hengekøya mi, men jeg har altså sovet svært godt der, dinglende på nåde i dine bjelker. Jeg hørte nok at du sukka oppgitt da, og at noen tråkka tungt og irritert der oppe på loftet, men du lot meg henge.

Og takk for at du tok vare på denne mannen min da han kom hjem, til slutt. Da han trengte vegger å henge gamle og nye minner på, og et bord hvor gamle merker minna ham på hvor han hadde vært, en gang. Men som også fortalte ham at det hadde klart seg fint alene, at ripene og merkene han laget fremdeles var der. At de ventet, kunne vendes tilbake til både i tanke og berøring, for minner lagres ikke alltid bare i ting, men også i flyktige, reisende sinn.

Jeg vasket gulvene dine ei uke før vi reiste, før noen møbler hadde blitt båret ut, og jeg syntes allerede at ekkoet var større, hulere. Det var nok en del av meg som hadde reist i forveien vestover, allerede i ferd med å forestille meg hjemmet mitt her borte, ved havet. Og du merket det nok, følte deg kanskje forrådt. For hus er levende vesener, de liker ikke å bli forlatt, de skaper seg ikke selv, men lever mest og best i godt selskap. Og du har måttet tåle noen av dem: Velkommen-hjem-fest, julekalas, januarfest, søndagskaffelering, bursdagsfeiring, avskjedsskåler, trekkspillaftener, en forlovelsesfest!

Det har kanskje vært noe av det jeg har likt best med deg; de åpne rommene, de store gulvene, den store plenen, og skogene, all plassen som venner kunne fylle, når vi ikke trengte den selv. Du har hatt rom for vårt ferske samboerskap. Kjøkkenbordet ble stedet for det første møtet, den første kaffekoppen, den første flaska med vin, de første tårene, den første diskusjonen. Kaffebesøkene, middagsselskapene. Og så frieriet. Der, ved det gamle, ripete bordet. Du rettet deg opp da, hus, og bordet smilte med alle smileripene sine.

Men nå er kaffeflekkene på kjøkkenet, på stuegulvet og nedover trappetrinnene vasket vekk. Jeg fant også utallige små frø fra bjørka utenfor kjøkkenvinduet. Hun insisterte jo alltid på å være en del av selskapet, så ikke meningen med å skille så skarpt mellom ute og inne. Det gjorde forresten ikke skogen bak huset heller, trærne og vesenene der banket stadig på soveromsvinduene. Men du holdt stand, for du vet nok at hus er svake vesener sammenliknet med skoger, at de vil overvelde og overta deg til slutt. Ei mørk natt, når menneskene dine er borte.

Ta nå godt vare på dine nye små og store beboere, oppfør deg pent, ikke la loftet knirke sånn om natta, og tenk på meg når vinteren kommer. For jeg tror skiene mine ble igjen et sted i deg. Spiste du dem?

Ordbilder på omveie

2011-06-11T10:54:00.000-07:00

Med ujevne mellomrom får jeg e-post fra ukjente avsendere, som ofte begynner med "amor" eller "amiga". Og jeg åpner dem alltid. Det er brev fra Cuba.

Det er svært få av mine venner der som har egne datamaskiner og e-postadresser, for ikke å snakke om nett hjemme, så ordene deres kommer derfor til meg via forskjellige omveier. De får låne adressene til venner, venners venner, turister og kollegaer. Det er mange nettkafeer i Trinidad de Cuba, byen der jeg gjorde feltarbeid i 2008, men de er dyre og forbeholdt turister. En dag for tre år siden ba en venn av meg om å få bli med inn på et slikt sted, så jeg kunne hjelpe ham med å skrive en e-post til hans søster i Europa. Han hadde aldri tatt i en datamaskin før, heller ikke skrevet på et tastatur, så han skulle diktere meg. Men han ble nektet adgang. Han var på feil sted og hadde feil hudfarge - i sitt eget land. Det endte med at han skrev ned brevet på papir, for at jeg kunne taste det inn og sende det. Slik var det da jeg bodde der, og den stadig lave brevfrekvensen tyder ikke på at det har endret seg

Den siste e-posten jeg sendte til en av mine venninner, hun kan hete Flora for anledningen, kom ikke fram fordi kontoret hun sist jobbet på stengte sine e-tjenester i vinter. Men i går fikk jeg en mail fra en ukjent mann - som viste seg å være hennes nye kjæreste. Og ordene var Floras. Hun skriver at hun bruker sandalene jeg ga henne fremdeles, i 2008, at de holder seg godt, at alt er bra, men at man må ta godt vare på tingene sine om dagen. "For det er ikke så lett å få tak i nye". Hun har sagt opp jobben på det kommunale kulturkontoret; hun kunne ikke leve på lønna de ga henne. De månedlige rasjonene med olje, ris, sukker og andre nødvendigheter holder bare en ukes tid for en vanlig familie, og en statlig lønn dekker ikke resten. Så nå jobber hun som så mange andre unge i turisme, og selger masseproduserte malerier i et galleri i Trinidads gamleby. Maleriene er fargerike og grove, malt kjapt og uten eleganse og forestiller enten trinne, afroamerikanske damer som røyker sigarer større enn noen der har råd til, hvite strender, pastellfargete hus, esler eller menn med stråhatt. Eller amerikanske biler. Hun selger det bildet av Cuba som mange liker å ta med seg hjemover, vestover og østover, vekk. På bildene smiles det. Mens Flora drømmer om å kunne reise til USA og Miami, hvor hennes far bor. Nå har Raúl (Castro) bestemt at også cubanere skal få lov til å forlate landet sitt som turister, noe som tidligere har vært forbudt uten spesielle invitasjoner og avtaler. Jeg skriver i brevet til Flora at jeg håper å kunne treffe henne utenfor hennes eget land en dag. Hvis ikke økonomien, arbeidsmarkedet og lønnsnivået på Cuba bedres er det egentlig lite håp for det. Men man må håpe allikevel. "Hay que vivir" - man må jo leve - ble det daglig sagt på trapper og gatehjørner da jeg bodde der.

Flora er forfatter og publiserer på et forlag som til tider har framstått som lite begeistret for Partiets politikk. Hun og jeg ble stadig holdt øye med på vår vei gjennom gatene da jeg bodde der i 2008. De lokale nabolagskomiteene så oss, hørte oss, vurderte oss. Hun hadde blitt avhørt flere ganger. Jeg ble selv innkalt til immigrasjonsmyndighetene en morgen. Noen hadde angitt meg. De syntes jeg stilte for mange spørsmål. Det var ikke plass til verken nysgjerrighet eller upassende kreativitet på Cuba.

Bestemoren hennes har det bra, skriver Flora, og hun lurer på når jeg kommer tilbake. Jeg lurer på om de har fått tettet taket over kjøkkenet, som lakk så veldig sist jeg var der og spiste. Storfamilien bor i et vakkert, over 300 år gammelt hus i Alameda, en sliten og slitt brosteinsbelagt gate som er minst like gammel som husene dens. Kjæresten til Flora studerer nord på Cuba og skriver nederst i mailen at han skal hjem til Trinidad førstkommende fredag, og at hvis jeg svarer før neste helg kan han skrive ut brevet mitt og ta det med tilbake til Flora. Så jeg planlegger å skrive ned det siste halve årets hendelser, med alle det spanske språkets muligheter for overdrivelser, talende underdrivelser, fargerike fordreininger og sensuelle undertoner. Det kan bli lenge til neste gang vi høres og skrives. Brevet jeg skal sende elektronisk vil bli printet ut der på dårlig papir, og det vil bli fuktig, støvete og krøllete av den lange bussreisen på dårlige veier, men hun vil ha noe å holde fast i når det kommer fram, endelig.

Både hun og jeg får slik hverandres ord gjennom forskjellige mellomledd, via omveier så og si, og jeg liker å tenke at disse menneskelige omveiene er små historier i seg selv. Venner som tar seg tid og bryderi med å få sendt et brev avgårde til noen langt unna som de kanskje aldri har møtt. I tillegg til konverteringen fra elektroniske tegn til blekk på papir, reisen på lange, humpete, støvete veier, fraktet av en venn med varme hender, og så endelig leveringen av et fysisk brev som veier litt i en hånd; alt dette legger en verdi til ordene. Det gjør også tidsrommet mellom brevene. Jeg vet aldri når de neste nyhetene kommer, eller hvor lang tid det tar før brevene våre vil komme fram. Så når jeg får ord derfra er jeg aldri helt sikker på når de egentlig er skrevet, og blir alltid sittende å lure på hvordan de har det, nå.

En annen venninne, Maria, jobber dag og natt for lav, statlig lønn og hadde en periode en egen, statlig e-postadresse som hun måtte på postkontoret for å bruke. Der hadde de maskiner til utlån, gratis, men køen var alltid så lang at hun måtte stå opp klokka seks om morgenen og stå i kø fra før sju for å få plass. Posten åpnet klokka ni. Sist Maria skrev til meg fikk jeg to e-poster rett etter hverandre. Den ene var sendt fra hennes statlige adresse (.cu), og var svært tam, ordfattig, generell og innholdsløs. Det sies at alle mailer som sendes og mottas over de statlige serverne leses og kontrolleres. Og hvis de inneholder noe som kan tolkes som regimefiendtlig rapporteres og stoppes de. Jeg svarte ikke på denne. Og ikke lenge etter fikk jeg en annen mail, sendt fra en spansk yahoo-adresse. Hun forklarte at en spansk turist hun hadde møtt hadde latt henne bruke den, og skrev at hun ikke hadde det noe godt om dagen. Lønna er lav, maten blir dyrere og dyrere og utvalget stadig dårligere. Moren hennes er syk, og det hjelper ikke at helsehjelp er gratis når det verken er medisiner eller hjelp å få. Hun lurte på når jeg kom tilbake, og avsluttet med at hun hver natt drømmer om å få reise vekk, hvor som helst, bare hun kan få se en annen del av verden, få slippe ut av landet hun er født i og som ikke har gitt henne mange muligheter så langt.

Og jeg vet ikke hva jeg skal svare. Jeg kan reise hvor jeg vil, men jeg vet ikke om jeg våger å reise tilbake. Jeg er redd for hva jeg vil finne. Selv om venninnene mine også skriver om hvor vakker byen deres er, om kjærlighet, framtid, håp, om fine øyeblikk, morsomme kvelder og planer. Hva som er på og mellom linjene, sant eller ikke, levd liv eller drømt liv, det må man leve deres virkelighet for å forstå. Men det er ikke sikkert at det heller ville gi noen klare svar. Livet er sjelden rettlinjet, og jeg mangler trening i å lese mellom cubanske linjer. Så jeg må nok tilbake, snart.

Livet. Nå.

2011-04-17T14:05:00.000-07:00

Livet er det som skjer når du er opptatt med å planlegge andre ting, sies det. Og dette er, slik jeg forstår det, en kritikk av at man ikke evner å være tilstrekkelig til stede der og da, her og nå, intenst levende, sansende og nytende i nåtiden, i (alle) øyeblikkene. At du ikke lever ordentlig (nå!) om du bruker for mye tid til å legge til rette for framtidige øyeblikk. Å tenke framover og bakover underordnes evnen til hastig, heftig, tankeløs og sanseløs sansning uten filter. La nåtiden komme inn og nyt den, husk bare å trekke pusten svært raskt før neste øyeblikk er der, så du ikke går glipp av det. For det kan kanskje bli ditt livs beste. Tenk bare ikke for lenge over det, etterpå, for nye potensielt fantastiske øyeblikk står stadig i kø og du må være klar.

Å levet i nået, å være intenst til stede i øyeblikket, tillegges stor verdi om dagen, her. Å reflektere, planlegge, analysere og vurdere nøye bør gjøres med måte, om du ikke vil falle ut av livet. Og pass deg for å opprette for mange vurderende og beskyttende filtere mellom deg og nåtiden, du kan risikere at du ikke forstår hva som foregikk før dagen etter. Selv om det av og til er den tiden det tar å forstå hva som egentlig hendte. Det tar tid å nå bunnen, for lang tid, og det er så mange overflater.

Flere andre steder tvinges man til å leve i nået hele tiden, man må takle livets uforutsigbarheter etterhvert som de kommer og har ikke råd til å glippe ut av den til tider ubehagelig reelle virkeligheten, ikke engang et lite minutt. Uten sosial stabilitet og økonomisk sikkerhet har man verken råd eller mulighet til å planlegge langt framover i tid, eller ubetinget tro på at man lever i morgen. Så man spiser nå, i dag og med én gang. Der er det en plage å være fanget av hverdagens mange nødvendigheter og til tider ubehagelige øyeblikk, uten mulighet til å drømme om i morgen. Nåtiden trenger seg på, er uunngåelig, merker deg, sliter deg ut, tvinger deg til å følge med. Her kan det være et slit å hele tiden måtte legge umulige timekabaler for å få dagene og drømmene framover til å gå opp, og nesten ikke ha tid til å se opp og rundt seg.

Det er visst vår om dagen. Vi misunner hverandres liv. Og jeg tror ikke vi vet hva vi ønsker oss.

Tinglige minner

2011-04-02T09:05:00.000-07:00

Hva gjør tingene våre når de er alene? Rommer mine ting en del av meg? Hadde noe av meg blitt borte hvis de hadde blitt ødelagt? Og dør de når de kastes?

Si meg hva du tar vare på, så skal jeg si deg hvem du er. Eller, hvis du ikke vil høre, så vil tingene dine fortelle deg det selv, nådeløst og med detaljerte, ofte glemte bilder. De vil i tillegg fortelle deg hvordan du en gang var, hvem du egentlig ville bli, og hvorfor du i stedet er blitt den du nå er. Dere valgte hverandre, en gang, du adopterte disse tingene, de adopterte deg, og nå blir dere vanskelig kvitt hverandre. For i tingene du har levd med ligger de lagret, alle hendelsene, personene, tankene og minnene som har formet deg underveis.

Jeg landa på et nytt sted for ikke lenge siden, i et nytt hus, og er akkurat ferdig med å flytte inn alle sakene mine. Mange av dem har ligget mer eller mindre pent pakket ned i en kjeller i mange år nå, mens jeg har reist rundt og blitt voksen. De har bare såvidt sett lys når jeg har vært der nede som snarest og lett etter noe, før jeg hastet videre med lett bagasje. Disse tingene skulle nå ikke bare ut i verden igjen og flytte inn i et nytt hus, de skulle også blandes med andre ting som har sine historier og minner inngravert, fra et annet liv. Ville de passe sammen, ville de like hverandre? (Foreløpig ser det ut til at de trives riktig godt sammen, selv om mine ting nok snakker høyere og mer enn hans).

Og jeg tror ikke jeg bekymrer meg for å bli avslørt, avkledd og utlevert av tingene mine uten grunn. Å ha gamle småsaker, bøker, brev, papirer, klær, album og andre gjenstander liggende i esker og skap er som å ha livet ditt lagret i tilfeldige objekter, usortert og på feil bokstav, kun etter assosiasjon, slik at de rareste minner plutselig henger sammen og følger etter hverandre i rare, rotete rekker, med tårer, ettertanke, forbauselse, overraskelser, sorg og kjærlighet om hverandre. Det er som å ha livet ditt formet og fanget i bruksgjenstander og skrevet inn i tøy, metall, tre, keramikk, porselen, papir og støv. Mest støv, og riper, skår, flekker og krøller.

Som krøllete kjoler bærer i seg minner om hvem de danset med, og gamle, slitte ullgensere husker hvorfor du var kald, den natten, og hvem som ikke ville varme deg. Glemte smykker sladrer om hvem du pynta deg for, hullete strømpebukser minner deg på hvor du falt. Skakke skohæler husker feiltrinn, dansetrinn og eventyr på sølete stier, slitt brostein og varm asfalt. I Spania, den gangen. Bøker har flekker etter tårer, kaffe og vin. Og notater i margen. Et hjerte? Håndskrevne lapper og brev minner om gamle venner, glemte tanker, språk du elsket og førsteutkastet til drømmer du en gang drømte. Og du kan ha glemt å rydde ut av en gammel veske, hvis innhold - en notatblokk, en penn, en mascara, et bilde, en billett og et par hansker - kan sette deg mange år tilbake i tid, til akkurat den kvelden. Var det i Roma?

Halvt istykkerrevne bilder får deg til å vurdere igjen om du kan kaste dem, og gamle album kan romme de rareste gjensyn. Gamle, slitte sekker og kofferter husker hvem du flytta fra, hvem som henta deg og hvem du dro til, og hvilke vulkaner du besteg etterpå. Fordi du hadde blitt så mye lettere. Flekkete duker og tallerkener med riper i minner om middager, taler og lange netter, mens kopper og glass med skår i husker frokosten formiddagen etterpå. Som om det skulle ha vært i går.

Har du snakket med tingene dine i det siste?

Fremdeles underveis

2011-03-24T14:59:00.000-07:00

Hvordan sier man farvel til en by? Jeg reiser fra León i dag, om en time, og tror jeg bare setter meg ned. Her, ved det kjente, vante bordet. Med en kopp kaffe i hånda, et skittent lag gatestøv på huden, sol i øynene, bybråk på øret og hjemlengsel i magen. For nå lengter jeg både østover og tilbake hit, samtidig.

Setningene over skrev jeg på Café Rosita, i sentrum av León. Jeg følte meg ikke hjemme der lenger. Det var tidlig på ettermiddagen, i desember, og jeg skulle straks reise. Det så ut til å skulle bli en fin dag, uten meg. Alle tingene, bøkene og klærne jeg hadde levd med og vært glad i var enten gitt bort, kastet eller pakket ned, nøkkelen var allerede noen andres og byen snakket ikke til meg lenger. Jeg hadde snublet i gatene hele morgenen, halvveis ute av verden. Bylandskapet virket endret, ikke lenger kjent. Mobilen var gitt bort, numrene og kontaktpunktene sletta, jeg stod på kanten og holdt på å falle ned og ut av byen. Jeg skulle reise, hjemme var snart et annet sted, men da, i mellomtiden, var jeg hjemløs. León var den samme som den alltid hadde vært, men da var den ikke lenger min hjemby, den hadde sagt farvel og adiós til meg uten at jeg hørte det. Kanskje den hvisket det mens jeg sov, hastig, før sola stod opp. Jeg tror ikke hun var trist, den gamle byen. For den siste morgenen leda gatene meg østover og vekk, folk så bort, dørene var stengt og kaffen ble kald.

Nå er jeg hjemme, i det nye huset, og har varm kaffe foran meg, kald skog rundt meg og stipend. Hjemreisen gikk som vanlig altfor raskt, hodet hang ikke med i flyets fart over havet. Men kroppen ville hjem, noen ventet, og det gikk lett å lande denne gangen. Så fort jeg kjente den rene, tørre og kalde lufta mot ansiktet var jeg helt framme. Og måtte gå tre ganger rundt bagasjebåndet før jeg turte å gå ut i verden, denne verdenen, hvor jeg fremdeles er underveis. Hjemmet vårt har ikke fire faste vegger, og vi er av og til i andre tidssoner for å besøke gamle spøkelser, minner og venner. Vi må ofte finne fram adaptere for å kunne bruke kaffekvern, Mac og andre nødvendigheter, kjøpt andre steder i verden, trengt her, nå, ved vårt kjøkkenbord. Vi snubler stadig i ord fra tre verdensdeler, vi blander uttrykk, blendes, skremmes og fryser, og vi skal snart reise igjen, tilbake vestover. Og jeg tror vi bare tar med oss hver vår adapter, så vi kan koble oss på de verdenene vi kommer til. Samt solbriller, til de dagene omgivelsene blir for skarpe.

"Kroppen din er din egen, og ingen har rett til å ta på den"

2010-12-04T13:26:00.000-08:00

Machismo. Mucho macho. Machomenn. Vi bruker disse ordene, men hva ligger bak dem? Det handler blant annet om blikk og bevegelse, om definisjonsmakt og avmakt. Hvem er den aktive, den seende, hvem blir sett på og ned på, og hvem kan bevege seg fritt? Det er snakk om måten menn i Latin-Amerika ser på, tenker om og behandler kvinner på. Et fantastisk komplekst tema; vi snakker om mange millioner mennesker, og man kan vanskelig si noe generelt sant om alle disse mennene. Annet enn at utøvd machismo er et problem for kanskje like mange millioner kvinner i denne regionen. Og ikke bare her.

”Vær forsiktig, machismo dreper,” står det på plakaten. Men hva skjer før det kommer så langt, lurer jeg på? Hvilke mange små, hverdagslige handlinger skaper og gjenskaper menns makt over oss? Hvordan og hvorfor lærer mange gutter at de kan misbruke jenter, og at dette aller mest sannsynlig ikke vil få konsekvenser? Hvorfor lærer ikke jentene at deres kropp er deres egen? Hva betyr machismo på bakken? Og jeg vil si at det ikke bare er fysiske overgrep som er overgrep; blikk kan gjøre like vondt. Min nakke er stiv nesten hver gang jeg kommer inn fra gata her, etter at jeg har gått med blikket vendt skrått nedover hele dagen. For det er ikke alle blikk jeg ønsker å møte, her. Og spesielt ikke blikkene til små gutter som går sammen med sine fedre og oppfordres til å se på meg, stirre meg opp og ned, rope etter meg, begjære meg som om jeg var fritt vilt, ikke et menneske, men et kjønn laget etter deres smak og til deres bruk.

Jeg har foreløpig bare empiri og erfaring fra to land i denne regionen, Cuba og Nicaragua. Cuba var ille. Nicaragua har vært litt bedre, men ikke mye. I begge land har jeg utført løpetesten. Den er ikke spesielt vitenskapelig, men sier noe om forholdet mellom hunkjønn og hankjønn på disse to stedene, og mellom meg og mennene jeg møter her. I begge land har jeg hatt på meg omtrent det samme antrekket, løpetights til midt på leggen, treningstopp og t-skjorte. På Cuba løp jeg mellom seks og sju om morgenen på grusveier rundt en mindre by, i Nicaragua løper jeg ofte på stranda rundt ni på morgenen, når det er lavvann. På Cuba ville jeg i løpet av tre kvarter få slibrige kommentarer og røntgenblikk slengt etter meg og over meg minst hvert femte minutt, og på visse strekninger hver femte meter. Jeg løp to til tre ganger i uka, og minst én gang i uka møtte jeg også en eller flere blottere. Mennene så, stirret, kledde av meg med blikket, og jeg kunne ikke annet enn å løpe mellom dem, forbi dem, fra dem. Jeg var fanget. Som deres underholdningsobjekt. Hver gang jeg prøvde å stoppe og svare ble jeg hånet, ledd av, ikke forstått, misforstått. Kommentarene ble bare verre. Deres selvbilde og machoego vokste, fordi jeg viste dem oppmerksomhet. Deres kjønnslige verdensbilde ble bekreftet: Menn ser, kvinner ser ned. Det var ikke hver uke jeg orket å løpe.

I Nicaragua blir jeg også glant på, men flere ser vekk, framover, på andre ting. Og kommentarene er ikke så vulgære, så direkte, så krenkende, for det meste. Noen heier bare. Her løper jeg også mellom tre kvarter og en time, rundt to ganger i uka, og jeg har nå på over ett år bare sett to blottere, og på noen løpeturer har jeg ikke fått en eneste kommentar. Hva betyr dette? Mine løpeturer er små møter mellom meg og noen menn. De holder ikke som basis for noen teori om generell diskriminering. Men de sier noe om forholdet mellom menns blikk og lyst og kvinners kropper, her. Da jeg bodde i Oslo løp jeg ofte langs Akerselva. Der var jeg usynlig, på en god og trygg måte. Jeg var en løper, ikke først og fremst ei jente. Machismo begynner med og holdes ved like gjennom ideen om at kvinner først og fremst er et svakere kjønn som menn har disposisjonsrett over. Hver dag. Når som helst.

Men dette er ikke bare et latinamerikansk fenomen. Jeg har også bodd i lengre perioder i både Spania og Italia, og ble nesten daglig behandlet på samme måte der. Som et kjønn. Som noe man kunne gjøre omtrent hva man ville med. I Sør-Italia løste jeg det ved å aldri bevege meg rundt uten en av mine tre vertsbrødre. På Cuba ble jeg adoptert av et salsaorkester på 16 mann, slik at jeg til enhver tid hadde anstand. Så lenge jeg ble sett på som deres eiendom ble jeg i hvert fall ikke plaget av andre. Og det er ikke dumt å ha 16 dansepartnere. Men av og til har jenter lyst til å danse alene. Eller gå alene til skolen, til jobben, på besøk. Eller bare være i fred. Hva da?

Jeg bor nå i et land hvor avisene kaller omfanget av seksuell vold mot svært unge jenter et nasjonalt problem. Voldtekter og misbruk av mindreårige har vært et stort tema i de største avisene her den siste tiden, og i lederen i El Nuevo Diario ble denne ukulturen nylig satt i sammenheng med andre krefter - og mangel på krefter - i det nicaraguanske samfunnet, som et mangelfullt utviklet demokrati, svak politisk styring, fattigdom, korrupsjon og maktesløshet. Og machismo, altså en tanke om at menn har ubestridt makt i kraft av sitt kjønn. En nylig utgitt rapport fra Amnesty med tittelen "Listen to their voices and act. Stop the rape and sexual abuse of girls in Nicaragua" belyser også dette forferdelige - og i Nicaragua tabubelagte - temaet. Tallene for anmeldte ovegrep er urovekkende høye, og spesielt urovekkende siden man vet at underrapportering er et stort problem. Med landets nye, kvinnelige politisjef er dette temaet imidlertid satt ettertrykkelig på dagsorden, og jeg ser stadig nye plakater rundt om i gatene i León hvor det innkalles til møter og oppfordres til aksjon. Tvers over gata rett utafor døra mi henger det nå en svær banner hvor det står at "Vi krever å få være i fred, både i gata, i hjemmet og i senga". Undertegnet "Kvinnegruppa i León".

Amnesty har gjort intervjuer med både ofre, politikere, helsepersonell og andre engasjerte over en treårsperiode, mellom 2008 og 2010, og oppgir blant annet fraværende seksualundervisning i skolene, et svakt rettsvesen som ikke makter å straffe seksualforbrytere, mangelfull informasjon om hvordan man går fram for å anmelde vold og voldtekt, sviktende tillit til at systemet faktisk kan hjelpe, utstrakt fattigdom samt skam og tabuer rundt temaet sex som årsaker til at disse ovegrepene får fortsette. Her kan altså kvinner og jenter med stor sannsynlighet møter overgripere både på politistasjonen, på sykehuset og i rettsapparatet. Machismo finnes ikke bare mellom personer, men også på institusjonelt nivå. Regjeringen svikter ved at jentene verken får beskyttelse, oppreisning eller hjelp etter at ovegrep er begått. Og medmennesker svikter ved at seksuelt misbrukte jenter i mange tilfeller blir stigmatisert og frosset ut av fellesskapet. Spesielt tenåringsjenter er utsatt for mistro og beskyldninger. Ei ung jente fra hovedstaden forteller i rapporten at hun ble misbrukt jevnlig av sin far som liten, noe som endte i graviditet da hun var 14. Dette kom politiet for øre, mest sannsynlig via naboprat, og da de kom hjem til dem ble faren etter sigende så fortvilet at han forsøkte å ta sitt eget liv med gift, etter å ha tryglet henne om tilgivelse for det han hadde gjort mot henne. Han døde kort etter på sykehus, og jenta selv ble syndebukken. Hun forteller at alle kritiserte henne; både venner, naboer og lærere beskyldte henne for å ligget med sin egen far for å lure ham vekk fra moren, og brødrene anklaget henne for å ha tatt fra dem faren deres, og jaget henne fra deres felles hjem. Flere andre jenter og kvinner forteller lignende historier.

Mannen, hans rett til å tilfredsstille sitt begjær og hans attraktivitet var og forble ubestridt, kvinnens universelle synd og skyld likeså, forsvart og viderført av mennesker som nok kunne ønske at alt var annerledes, men som ikke kan, orker, vil eller tør å gjøre noe med det. Maktesløshet, stillhet, uvitenhet og redsel kan lamme den sterkeste vilje.

Det er et problem, kanskje det største problemet, at jenter ikke har lært det ei ung jente på 15 fra Managua sier i overskriften, nemlig at våre kropper er våre egne, og at ingen har rett til å ta på dem. En stefar har ikke rett på noen unge kropper selv om han har gjort familiens økonomi bedre, slik at alle kan spise seg mette hver dag. Mange unge jenters verste fiende her er nemlig en ny stefar, eller en onkel, bror, far eller fetter, og skammen og stillheten forbundet med slike ovegrep fører til at voldtekter sjelden oppdages før jentene blir gravide. Og selv da skjules gjerne volden for omverdenen. Jentene trues av overgriperen til å tie, og denne overdøvende stillheten gjør enda mer skade. Jentene får ikke kunnskap nok verken om sin egen kropp eller om sine rettigheter, og med dette landets strenge abortlov - en av verdens strengeste og unnfanget etter en avtale mellom dagens president og Den katolske kirke - har jentene heller ikke rett på abort, selv om deres liv skulle stå i fare. Og det vil det ofte gjøre, når barn på 10 år blir tvunget til å bære fram og føde barn.

Det er også et problem at mange gutter på 10 år her ikke ser noe galt i å klype meg i rumpa, ta meg på puppene eller eller ta tak mellom beina mine, på åpen gate. (Hva som skjer bak alle de vakre fasadene i León vet jeg ikke om jeg tåler å vite). Det er et problem at faren og vennene deres heier. Og det er et problem at gutter her ikke ser ut til å ha alternative rollemodeller. Slik lærer unge gutter at jenters kropper er deres rettmessige leketøy, og jenter lærer at gutter har lov til å gjøre dem vondt. Og de lærer ikke at de har rett til å si i fra og til å få hjelp hvis noen skulle forbryte seg mot dem.

Dette kvinne- og mannssynet sitter fast i vegger, tak, sinn, minner, meninger og kropper her, det er innvevd og innlært i måtene å være og tenke på, og det bør og kan erstattes. Det har vært slik lenge, historiens tunge ukultur veier fremdeles tungt, men dagens unge jenter og gutter kan gjøre det bedre, de fortjener noe bedre. For dette holder ikke, det er rett og slett ikke bra nok. For noen.

Rullende selskaper

2010-11-26T13:41:00.000-08:00

Når de færreste har egen bil fraktes de rareste og de viktigste ting med taxi, og like etter soloppgang er for eksempel tidspunktet for ferske bakevarer. Da er brødet varmt og trenger skyss til markedene, så selgerskene har sine avtaler med forskjellige sjåførvenner som svinger innom og tar både varene og damene med seg. Bagasjerommet fylles opp av ferskt brød, og baksetet av trøtte, trinne markedsdamer på vei til jobb. Og hvis du er heldig skal dere samme vei.

Av og til kan du også få selskap i bilen av alt fra høner og griser til sveiseapparater, sementblandere, bord, sofaer, madrasser og overdådige kaker, og jeg hatt de mest fantastiske turer rundt i denne byen. Konseptet er fastpris og kollektive drosjer, og sjåførens jobb er å sy sammen folk, ruter og bestemmelsessteder så alle blir fornøyde og kommer seg fram og hjem. Du er sjelden alene i bilen, og regelen er at den som hopper inn først blir kjørt til sitt bestemmelsessted først - hvis det da ikke står et menneske på neste gatehjørne som også trenger skyss, og som bor bare en liten omvei unna der den første skal av. Da hender det at du blir kjørt en ekstra sving, fordi det passet seg slik. Og det hender også ofte at sjåføren bare kjører videre når han hører hvor du skal, fordi det ikke passer inn med ruta til de som allerede sitter i bilen. "Nei, vi skal ikke samme vei!" er svaret da. Hvis bilen stopper i det hele tatt, av og til peker bare sjåføren ut himmelretningen med hånden ut av vinduet, og hvis det ikke stemmer med hvor du skal rister du bare på hodet, eller sier nei med hånden. Og må vente på neste bil, som aldri er langt unna.

Et par timer etter soloppgang, når morgentrafikken virkelig er i gang, må du vite på hvilket hjørne du bør stå for å komme deg raskest mulig fram. Nesten alle bilene kjører østover da, fulle av arbeidsfolk, mot stasjonen og bussene til hovedstaden, så hvis du skal sørover må du stå på riktig hjørne av riktige enveiskjørte gate for å komme deg avgårde i ønsket retning, med færrest mulig omveier. Men av og til er omveiene den egentlige turen. Som da jeg ble kjørende rundt i en halvtime selv om turen hjem den dagen bare hadde tatt fem minutter, hadde vi kjørt rett fram. Sjåføren var en eldgammel mann, og han sang så vakkert. Og han hadde mye å fortelle. Så da ble jeg sittende der i forsetet og kjøre noen ekstra kvartaler, slik at damene i baksetet slapp å svinge innom min gate og jeg fikk pratet litt. Jeg fortalte ham også at vi i mitt land bare har private taxier, hvor man stort sett bare tar med en person eller ett selskap av gangen. "Stopper de ikke for å ta opp flere når det er ledig plass engang?" spurte han forbauset. Nei, sa jeg, folk vil fram raskt. "Det var da ikke noe hyggelig", svarte han stille. En annen gang ble jeg engasjert i et flyttelass. En ung familie skulle flytte, og jeg ble bedt om å hjelpe til med å stable tingene inn i bilen. Vi skulle jo samme vei! Og for ikke lenge siden havnet jeg i en diskusjon om religion med sjåføren og hans sidekamerat, og siden diskusjonen ikke var avsluttet da vi nærmet oss mitt hus ble jeg med en runde ekstra, til paret som satt ved siden av meg var trygt hjemme og sjåføren og jeg ble hjertelig enige om at vi var uenige. Taxisjåførene blir slik godt kjent med både byen og dens folk, og jeg har hørt om både elskere og elskerinner som på vei til sine utkårede er blitt avslørt av nysgjerrige sjåfører.

Svært ofte har sjåførene med seg en kamerat, kjæreste eller slektning i forsetet, som turselskap. Jeg kjenner en mann som bruker å kjøre rundt med moren sin en times tid hver dag, "fordi hun liker å kjøre bil og dessuten trenger å lufte seg litt!". Og jeg har en ung venn som ofte har kjæresten sin ved siden av seg, "fordi hun ikke stoler på meg" (noe hun nok gjør rett i, flere av mine sjåførvenner bruker bilene sine til svært så private besøk). Flere andre har med venner og venninner rett og slett "fordi det er kjedelig å snakke med seg selv". Så da blir det ofte selskapelig i bilen, det kan faktisk bli rene selskapene, hvis ordene og musikken får flyte. For ikke lenge siden datt jeg inn i et baksete hvor det allerede satt en liten familie på tre, og i forsetet huserte en eldre mann som tydeligvis var sjåførens venn. På radioen begynte Luis Enrique å synge "Yo no sé mañana" ("Jeg kjenner ikke morgendagen", landeplage nummer én), og før nærmeste kryss var det allsang. I dag ble jeg tilbudt en unge. Sjåføren mente jeg så svært ung ut, og lurte på om jeg hadde barn. Det har jeg jo ikke, måtte jeg innrømme, og passasjeren i forsetet tilbød meg straks en av sine. Han hadde åtte. Men damen som satt ved siden av meg med et spebarn på armen mente at det ikke hadde noen hast. "De er ganske slitsomme, bare vent litt til du" var hennes kontante beskjed. Og så adiooos, da jeg gikk av. Ha en god dag, lille hvite! Og her forrige dagen ble jeg nesten kasta ut av en bil fordi jeg på spørsmål om jeg likte presidenten svarte at jeg var usikker. Jeg burde visst bedre, for setetrekkene var svarte og røde, som er partiets farger. Men jeg ble kjørt helt fram, aller nådigst, fordi "du er turist, du forstår jo ikke hva som egentlig skjer her". Og det gjør jeg nok ikke.

Disse bilene blir altså små, mobile og personlige rom, i skranglete bevegelse gjennom støv og varme. De brukes både til private ærender og i jobbsammenheng, og kan i løpet av en dag og en natt være både skoletransport, sykebil, varebil, turbil og vanlig taxi, slik vi kjenner dem. Og de brukes også som hotellrom, hvis lidenskapen blir for stor og privatliv hjemme er en mangelvare. De er ofte dekorert i politiske farger, har alt fra kors og madonnafigurer til julepynt og familiebilder hengende i speilene, og sjåførene gjør slik bilene til utvidete stuer hvor praten kan flyte fritt mens de navigerer rundt hull, forbi hunder, barn, høner og syklister, stadig speidende etter vinkende armer, etter folk på samme vei.

Fra der teateret Gonzalez en gang lå, to kvartaler mot vest

2010-11-24T08:47:00.000-08:00

Adresser i Nicaragua er ikke som andre adresser. De krever lokalkunnskap, historisk kunnskap, fantasi, tålmodighet og en annen måte å være i verden og byer på enn når man har bare gatenavn og nummer å forholde seg til. Adressene her er sjelden helt presise, de har utallige referansepunkter, de er flyktige og de kan tilpasses personer. Husene har ikke nummer, avstand angis i varas (en gammel spansk måleenhet som tilsvarer circa 0.8 meter) eller kvartaler, og trær, solen, mennesker og antatt felles minner er noen av retningsgiverne.

Her for ikke lenge siden var jeg i en ny by og måtte spørre en mann i hvilken retning vest lå - fordi adressen jeg hadde fått oppgitt var "fra barneparken på hjørnet, tre kvartaler mot vest" - hvorpå han så bestyrta på meg og sa: "Men lille frøken, vet du ikke hvor i verden du er?" Altså hvordan jeg stod i forhold til himmelretningene. Som jeg vanligvis ikke vet, må jeg innrømme, da de normalt ikke er relevante retningsbeskrivelser for meg. I León har jeg derimot oversikt. Jeg bor for eksempel ved siden av restaurant Mediterráneo, men det er ikke alle som vet hvor den ligger, spesielt ikke blant de eldre, så da bor jeg fra Poetenes park, som egentlig heter Parque Ruben Darío etter landets nasjonalpoet, to og et halvt kvartal mot nord. Eller fra kirken La Merced, et kvartal mot nord og et mot vest. Tidligere bodde jeg rett overfor apoteket Afrodita, som stort sett alle visste hvor var (etter sigende fordi de der ikke var så nøye med om du hadde resept eller ikke). Alternativt fra skolen La Salle, et og et halvt kvartal mot vest, eller nedover - fordi solen jo går ned i vest. Jeg holdt på å bli kjørt i feil retning for ikke lenge siden, i en annen by. Adressen var "fra rundkjøringen ved kjøpesenteret Metrocentro i Managua, tre kvartaler mot øst", men siden jeg sa øst og ikke oppover (mot dit solen går opp) forstod ikke sjåføren hva jeg mente. Mine venner i León, som bor i eller i nærheten av sentrum og regner seg som byfolk, sa senere i en litt nedlatende tone at denne sjåføren "måtte være fra landet". For Managua er en by med mange innflyttere fra mer landlige strøk, som er vant til å orientere seg etter sola.

Personer kan også være gode stedsreferanser. Som fra der Doña Ana bor, et kvartal mot nord. Eller fra der hun tykke bodde, 30 varas mot innsjøen - for døde personer kan også være referanser, og adresser kan være spøkelsesadresser. Flere adresser tar nemlig utgangspunkt i hvor blant annet museer, teatre og butikker tidligere lå, som "fra der Marías matbutikk brukte å ligge, et halvt kvartal mot katedralen". Et vennepar utenbysfra som jeg nylig hadde invitert til León fikk problemer da de skulle finne fram til møtestedet. De første personene de spurte ba dem kjøre to kvartaler vest for der teatret González en gang lå. Men de visste jo ikke hvor det teateret hadde stått. Neste veiviser sa at stedet de søkte lå 20 varas vest for kirken San Juan de Dios. Som de heller ikke visste hvor var. Men da en person sa at huset de skulle til lå et halvt kvartal vest for restauranten Barbaro fant de fram. Der hadde de spist tidligere. Gaten vi skulle møtes i har ikke navn, og huset hvor foredraget skulle være har ikke nummer. Så da må adressen plasseres på andre måter, og man får litt lokalkunnskap på kjøpet.

I hovedstaden Managua har også flere adresser politisk og personlig ladete betydninger. Byen ble nesten helt ødelagt i et jordskjelv 23. desember 1972, og har siden da ikke blitt bygget opp igjen på noen systematisk eller helhetlig måte. Dette har mange årsaker, men fattigdom og ustabile og svake politiske regimer med sterke egeninteresser har satt sine kaotiske og destruktive spor, som Rodgers argumenterer for i "A symptom called Managua" fra 2008. Freeman (2010) skriver under overskriften "From the little tree, half a block toward the lake (...)" at byen konstant har endret seg under føttene på de som har prøvd å skape seg liv og mening der de siste 60 årene, og at en av metodene for å ta tilbake kontrollen over bylandskapet og de hjemlige minnene på er å bruke det han kaller populærgeografi for å uttrykke symbolsk misnøye med politikkens og byens tilstand. Det vil si å snakke i romlige, gatlige termer, å bruke et muntlig språk som orienterer deg fysisk rundt i gatene, utenfor politiske og kartlige koordinater. Og gjerne med doble betydninger.

Etter jordskjelvet i 1972 ble store deler av utenlandshjelpen solgt av daværende diktator Somozas sønn, Tacho, og managuanerne kalte pronto varehuset hvor disse ressursene ble fordelt fra for "Tachos supermarked". Og blodbanken faren hans startet, hvor fattige nicaraguanere fikk betalt snaue fem dollar for en halv liter blod ble hetende "Vampyrenes hus". Etter revolusjonen og sandinistenes seier i 1979 fikk den ødelagte byen en ny revolusjonær geografi. Gamle statuer ble revet, flyplassen, andre plasser og flere gater fikk nye navn. Jeg tok nylig taxi til flyplassen, som før revolusjonen het Las Mercedes Internasjonale flyplass, døpt av general Somoza etter Leóns skytshelgen. Sandinistene kalte den deretter Augusto C. Sandinos Internasjonale flyplass, etter generalen som startet opprøret mot somocistenes langvarige diktatur. Sjåføren så bare på kofferten min og spurte: "Skal du til flyplassen?" Enkelt og greit, undertittel ikke nødvendig.

Kjære veier har også mange navn, og en av Managuas hovedgater har skiftet navn fire ganger i nyere historie, fra Bypass, via Pista de la Resistencia (Motstandsveien, etter Revolusjonen) og Pista de la Municipalidad (Bykommuneveien), til Pista Juan Pablo II (etter pavens besøk). Men jeg hører at folk fremdeles bruker Bypass, som er det veien faktisk gjør - å lede utenom. En annen arena for navnekamp har vært Revolusjonsplassen, omdøpt av de seirende sandinistene før påfølgende president Alemán ga plassen tilbake sitt gamle navn - Republikkens plass. Men denne offisielle navneleken har liten betydning for hvordan folk orienterer seg i byen sin. Gateskilt finnes ikke, heller ingen byplan, og da Bykommuneveien ble til Pista Juan Pablo II skjedde dette bare på papiret, i et offisielt dokument ingen andre enn politikerne så. Kanskje ble det også nevnt i en avisnotis og på nye turistkart, men folk fortsatte å kalle veien det de alltid hadde kalt den.

De populære referansepunktene her er historiske, folkelige og personlige, og adressene er gjerne folkets svar på store sosio-stedlige endringer i bylandskapet som er blitt påtvunget dem av mektige aktører som politikere og naturen. Ved å beholde gamle navn i stedet for å ta til seg nye regjeringers stadige omdøpninger av gamle plasser, gater og steder beholder man egne byhistoriske minner og viser motstand mot nye politiske retninger. Det var og er en folkelig måte å motstå elitens makt på, og en måte å ordne, systematisere og forstå et bylandskap som framstod kaotisk og i rask endring. Befolkningen holdt gatene fast i sine gamle navn, eller de ga nye steder og monumenter sarkastiske kallenavn. En av de nyere rundkjøringene i Managua heter for eksempel offisielt Santo Domingo, og har en stor statue i midten som forestiller en helgen med armene i været, ikke ulik Rio de Janeiros landemerke. Men siden området statuen står i er preget av høy kriminalitet har folket der døpt den "Cristo manos arriba", eller "Kristus, hendene i været!"

Kinoer, barer og restauranter er populære referansepunkter på disse folkelige kartene, i tillegg til broer, offentlige bygninger, parker, rundkjøringer, veikryss og husene til kjente personer. Og adressene er gitt med utgangspunkt i at folk skal gå dit, de er gående ruter, beskrevet utifra en fotgjengers synspunkt. Og det er upresise adresser som ofte krever at du spør en lokalkjent person for å finne riktig dør. Et halvt kvartal er for eksempel sjelden en nøyaktig stedsbeskrivelse, men når du har funnet riktig kvartal kan man spørre, og da helst etter personen du skal besøke. Og kan få til svar: "Å ja, det er den grønne døra, til høyre for den røde bilen der". Å finne fram oppmuntrer til interaksjon, muntlighet og aktiv leting. Og til slutt kjenner du også ethvert bymerke.

Et annet fenomen er spøkelsesadresser, etter for eksempel folk, bygninger og trær som en gang var. Den mest kjente spøkelsesreferansen i Managua er "El arbolito" - det lille treet. Dette treet er nå et ganske stort tre (Freeman 2010: 355), og dets naboer er usikker på dets historie. Men det sies på fortauene der i strøket at det opprinnelige treet ble plantet på 50-tallet, og at det tidlig på 70-tallet ble fjernet fordi det var blitt en hindring for trafikken. Så på 70- og 80-tallet het adressene "fra der det lille treet brukte å stå..." I 1992 plantet den daværende og omstridte borgermesteren et nytt tre, men innbyggerne nektet først å referere til dette treet i sine adresser, da de mente at plantingen av det nye treet var et ufint politisk ran av tidligere populærkultur. Nå er treet igjen et viktig og vanlig referansepunkt, men det heter altså fremdeles "det lille" selv om det er blitt stort. Minnene om det lille treet som en gang eksisterte er virkeligere enn treet selv.

Noen vil kalle dette upraktisk. Og det er det, hvis man har dårlig tid, har gått seg vill og trenger en presis veibeskrivelse. Men disse adressene kan også være poetiske og fulle av lokal lærdom, hvis man har tid til sånt. Ville ikke du ha likt å bo midt mellom innsjøen og soloppgangen, bak en grønn dør? Eller 400 meter øst for det lille treet? Eller fra den gamle mannens hus, fire kvartaler i retning havet? Hver gang jeg går forbi stedet hvor teateret Gonzalez stod savner jeg det, selv om jeg aldri fikk sett det. Minnene og fortellingene om det som en gang var er en levende del av bylandskapet. Slik får byen får flere lag, og man går ikke fra nummer til nummer, men mellom himmel, historier og hushjørner, fra soloppgang til solnedgang. Og da føler man seg fort hjemme.

Kilder:

Freeman, J. 2010. "From the little tree, halv a block toward the lake. Popular geography og symbolic discontent in post-sandinista Managua". In Antipode 42:3. Page 336-373.

Rodgers, D. 2008. "A symptom called Managua". In New Left Review 49.

Kaffehøsten er i gang

2010-10-30T12:01:00.000-07:00

Foto: El Nuevo Diario 26.10.2010

Nicaraguas svarte gull er modent og klar for innhøsting, og militæret er på plass i nord for å sikre verdiene, som El Nuevo Diario skrev 26. oktober. Kaffe er en av landets hovedeksportvarer til Europa, i tillegg til reker og hummerhaler, etanol og peanøtter, og det er store verdier både i form av pengetransporter, kaffebønner, kveg og mennesker som flyttes i nord i disse vintermånedene. I Jinotega-regionen alene produseres over 50 prosent av Nicaraguas kaffebønner, og den samlete produksjonen i år forventes å komme opp i 100 000 tonn kaffe, eller 2 milloner quintales (centner/hundredweights), en historisk måleenhet som tilsvarer rundt 50 kilo. Dette er en økning fra i fjor, og regjeringen har derfor satt inn ekstra politi- og militærstyrker for å sikre arbeiderne mot ran og overfall. Det har vært daglige artikler i landets to største aviser de siste dagene om "Sikkerhetsplanen for innhøstingen av kaffe 2010-2011 i Las Segovias", som en av de andre store kaffesonene i nord heter.

I tillegg vil kaffebøndene i år få utfordringer med å få fraktet ut varene, da vinteren har vært ekstra hard og veiene i store deler av landet har regnet helt eller delvis bort. Så det er kanskje på sin plass at kaffen herfra koster når den kommer fram til europeiske kaffebarer, som nicaraguanske San Antonio som i fjor oppnådde niendeplass nasjonalt i prestisjefylte Cup of Excellence, eller Castañuela, en kaffe fra regionen Nueva Segovia som fikk 17. plass i årets nasjonale konkurranse. Kan kjøpes hos Kaffebrenneriet til 89 kroner per 250 gram, og bør drikkes med andakt og i godt selskap.

Mellom himmel og vulkan

2010-10-29T08:05:00.000-07:00

De kaller meg Den gamle (El Viejo), og jeg er rundt 5000 år gammel - ganske ung egentlig, til vulkan å være. San Cristóbal er mitt offisielle navn, som spanjolene ga meg. Helvetes munn er jeg også blitt kalt, av kirkens menn. Jeg var et rødglødende, svoveldampende, ustabilt og uforståelig element i deres verden, en åpning mellom det jordiske og det underjordiske, mellom det forståelige og det uforståelige, et hull i verden, en truende grensepassasje mellom deres verdslige, ryddige tilværelse og de antatt farlige kreftene som beveget seg under deres bedrevitende, allerhelligste føtter. Svoveldampen og min ildrøde, glohete lava ble flyttet metaforisk fra min verden, styrt av naturkrefter, over i forestillingenes sfære, og ble til deres ideer om helvete. De brukte meg som bilde og eksempel på noe de selv ikke forstod, et bilde som til slutt ble stående som en bibelsk sannhet. Men jeg har aldri sett ham, Fanden. Jeg står her alene, kjegleformet og rykende, skapt av krefter ingen kan kontrollere.

Jeg er nå 1745 meter høy, den største i Nicaragua, men den høyeste siden av krateret mitt, mot nord, er vanskelig å nå. Gassene, vindretningen og den løse lavagrusen der holder stort sett de besøkende på sørsiden av kraterkanten, rundt 100 meter lavere. Krateret er en halv kilometer i diameter, og ingen kan se bunnen i meg. Men flere ganger i året kan dere høre bråk og brak langt der nedenifra, når jordens indre rører på seg. I 1685 hadde jeg et utbrudd så voldsomt at det visstnok fikk plass i menneskenes historiebøker, men så oppførte jeg meg i nesten 300 år, fram til 1971, da jeg igjen begynte å buldre med stein, aske og gass. Det er lenge siden jeg hadde utbrudd med lava, men de størknede, svarte elvene fra tidligere utbrudd kan fremdeles sees langt utover i terrenget rundt meg. Vi store og gamle må stadig minne våre unge menneskenaboer på hvor små og sårbare de egentlig er.

For de følte seg store, den gruppen på 14 som nådde kraterkanten forrige lørdag. Jeg veltet opp ekstra mye gass den dagen, så de skulle se hva jeg er laget av, og de holdt ikke ut så lenge der oppe. Mange er redde for meg, sies det, men noen våger seg altså opp. Jeg er en av de mest aktive vulkanene i landet, og i fjor dekket jeg flere landsbyer med aske. For over hundre år siden var jeg helt dekket av skog, men vinden har skiftet retning siden da, og nå er nesten all vegetasjonen borte. Svoveldampen har tatt livet av det grønne, bare kaktuser og døde, tørre stammer står igjen nedover langs sidene mine, gråhvite mot mitt svarte, i rett vinkel mellom himmel og jord, med røttene i størknet lava.

Noen av de døde stammene peker mot sør og rett på min eldre søstervulkan, stille sovende La Casita (det lille huset), tilsynelatende bare hjem for eldgammel furuskog. Men det bor flere tusen mennesker på og rundt henne, langt inne i skogen. Og det bodde mange flere der før orkanen Mitch i 1998 fylte et av hennes tre tomme kratere med så mye vann at veggene raste ut og det påfølgende jord- og steinraset drepte flere tusen mennesker. De offisielle tallene fra hovedstaden sier at det var rundt 2000 som døde, men Saturnino, lokal bonde og daværende oppsynsmann, har regnet ut at det minst døde 5000 mennesker den dagen, og mest sannsynlig opp mot 8000. Ingen hadde telt Casitas befolkning, men Saturnino sier det var rundt 1050 hus der, og et moderat anslag tilsier fem personer per hustand. Han mistet selv en sønn i raset, og de fant ham aldri igjen. Få ble gravd ut og begravet annetsteds, så La Casita sover nå og for alltid med sine døde. Og jeg synes disse turistene kan holde seg unna henne, så de døde får være i fred. Det er bedre at de prøver seg på meg. Jeg slipper alle som ønsker opp, men ingen slipper ned igjen uten skrubbsår, blodige knær eller oppskrubbete hender etter fall ned mine skarpe, bratte skrenter. Å bestige en ung, levende vulkan skal kreve mer enn å klatre opp et gammelt, glattslipt og forstenet fjell. Og de påfølgende dagene husker de såre musklene deres meg, på godt og vondt. De har meg i beina, tankene og minnene, for jeg viste dem at det ikke er langt fra der kraterkanen slutter og ned dit hvor jordens glohete indre begynner, og at det er mye mellom himmel og vulkan de ikke forstår.

Nattmennene

2010-10-14T12:05:00.000-07:00

Hvis jeg kommer meg opp og ut i gatene før sola står opp så rekker jeg dem, nattmennene. Butikker, banker og andre steder hvor det oppbevares saker av verdi holder seg med nattevakter, og disse nattmennene benker seg til på fortauet så snart det begynner å mørkne. De sitter stille der foran hovedørene, med rifla over knærne og øynene på vakt, helt til det lysner igjen. Jeg liker dem best i timen mellom natt og dag, når de nesten dupper av, med hodene mot veggen bak seg eller hengende over knærne. Da er de halvveis ute av denne verden, bare sårbare, myke og halvsovende kropper i krøllete uniformer, uten øyne, med hvilepuls og hender uten kraft. Og de lyses sakte opp, trer gradvis og motvillig fram fra veggene og stolene de hviler mot, figurene deres skilles langsomt ut fra gatelandskapet med soloppgangens stødige treghet og brutale uunngåelighet. De har vært en uløselig del av nattemørket og den sovende byen, nå kommer de sakte til seg selv igjen. Når jeg starter øverst i gata ser jeg dem ikke, de går i ett med de halvmørke omgivelsene, men innen jeg er kommet til byens utkant, mot vest, er jeg ikke alene lenger. Natten har løsnet vaktene fra det formløse mørket, men dagen er ikke helt klar til å ta dem i mot. De døser i et tomrom som merkelig umerkelig fargelegges i øst. Jeg har nettopp våknet, er nakent årvåken og oppmerksom, i helspenn på dagens startstrek, mens de lener seg tungt og søvnig mot nattens mållinje. Og der i gatene, tidlig tidlig, er vi kompatible, nattmenneskene og morgenfuglen. Vi er begge ute av verden, i timen mellom det forgangne og det ukjente nye, i rommet der lyset dirrer, lydene våkner og alle forbereder seg på noe de ikke kjenner. Det er der i halvmørket vi kan hvile, sammen, puste og la maskene ligge, for om litt er det for sent, når sola stiger og vi må beskytte oss mot dagens vesen og uvesen.

Rasens dag

2010-10-13T02:54:00.000-07:00

Gårsdagens nettpassord på kaffestedet mitt var "den nicaraguanske rasen". Jeg stussa over dette, men skjønte sammenhengen like etter da et av telefonselskapets stadige quiz tikket inn på telefonen, for spørsmålet var: "Når ankom Columbus Amerika?"

Colombus, eller Cristóbal Colón som han heter heromkring, kom til denne verdensdelen første gang 12. oktober 1492, og denne dagen er nå en nasjonal festdag i de aller fleste amerikanske land. En av historiene forteller at den sjøfarende først ankom nåværende Den Dominikanske Republikk, som han kalte La Española. Og dette landets mest kjente sanger, Jean Luis Guerra, synger nå om dagen at denne datoen ikke bør feires, men huskes. For hvorfor feire tapt selvstendighet og nedslakting av urbefolkningen vår, spør han. Og det er det flere som lurer på. Denne dagen har vært feiret uoffisielt i hele Amerika siden slutten av 1700-tallet, offisielt siden begynnelsen av 1900-tallet, og ble i går markert i hele Amerika med forskjellige navn; som Columbusdagen flere steder i USA, Oppdagelsesdagen på Bahamas, Amerikas dag i Uruguay, Rasens dag (Día de la Raza) i mange andre latinamerikanske land, og "Spanskhetens" dag (Día de la Hispanidad) i Spania. Venezuelas Hugo Chávez har derimot omdøpt dagen til Urbefolkningenes motstandsdag, og viser med det til en av hovedkritikkene mot denne feiringen de siste årene; at man hyller Columbus og Europas kolonisering av Latin-Amerika, og den stedvise utryddingen av urbefolkningene. Ved å vende festens fokus fra Columbus til amerikas urbefolkninger kaster Chávez blikket tilbake mot øst; Amerika blir den aktive, seende, kjempende, og Europas historievinkling utfordret. Denne feiringens kritikere sier videre at man ved å feire 12. oktober hyller voldelig kolonisering, eurosentrisme, ekstern påvirkning, ekstern definisjonsmakt, avmakt og avhengighet. En virkelighet som i dag utfordres på mange plan og av mange både små og store aktører, men hvor hudfarge fremdeles spiller en stor rolle.

Vi satt og hang i hver vår gyngestol, i en pause mellom forelesninger. Han fra León, med et indiansk-arabisk-ubestemmelig utseende, jeg hvit og solbrent. Vi var stille, slitne. Så smalt det utenfor, i skolegården på den andre siden av gata fyrte noen av fyrverkeri. Jeg skvatt, som vanlig, og sølte kaffe over avisen jeg leste. - Dios mio, hva er det de feirer nå da? spurte jeg. - Rasens dag, mumla han, uberørt. - De feirer at vår rase ble forbedret av det spanske blodet, de hyller blandingen. - Så det vil da si at du er rasemessig bedre enn meg, siden jeg bare er europeisk og ikke blandet? sa jeg. - Ja, noe sånt, amorcita, men du slår meg uansett, for hvit slår alltid svart, her.

Ukulturell kapital

2010-10-10T18:47:00.000-07:00

De var unge, de var ivrige og de hadde store, velbrukte ryggsekker. Buksene deres så ut til å kunne være laget av organisk bomull (sic), de lukta hasj og de hadde dreads. Alarmklokkene ringte vilt i hodet mitt, der jeg satt med kaffe, mac og bena i kors. Jeg var opptatt. De var tre, og de skrevet. Bredt og svett, ved nabobordet. - Hola, sa den ene. Amerikansk aksent. Jeg lata som om jeg ikke hørte. Leste videre. - HOLA! sa kameraten hans. Jeg løfta koppen og pusta inn, forsiktig. Svarte på en mail. - Hablas español? spurte den tredje. Uttalen var like bred som skrevinga hans. Jeg smilte stivt, men pent, titta på skrått over mot dem, og så fort at det de egentlig ville fortelle meg var at Vi har bestemt oss for å gjøre noe med all verdens ondskap, at VI er annerledes, faktisk, og hadde bare alle vært som oss! For TENK hvor fantastisk verden hadde blitt om alle bare hadde elsket hverandre, hadde gitt faen i den kapitalistiske tankegangen, hadde levd mer i pakt med naturen... og han må trekke pusten. Heller i seg mer øl. (For det er alltid i morgen det skal skje, verden kan aldri reddes i dag, og i hvert fall ikke akkurat nå). Jeg ser ned. La meg nå i fred, tenkte jeg, jeg sitter jo bare her og drikker kaffe og gjør så godt jeg kan! Og jeg gjør i hvert fall ikke verden noe dårligere, med det. Jeg kjempet i mot. Ikke svar, ikke svar! Sa jeg til meg selv. Det er ingen vits, de er fortapt! I seg selv. De er sentrum i sitt eget univers, de har løsningen på alle verdens problemer, og jeg har ingen ting jeg skulle ha sagt. Naivitet, skråsikker uvitenhet og fanatisme er en farlig kombinasjon som bør bekjempes, men jeg orket ikke. Den dagen.

Regndans gatelangs

2010-10-08T19:26:00.000-07:00

Nå vinterstid lærer man seg raskt ny og viktig lokalkunnskap, når de svarte skyene bygger seg regntunge opp i øst og nord, når alle taxiene enten er fulle eller skal i feil retning, og du må vestover i et møte. Da må man ut å danse gatelangs, mellom dammer, hull, mennesker, biler, skurer, hunder og andre vesener. Du vet hvor lang tid det tar fra skyene begynner å svartne til det bryter løs, og når det er for sent bør du huske på hvilken side av gata takene stikker lengst ut over fortauet, slik at du kan komme deg halvtørr avgårde mellom mennesker og dyr i samme ærend. Du lærer fort hvor rørene har sprukket og vannet stiger raskest, slik at du kan krysse over på den andre siden i tide, og merker deg snart hvilke hull som blir fulle av sølevann og søppel og derfor kan være vanskeligere å se. Du må også huske hvilke fortauskanter som blir glattest av grønske, og hvilke vegger man kan trykke seg inntil uten at malingen sverter av, når noen må forbi deg og du presses inntil de gamle, fuktige murene. Og du minnes i hvilke gater bussene kjører raskest og spruter mest, og på hvilket hjørne mannen som gjerne bærer deg over gata står. Når vannet står deg til knes og den oransje kjolen ikke vil bli våt. Den skal jo kanskje på fest senere.

Regn på blikktak

2010-10-03T19:06:00.000-07:00

Orkanen Matthew har herjet på østkysten i det siste, og her ved Stillehavet har det striregnet nesten uten stans i over en uke. Veier og skrenter i nord har rast ut, elver har tatt med seg både folk og hus og Stillehavet har vært alt annet enn stille i det siste. Ingenting er tørt, vannet i kranene leirebrunt og alle flater grønne og sleipe av mose, mugg og fukt. Lyden av regn på takstein har vært fast sovemedisin for meg de siste nettene. Jeg bor i i det gamle, koloniale sentrum av León, i et over 300 år gammelt hus, og taket mitt er nesten helt tett. Slik er det ikke for de som bor i utkantene og utafor byen. Regn finner vått og brutalt veien gjennom papp, palmeblader og sprukne planker, så de siste dagene har det vært kommunal utdeling av bølgeblikk til de fattigste, for at i hvert fall sengene, ungene og eiendelene deres skal holde seg tørre. Om det er mulig å sove i den øredøvende støyen av striregn mot blikk er et annet og mindre viktig spørsmål.

Om et kvarter skulle det skje

2010-09-25T13:44:00.000-07:00

Turen fra fjellet og ned til byen, varmen, kaoset og alle lydene gikk for fort. På mandag gikk jeg noen taktere saktere enn alle andre og holdt meg for ørene. Allikevel skvatt jeg flere ganger. Raketter, høyttalere og luftbremser lager litt mer bråk enn sirisser, hester og elver. Og resten av uka har vært travel. Om senest et kvarter skulle alt skje, måtte det skje, ellers gikk timeplanen i stykker. Alle pausene var fylt til randen, all mellomtiden planlagt til siste sekund. Jeg så for langt fram i kalenderen til å få øye på det som skjedde eller det som føltes rundt meg der jeg var. Tankene var opptatt med å sjekke og dobbelsjekke alle tidsovergangene, for minuttpuslespillet gikk bare akkurat opp. Klokka bestemte og tilfeldige hendelser måtte blokkeres - det var ikke tid! - verken til eventuelle lykketreff eller potensielle vanskeligheter. Og begge deler kan være like viktige. Men alle kanalene mine var ikke åpne, jeg måtte fokusere og tok derfor ikke inn alt rundt meg, hadde ikke tid til å vente på at noe uventet skal dukke opp. Det kan skje mye på et kvarter. Og man får mye gjort når hvert minutt fylles opp. Jeg kan den leken, kan den godt. Men hjertet mitt trenger visst av og til mer tid, og det var da også i det blanke mellomrommet mellom to avtaler at det skjedde, det viktige, det uventede, det gode. Tårene og smilene (jeg husker ikke i hvilken rekkefølge og det kan være det samme) kom over en kaffe, da uka var over, da vi pustet ut. Sammen, og uten klokke. Den planlagte tiden rommer ikke alltid mest. Og et kvarter var ingen god tidsenhet denne uka.

Spørsmålet

2010-09-22T15:31:00.000-07:00

Vi satt rundt bålet utenfor plankehytta, der stjernene var på vei inn i barnesenga. Vi var mange den kvelden, hun var 18 og høygravid med sitt første barn. Jenta hadde kommet ridende over tre kilometer gjennom tett skog med mannen sin, en reise som nå på vinteren tok flere timer. Hun satte seg tett inntil meg og spurte: Hvorfor er du så langt hjemmefra, du lille hvite?

De mørke timene

2010-09-21T19:00:00.000-07:00

Det mørknet. Vi var langt til fjells, uten dekning og uten hast. Sola gikk ned i samme tempo som alltid, og om tolv timer ville den stå opp igjen. I mellomtiden skulle vi ligge stille i hengekøyene, sovende, pustende, lyttende, under avocadotreet. Over oss hadde vi også hundrevis av ildfluer og flere stjerner enn det var plass til på himmelen. Den rant over av lys, og i halvmørket under treet brant det et bål. Alene. Nærmeste strømkontakt var over tre timer til hest og to timer med en sterk bil unna. Hvis da ikke veien regnet bort i løpet av natta, eller elva steg så mye at vi ikke kom oss over. Vi fikk varme tortillas og saltet ferskost til kvelds, i den kjølige timen mellom lys og mørke. Ordene våre ble lavere og færre jo mørkere det ble. Natten stilnet oss, og mørket føltes tungt over ryggen min. Våre verter, en liten familie på fem, bodde i en plankehytte hvor mørket og stjernene snart ville sive inn gjennom alle sprekkene i tak og vegger. Ute ville komme inn, og inne ville flyte ut, ut på tunet, ut i skogen. Verden stilnet, hestene falt til ro og skogen lente seg mørk og massiv over oss. Vi fikk akkurat plass. Det luktet jord, lær, fuktiggrønt og varme dyr, og grensene mellom mennesker og andre skapninger, mellom skogen og natten ble utydelige, duse, uviktige. Alt falt på plass, alt pustet, alt var trygt. Og nattdyrene tok over, sirissene først. En time etter solnedgang begynte det å duskregne, og min venn spurte hviskende om vi ikke skulle komme oss under tak? Hvilket tak, svarte jeg i halvsøvne. Og vi ble liggende, stille. Litt etter blåste tordenskyene vekk, hengekøyene beveget seg sakte, og vi sovnet. Da jeg våknet igjen hadde sirissene stilnet og ildfluene forsvunnet. Det var de mørkeste timene. Jeg frøs litt, alene i det svarte, men sovnet snart. Neste gang var det hanen som vekket meg, klokken var tre om morgenen. Stjernene hadde begynt å falme såvidt, sola var to timer unna. Jeg døste av, varmere. Litt etter kom kuene opp mot der vi hang, det var deres tid. Snart. Men først ble det fyrt opp inne i hytta, røyken luktet hjemme, og snart luktet det også frokost. Maislefsene var klare. "Hay tortillas ya" sa min venn morgenstille fra nabohengekøya. Lefsene er klare alt, så kom deg opp! Den stigende sola hadde gitt ham stemmen tilbake, men den var fremdeles svak etter den lange natten. Prøvende. Etter en natt i slike fjell og skoger føler alle seg små. Da stjernene bleknet og sola slokket nattelydene kort tid etter hadde dagen alt vært i gang en liten stund. Det var bare vi som ikke kjente det. Vi var fremmede der vi lå i spenn mellom jord og trekrone, og vi hadde ikke solas rytme i kroppen.

Glede kan også måles i kilo

2010-09-16T19:14:00.000-07:00

Hola gordita linda! ble det ropt etter meg nylig, tre ganger på samme dag. De kjente meg fra før, alle tre, og hilste meg altså gledesstrålende ved å kalle meg vakker og tykk. To ord som vanligvis ikke hører sammen i vårt språk, men som i visse sammenhenger kan brukes om hverandre her. Allikevel lurte jeg jo veldig på om det hadde med fasongen min å gjøre, men nei, jeg forstod fort at det var utstrålingen det gjaldt! "Hei tjukka, du ser så glad ut! Hva har hendt deg? Du ser godt ut!" Så min mentale bagasje av fantastiske sommerminner og romantiske framtidsplaner ligger visst tykt utenpå meg, bokstavelig talt. Vakker, tykk og glad var synonymer den dagen. Og avstandskjærlighet kan få så mange uttrykk, her også i kilo. En tyngde som vises i lette bevegelser, stadige og flyktige smil, innadvendt lidenskap, drømmende blikk og generell fraværenhet. For når hjertet blir for lite og følelsene for sterke kommer også det fraværende, det tenkte og det etterlengtede til overflaten og finner et uttrykk. I metaforiske, euforiske kilo, en lettbent tyngde, en tung letthet, en ballast som holder to mennesker sammen. Og det veier tungt, hvis da kjærlighet kan måles.

Presidentene som vil stoppe tiden

2010-09-12T15:08:00.000-07:00

Fidel var på cubansk TV igjen for ikke lenge siden. Han så sliten ut. Tordentaleren var trøtt, men lillebroren har jo tatt over. Grå i håret, som resten av hans regjering. I Nicaragua suser president Ortega stødig mot ulovlig gjenvalg neste år, og Venezuelas Chávez biter seg også fast. Ortega er for tiden å se på svære, røde og glorete plakater langs alle større veier i Nicaragua, med hånden hevet og løfter om en strålende kristen (katolsk), sosialistisk og solidarisk framtid. Ord han nok plukket på Cuba, da han var der som ung. Minus kristen. Mens Fidel snart er et fossil fra en cubansk framtidsdrøm som stoppet opp, og som unge cubanere nå daglig flykter fra, i små båter. Hai ingen hindring, for framtiden finnes kanskje i Miami. Det er det mange nicaraguanere som også tror, og Little Havana skal visstnok nå på folkemunne ha skiftet navn til Little Managua. Eldre cubanere fortrenges av unge og håpefulle fra sør. Björn Afzelius sang en gang vakkert om Cubas vakreste dame, La Habana, om kommunismens fortreffelighet og det cubanske folkets seier. Det er godt han ikke kan se byen i dag, da hadde han også blitt trist.

Jag går längs Malecònpromenaden och känner mig rörd och stolt
Och stärk inför kommunismens idè som enade Kubas folk
Att resa sig mot förtryckarna och sen slänga de ut I sjön
Jag tänker på hur vi har det därhemma

Der hjemme har vi i det minste frie valg, og fra Havana ser mange unge mot vest. For hvem skal slenge de sosialistiske presidentene på sjøen? Og hva er det med disse mennene som gjør at de tror de kan stanse tiden, med seg selv i et statisk sentrum? Hvordan ser deres verdenskart ut? Og hvor henter de sine overbevisninger fra? Enevelde, tanketomhet og frysing av tid fikk uhyggelige konsekvenser i Orwell's 1984. Og mange er redde for at valget i Nicaragua neste år kan bli starten på slutten. Enden på framtida, fortidas triumf, stillstandens seier. 2011 kan bli Nicaraguas 1984. For "Intelligensen dør" var en overskrift i en av Nicaraguas største dagsaviser for ikke lenge siden. Artikkelen beklaget med sterke ord tilstanden på Universitetet i León, hvor rektor er partimann og intelligente, frie diskusjoner får trangere og trangere kår. "Vi har ikke tradisjon for intelligent diskusjon her på Cuba", sa en venn av meg der, for ikke lenge siden. Etter en nå over 50 år lang revolusjon hvor utdannelse til folket var et av de viktigste slagordene.

Det er altså mange triste paralleller å trekke her om dagen, og hver gang man forsøker å løfte blikket for å søke overblikk, framtidshåp og tankerom stanger det i en rød plakat. Stopp!

(Jeg vil av).

León. En kjærlighetserklæring.

2010-09-10T19:15:00.000-07:00

Gracias Leoncita linda,
nå har jeg landet i deg, jeg er tilbake, endelig,
og i dag har du vært stillere og snillere enn vanlig.
For du ventet med rakettene til jeg hadde våknet av meg selv,
du hysjet på hanen så den også var stille helt til soloppgang,
det var vann i kranen da jeg endelig stod opp,
du har verken brent meg eller skremt meg
og frokostkaffen var passe sterk.
Det luktet varmt og godt fra nabobakeriet da jeg passerte,
frukten jeg kjøpte på hjørnet var akkurat passe søt
og avismannen sa jeg så spesielt vakker ut i dag!
Nettet ditt holdt også, så jeg fikk høre den stemmen jeg trenger,
du holdt regnet unna meg
og vinen kom til bords i tide,
akkurat da sola gikk ned og gatene dine ble mørke.
Men jeg skal snart gå alene hjem, tre kvartaler.
Du følger vel med meg?
Vaktsomt og våkent, fra gamle tak og slitte vegger,
som du pleier?
Jeg stoler på deg,
du er hjemmet mitt, nå. Inntil videre.
Og han som bruker å følge meg er ikke her,
så du får gjøre jobben så lenge.
Hører du?

Kaos, forsøkt kontrollert

2010-09-07T16:38:00.000-07:00

"Alt er ekstremt her, enten er det brennende varmt, eller så regner og blåser vi bort. Enten er vi hjelpeløst lidenskapelige, engasjerte og rasende, elskende eller hatende, eller bunnløst triste. Ingen mellomting! Vi vet visst ikke hva det er, her" - utbrøt ei venninne nylig.

I dette spennet lever mange av mine medmennesker, her midt i Amerika, uten fast verken følelsesmessig eller annen grunn under føttene. Og det er flere umulige kombinasjoner her også, flere nesten umenneskelige motsetningspar og sosiale krav: Sinne må dempes, forelskelse like så, tårer skjules, skuffelse og tap smiles vekk.

For viktigst av alt, midt i all lidenskapen, faenskapen og støyen skal man for enhver pris beholde roen, å være tranquilo. Dette ordet betyr bokstavelig sett rolig, men de sosiale betydningene er langt videre og viktigere, og spenner fra avbalansert, kontrollert, avslappa, kald og uten hast, til sympatisk, harmonisk, til å stole på, behagelig og klok. Noen å lene seg på, noen som ikke vil bryte sammen. Å ikke være tranquilo oppfattes som truende, lite solidarisk og av og til også farlig. For hvis én eller flere bryter sammen må andre gjøre jobben deres også, for å holde dette livet sammen. Hver gang jeg blir nervøs her, eller stressa, sliten og urolig, bør jeg gjemme dette for ikke å uroe mine venner. Jeg må smile. For det holder med ett blikk, én urolig håndbevegelse, så er de over meg: "Hei, ta det med ro, slapp av kjære deg! Det der er vel ikke noe å ta sånn på vei for?" Eller de trekker seg unna meg, for å beskytte seg selv. På slitne dager. Og dem er det noen av.

Slik har vi det da, i en del av verden hvor hverdagene er alt annet enn stabile og harmoniske, hvor været stadig truer med å feie deg ut av senga og vulkanene og politikerne rager truende i horisonten. Og det er kanskje ikke så rart, dette at balanse og ro - om enn påtatt - er så viktig, for hvis man mister roen, her, hva har man igjen da?

Og hvor i dette landskapet plasserer man seg egentlig hvis man et øyeblikk eller to virker likegyldig og apatisk? Er det i midten, eller heller det mot bunnløst trist? Jeg tror likegyldighet bare er som en beskyttende hånd over øynene et kort, hellig øyeblikk. Et mentalt hvilested, en liten stund, før man må ut i hverdagskampen igjen. Det er en måte å beskytte seg på, kan man kanskje si, mot farene ved å ha for høye forhåpninger. Og det er ingen permanent tilstand, ingen kritikkverdig tiltaksløshet, men en midlertidig, menneskelig pustepause. Et sted i midten, der det er stille. I stormens øye. Eller under et bord.

I dette daglige arbeidet for å holde folk på beina og i gang kommer også alle de små ordene, som hadet godt da, mi amor, vær forsiktig, pass på deg selv og husk å le litt! Sammen med de små berøringene, med varme hender, på armer, kinn og spente rygger. Ikke fall sammen, vi er flere og vi trenger deg, du er aldri alene, her.

På godt og vondt.

En stille bønn fra Lykke

2010-09-02T06:38:00.000-07:00

Hei, har du litt tid? Jeg ber bare om et halvt øye, en liten stund. Noen har gjort meg mye urett i det siste, og jeg har noe jeg gjerne skulle ha sagt. Eller, jeg undrer meg litt over noe. Det er godt mulig det er jeg som er vrang. Men bare hvis du har tid, altså. Kan jeg begynne? Vel, tusen takk!

Aller først må jeg få si at alle ord har noe ved seg. Og noe av det fineste med oss er at vi kan bøyes og tøyes, stadig brukes i nye sammenhenger og få nye meninger sammen med nye venner og i nye selskap. Vi kan uttales på så mange forskjellige måter - gråtes, smiles, ropes - og vi kan endre mening over tid. Så vi er ikke vanskelige! Overhodet ikke. Vi står alltid til deres tjeneste.

Men nå, på vegne av meg selv, Lykke, min venninne Magi og andre store, vakre ord, vil jeg gjerne få komme med en ytterst stille og forsiktig - dog inntrengende - bønn. Eller hvis det blir for påtrengende - bare et lite ønske. For jeg mener, aller nådigst og ydmykt, at noen ord er litt større enn andre, og at de derfor bør være litt vanskeligere å fylle med tilstrekkelig tyngde og mening enn andre ord. Vi nøler litt på tunga di og krever å bli tatt på alvor før vi sendes ut for å beskrive din eller andres verden. Vi er skapt for store ting. Liker vi å tenke selv, i hvert fall. Men vi kan også bli så fulle av andres støyende og søtladne følelser at vi ikke betyr noe lenger. Og nå kommer jeg til saken, jeg håper du ikke er sliten av alle ordene allerede? For noen bruker oss i tide og utide, som om vi skulle vært hvem som helst. Man bruker da vel ikke ballkjole med glitter og stas på et vanlig kaffebesøk? Da føler vi oss så overpyntet, utafor og dumme. Kanskje bukser hadde passet bedre? Jeg bare spør. Så de høyhælete og glitrende, de fortryllende og bedårende ordene kan få være hjemme i skapet, pent pusset og spent ventende på de store anledningene. Ellers kan dere risikere at en til slutt ikke ser forskjell på hverdag og fest, på klissete sukkersøl og ordentlige kaker. Pene kjoler og vakre sko kan også bli møkkete, slitte og til slutt stygge, hvis de brukes for hardt og for ofte.

Som lykke og lykkelig. Kan lykke være stille, for eksempel? Hadde ikke det vært fint! Må man være verdens lykkeligste for å være lykkelig? (Jeg får helt prestasjonsangst av det!) Er ikke bare lykkelig godt nok? Og kan man være lykkelig selv om man ikke roper det ut på torget - om ingen ser det? Blir jeg større av å rope det ut, til alle, at jo, jeg er faktisk lykkelig i dag også? Kan man hviske det i stedet? Gråte det? Og er ikke hverdagslykke en selvmotsigelse? Tåler dere å være lykkelige hver dag, egentlig? Kan man ikke da heller si at man er glad, gledesstrålende, begeistret, munter, fornøyd, frydefull - eller kanskje til og med henrykt? Det er så mange fine ord, så mange nyanser, og verden blir så flat, kjedelig og trist hvis man ikke leker litt med dem også. Lykke kan bli sliten. Og dere kan bli lei av å høre om meg.

Jeg kan faktisk også bli lei meg og til slutt irritert hvis dere bruker meg for ofte. Da vil jeg fortvilet trekke skjørtene mine opp rundt meg for å ikke få søle eller kliss på dem. Men til slutt blir jeg sliten av alt maset, kjolen min blir rufsete og frynsete og dere orker verken å se eller høre på meg lenger. Jeg slutter rett og slett å være vakker, og blir vanlig. Veien fra lykkelig til pinlig og kjedelig kan være farlig kort.

Og hva med hverdagsmagi? Magi kan godt dukke opp på en mandag, men hun er aldri hverdagslig. Hvis du sier at noe var magisk vil Magi se tvilende på deg, og du må forsikre henne om at jo - det VAR store ord, stjerneskudd og smellkyss, noe uforklarlig deilig, vakkert, vilt, vart og usedvanlig godt. For det er ikke alt som er magisk. Rett og slett. Og i hvert fall ikke på mandager. Magisk er vel heller det sjeldne, det uvanlige, det ekstraordinært fantastiske, det som får uforklarlige ting til å skje? (Magi nikker i bakgrunnen her, hun er litt sjenert).

Jeg tror Magi kan finne på å gråte hvis hun blir brukt utenom helg og fest. Ser de ikke hvor spesiell jeg er - ser de ikke alt jeg egentlig kan bety? - vil Magi hulke da. Hvorfor kunne de ikke ha brukt fantastisk i stedet, eller godt, eller utrolig? Hva med eventyrlig? Det er jo også et vakkert ord! Bare ikke meg, bare ikke magisk, jeg er da vel verdt mer? Og hvis du roper magi for ofte kan det hende at hun ikke stiller opp når og hvis det virkelig skulle skje deg noe magisk. Da kan det hende du må gå et annet sted og finne et annet ord. Magi vil være oppbrukt! Kanskje også vonbråten, fornærmet og sur. Hvem vet hva slags skade en hevngjerrig Magi kan finne på å gjøre. Og da hjelper det ikke om du sier at det handler om verdens beste. Det være seg middag, mann eller mus.

Hvis jeg får lov til å si det så liker jeg best den tårevåte, usikre og skjøre lykken. Så skjør at man hele tiden må passe på for å ikke miste eller ødelegge meg. Lykke med gledestårer i halsen. Det er flere varianter av meg også. Men det som betyr mye for deg vil det jo gjøre ufattelig vondt å miste, og derfor kan jeg aldri være noe annet enn knusbar. Jeg må passes godt for, behandles pent. Og jeg blir ikke mer solid om du klamrer deg fast til meg og roper meg ut til alle som går forbi. Faktisk, jo høyere du roper jo flauere blir jeg. Jeg trenger ikke å ropes, jeg er nok i meg selv, for meg selv. Så ikke hold meg så hardt, vær så snill, jeg får ikke puste! Og for guds skyld, ikke bruk meg når du egentlig mener glad, eller heldig, eller fornøyd. Da mister jeg glansen.

Så jeg ber så pent og vakkert jeg kan; snille dere, ikke dra meg ut av skapet hele tiden, og ikke rop så høyt - au! hysj! - jeg kan bli lei meg, jeg kan bli pinlig berørt og få lyst til å gjemme meg. Og da er ikke Lykke lykkelig mer. Jeg er kanskje bare glad, eller sorgfri, eller fornøyd. Eller jeg blir trist til slutt, hvis du ikke demper deg snart. Og til slutt orker dere ikke å se på meg, jeg vil få dere til å rødme og snu dere vekk. Veien fra lykkelig til vulgær kan også være kort. Oversukret lykke smaker ikke godt, gjør det vel? Og nei, det hjelper ikke om du har hjerter i øynene.

Hilsen Lykke

Den oransje kjolen. En reiseskildring.

2010-08-26T16:21:00.000-07:00

Hun kjøpte meg i New York for snart et år siden. Det var i begynnelsen av november, sommersalget hellet mot slutten og jeg hang nesten alene på stativet. Jeg gjorde meg så pen jeg kunne, men alle ville ha varmere klær og jeg hadde nesten gitt opp håpet om å få leve et fullverdig kjoleliv. Skulle jeg ikke få se annet enn fabrikken i Kina - der alle var så travle og formelle og behandlet meg som om jeg bare skulle ha vært en vare! - pappesken jeg ble fraktet i (svært ukomfortabelt) og denne butikken, der folk igjen bare vurderte meg som om jeg ikke var mer enn stoffet jeg er laget av? Er kanskje ikke du også mer enn de materialene du er satt sammen av?

Men så kom altså denne dama inn og reddet meg. Jeg var oransje og grå, hun solbrun og utenbysfra, og jeg fikk være med tilbake til Nicaragua, hvor hun bor. Det var kanskje ikke der nede jeg hadde håpet å ende opp, og den første gangen hushjelpen skrubbet meg i kaldt vann og altfor sterk såpe ynket jeg meg. Høyt! Men ingen hørte, som vanlig. Og jeg ble vant til det, etterhvert. Hendene hennes var tross alt varme, og hyggeligere enn fabrikknålene som sydde meg. Det var en slags kontakt! Og vi trenger det, vi ting, vi liker å være noens, å bety noe og å bli tatt kjærlig i. Av og til blir vi også så viktige for noen at de legger igjen deler av seg selv i oss, og de til slutt oppdager at de ikke kan leve uten oss. Vi får liv! Og i denne brennende hete byen ble jeg Kjolen, den alle så etter, og Ninita og jeg feide gatene sammen, danset oss gjennomsvette og tiltrakk oss ofte flere blikk enn vi likte. Da gikk vi bare videre, jeg flagrende og advarende, hun strenende og streng. De tok oss aldri igjen.

Jeg likte livet der. Og jeg fikk være med til Costa Rica, Belize og Guatemala, alle vakre, varme steder. Men nå i sommer tok hun meg med til Norge! Jeg kunne ikke forstå hva jeg skulle der å gjøre, jeg er jo tross alt skapt for hete netter og varme blikk. Og tenkte at jeg kom til å bli liggende alene og kald i kofferten. Men søndagen en uke etter at hun landet tok hun meg på, og jeg skjønte at vi skulle på et helt spesielt besøk. Hun virket nervøs, glad og oppskjørtet, og da jeg så mannen som ventet på henne der inne i skogen skjønte jeg hvorfor hun hadde pyntet seg. De må ha møtt hverandre før, for blikket hans var varmere enn noens og Nina strittet ikke i mot, slik hun pleier å gjøre der på den andre siden av havet. Snarere tvert imot. Vi fikk faktisk veldig snart et eget skap, og flyttet rett inn. (Jeg likte meg der, Nina! Han hadde snekret stangen jeg hang på selv, og jeg følte meg helt hjemme der, hos ham).

Så bar det ned til Stavern, hvor vi tok oss ut på Det Gule Galleriet i time etter time. Med meg på lignet hun litt på den lille havfruen (noe hun tok kreditt for helt selv, selvfølgelig - så typisk!), og hun fikk da også selskap av en sliten sjømann en ettermiddag. Ellers drakk hun kaffe dagen lang, spiste jordbær og skrev og skrev. Til denne mannen, tror jeg. Hun så i hvert fall veldig lur og glad ut, der hun satt. Men snart dro hun meg med enda lenger nord, og jeg lurte veldig på hva en nett liten nicakjole hadde i Nyksund å gjøre. Spesielt utpå kvelden, foran den scenen, da han Svarten rev og slet i skjørtet mitt og det iskalde regnet gjorde meg gjennomvåt og trist. Helt til vi fant dansegulvet i den nedlagte filetfabrikken og danset oss svette og glade, igjen.

Nå er jeg tilbake her i León. Med en blå flekk nederst på skjørtet som jeg ikke husker hvor kommer fra, falmet i fargen, rufsete i sømmen og uten belte. (Ligger det igjen i Skogbygda, kanskje?) Og jeg overhørte nettopp Nina si at jeg nok blir igjen her når hun drar, at min tid snart er ute. Tenk, det sa hun! Etter alt vi har opplevd sammen! Kjoler har også et liv, tydeligvis, men bare på andres nåde. Hun burde passe seg, jeg kan faktisk finne på å rakne mellom hendene hennes - eller kanskje når er på jobb, midt foran alle! Og jeg begynner bakerst. Ha! Vi har våre metoder, nemlig. Og hun skulle bare ha visst hva jeg gjorde den kvelden, da nabojenta skulle møte den gutten for første gang... Nei, det er best hun ikke vet det. Kanskje hun blir lei seg. Jeg er jo litt glad i henne, tross alt. Og revnen jeg fikk i sømmen den natta holder jeg godt skjult nederst på underskjørtet mitt.

Så vel, hun har rett, man kan da se at jeg har levd. Jeg har blitt vasket hardt, tørket i brennende sol, kastet på gulvet, pakket ned og opp igjen mange ganger, blitt sølt på, danset med, dratt i, kledd av og på - noen ganger ivrig, andre ganger trist. Og nå er det visst snart over. Men jeg håper hun ikke kaster meg, for jeg er jo ikke ubrukelig selv om jeg har levd en stund. Jeg er ikke ferdig med å fortelle heller. Det er så mange kropper, så mange møter og så mange historier her i verden. Og det er ennå lenge til november, jeg har en høst igjen å leve! Så hvis hun ikke passer litt bedre på meg kan det faktisk hende at jeg takker ja til å flagre rundt noen andres bein, eller falle pent over noen andres rygg, hvis det skulle by seg muligheter.

Men jeg vet at hun egentlig er redd for å miste meg. Jeg vet for mye om henne. Det er mange avslørende flekker jeg kan bruke mot henne, for å si det sånn. Og nå sølte hun kaffe på skjørtet mitt igjen! Gud bedre, er det mulig? Nei, nå sier jeg opp. Men hva skal en kjole si? Takk for selskapet, takk for kaffen og lykke til videre på ferden? Eller bare takk for meg? Ingen hører vel etter allikevel.

Kalibrering og kaffelering

2010-08-23T12:39:00.000-07:00

Jeg er tilbake her i varmen, i gatestøvet, sola og bylydene. I det andre språket, verdensspråket som jeg egentlig føler meg hjemme i. Nicaragua bretter seg ut rundt meg, grønn og vakker, pågående og glad, men jeg klarer ikke å se rett på henne, ennå. Jeg titter på skrå, bak solbrillene, forsiktig, glimtvis. Fra et cafébord. Jeg sitter her i hjørnet og puster, stille, og forsøker fortvilet å ta inn alt. Alle fargene, luktene, berøringene. Det som jeg egentlig kjenner, men som jeg har vært borte fra lenge nok til at jeg ikke helt passer inn. Lenger. Huset var overrasket over å se meg, skilpadda gjemte seg, jeg hadde glemt at vinden på det spesielle hjørnet alltid blåser opp skjørtet mitt, og at det er et hull i fortauet like utenfor døra mi. Ja, du forstuet ankelen min! Er det rart jeg er litt sint på deg? Jeg er ute av rytmen, har glemt ordene, gestene og rutinene. Eller mangelen på rytme. Men Nicaragüita, linda, bare la meg være i fred litt, her i hjørnet, bak boka. Bær over med meg er du snill, ser du ikke at du gjør meg vondt, at du bråker, maser, at jeg egentlig vil være et annet sted, hos en annen? Jeg kommer nok inn i bylivet ditt igjen, snart snart. Under skjørtene dine, og inn på kjøkkenet. La meg bare sitte her i fred med kaffen min og skule litt på deg et par dager til. Plag noen andre! Og ikke ta det så personlig. Jeg vet du er der, og jeg vet jeg liker deg, du er bare litt mye for meg akkurat nå. Du vil for mye, og jeg har hodet et helt annet sted, på den andre siden av havet. Så trippel cortado, takk. Uten sukker. Og slutt med den plystringa, jeg er opptatt nå! Ikke stirr på meg heller, jeg er ikke din. Og nei, jeg er ikke søt, ikke i dag.

Frekk samboer

2010-08-22T17:57:00.000-07:00

Min nye samboer er liten og grønn og sitter i bur. Og godt er det. Han er rundt to år gammel og kan alle de banneordene det er verdt å kunne på spansk. Selv om vi bor i et respektabelt doktorhjem. Jeg tror han var på et sjørøverskip i sitt forrige liv. I løpet av vårt til nå 24 timer lange samboerskap har han kalt meg både hore og madonna og alt i mellom, med irriterende mye tyngde og overbevisning til å være en ganske liten papegøye. I går kveld skvatt jeg veggimellom da han plutselig ba meg dra til helvete ut av kjøkkenet. Hans selvfølgelig. Jeg tror ikke vi blir bestevenner, og han er foreløpig lykkelig uvitende om at jeg forgiftet den bråkete hanenaboen hans forrige semester. Ha!

Nina og fugl: 0 Vindusglass og maskin: 2

2010-07-29T04:16:00.000-07:00

På mitt andre hjemsted er det lett å føle seg liten. Vulkanene, sola og regnet minner deg daglig på det. Her er det for enkelt å tenke seg stor. Helt til støvsugeren starter av seg selv, og en fugl dør på tallerkenen din. Der må man hele tiden tilpasse seg omgivelsenes luner. Her forsøker vi å kontrollere dem. Men de er der, de har egen vilje og de puster. Jeg så det i dag.

Først startet den lille støvsugerroboten av seg selv, uventet og selvfølgelig, og fikk meg til å miste avisa i gulvet av forskrekkelse. Jeg trodde tross alt at jeg var alene i huset. Men nå var det tydeligvis maskintid. I hvert fall helt til jeg fant avknappen, og mennesket tok huset tilbake fra det lille maskinmonsteret. Da jeg var på plass i stolen igjen, ute på verandaen, foran vinduet med en tallerken ved siden av meg, fløy en liten fjærball rett inn i ruta og knakk nakken. Den landet på tallerkenen, gapet to ganger og døde. Før den forsvant fra min verden så den meg rett inn i øynene:

- Hva gjør du her?

- Jeg vet ikke!

Så lukket den øynene, og jeg måtte holde meg fast i stolen. Jeg mistet balansen et øyeblikk. For hva om overskriften hadde vært Natur: 0 Kultur: 2 - og jeg var neste vesen ut? (Roboten starter igjen).

Han

2010-07-21T10:10:00.000-07:00

Vi har vært lenge borte

han kjenner meg ikke

men jeg kjente ham igjen

i det han ikke var

lenger

vi var på samme sted

der

hvor alle historiene møttes

endelig

hjemme?

Landskap, lydskap og luktskap

2010-07-15T08:02:00.000-07:00

I går landet jeg helt. Og i natt skjønte jeg hvorfor. Jeg gikk langs sjøen, og luktene stemte plutselig med landskapet! Ellers i de delene av dette landet som jeg kjenner lukter verken byer, gater eller mennesker noe, alt er renset, vasket, dempet. Og jeg går meg bort. Finner ikke fram. Kanskje det er derfor jeg alltid må innom stallen til en venninne når jeg kommer hjem. For å lande med alle sanser.

(Varme dyr lukter hjemme)

Og i går, der, luktet det salt og tang, sjøvind og fiskeslo. Lukten var inntrengende og trygg. Trygg fordi hav, som andre ting, ikke alltid lukter godt, selv om det ser pent ut. Sånn er det. Sansene snakket sammen, og var enige. Ingen ga seg ut for å være noe annet enn de var. Og det var plass til meg også. Vi utfylte hverandre, gled over i hverandre, snakket sammen. Vi var ikke ett, men vi var på samme sted, i samme rom. Jeg stoppet. Lukten av råtten tang fikk havet til å virke større, tårene mine smakte også salt og håret ble vått. Som havet. Vi var kompatible, et øyeblikk.

(Hvor hører du hjemme, egentlig?)

Og jeg forstod hva som har manglet, her. På et av mine andre hjemsteder, i den rare, gamle byen, vet man alltid hvor man er selv om det er for mørkt eller for lyst til å se. Man kan lukte og føle seg fram i bylandskapet, mellom og gjennom luktene av urin, mennesker, solstøv, eksos, matos og blomster. Man er aldri, aldri alene, det er alltid noe å gjemme seg i, høre på, være en del av, bevege seg i, gråte over. Og alltid noen hender eller en kropp som kan ta meg i mot, når det blir sent og jeg faller. Her må øynene jobbe alene, grensene er skarpere, linjene rettere og luktene forvirrende svake. Jeg blir redusert til en tilskuer. Min kropp, nyvasket, påkledd og travel, får ikke kontakt med brostein, gatestøv, bylyd, menneskehud eller levende lukter. Jeg kan ikke hvile i dem, være i dem, gå gjennom dem. Jeg er firkanta, skarp og utenfor. Bare øynene beveger seg, og de kan ikke nå deg. Alene. Jeg trenger et kontaktmateriale, en vei inn, et mellomledd. Lukt, lyd, berøring. Bråk!

(Det er så stille her)

Der er jeg en del av noe. Det andre, omgivelsene, blander seg inn i meg, krever meg, lar meg ikke i fred. Når jeg kommer hjem er jeg støvete og svett, solvarm og arrete, oppspilt og døv, berørt og glad. Dagen og byen og menneskene dens har brukt meg, til jeg er utspilt, oppspilt og utslitt. Luktene og alle lydene resonnerer med noe i meg, treffer meg, lever. Og jeg går med dem, sovner med dem, drømmer om dem. Går i deres takt, blir en del av deres væren, deres verden. Her er grensene mellom meg og tingene rundt meg nærmest uoverstigelige, og din kropp for langt unna. Jeg når ikke fram.

(Ord er ikke alltid nok)

Sist sett: Ikke sett

2010-07-14T06:32:00.000-07:00

På Det gule fortsetter vi med de viktige diskusjonene. I dag: Sommeren (kommer den snart?) og kake (hvilken er best?). Jeg varmer fingrene på kaffekoppen og hutrer, og min nye kaffenabo sukker. Ja, detta været, når skal sommeren komme, egentlig? Jeg rister på hodet så tennene klaprer, og sidemannen på den andre siden konkluderer deilig kort: Den har aldri vært her nordafor Skagerrak, og ikke kommer den til å komme heller! Ferdig med den saken. Påfyll! Og neste tema: Dagens kakeutvalg. Jeg argumenterer heftig for suksessterten, nabobordet heller mot sjokoladekaken mens dama i hjørnet insisterer på at eplekaken med karamell er en vinner. Og midt i kakeslaget kommer sjømannen drivende og mener at jeg hadde gjort meg både som galleonsfigur og kakepynt. Han vant ikke. Påfyll!

Og slik går sommeren som aldri kom, men som tegner til å bli den beste på lenge!

På kaffereise i Stavern

2010-07-11T02:29:00.001-07:00

Trenger du en barbeint sjømann å snakke med der i skyggen? Som kan ta deg med jorda rundt hvis du har tid til et par kopper kaffe? Eller kanskje en trippel espresso i annet godt selskap? Da er Det gule galleriet i Stavern stedet. Her snakker vi om været, livet og badetemperaturer. Med gratis påfyll.

- Du skulle vært med, den gangen for lenge siden, i Karibien, jeg husker ikke hvor, da vi akkurat slapp unna en orkan... Og den gangen vi krysset Atlanteren på to og en halv dag! Jeg ser deg for meg i masta...

Han gliser, og jeg drømmer meg bort. Der skulle jeg nok ha vært! Han forteller, jeg er tålmodig og takknemlig tilhører med dagens første kaffe i hånd. Spandert av en solbrun og småskakk sjømann, opprinnelse ukjent. Men hva betyr vel det? Kaffereiser er for alle.

Neste kopp nippes sakte ned ved siden av dattera til Wildenvey. (Eller var det barnebarnet? Det er det samme forresten. Tiden flyter saktere her. Det må være noe i kaffebønnene). Hun kan også ta deg til andre verdener, der man ikke har gredd håret selv siden før krigen (man får det ordnet og lagt hos frisørdamen), hyttene har minst tre bad, nå heter nu og båt uttales yåååt.

- Jenta mi, det er såå mye morsommere å være skilt enn å være gift. Jeg har prøvd tre ektemenn, og det var ikke noe for meg. Hihi!

Og jeg er kompatibel. Hæhæ! Jeg hører etter, henger ved og med. Påfyll takk! Så kommer et vennepar av frøken Wildenvey. Brune, glitrende, glatte. Og hyggelige. Selv om campingvogna jeg sover i om dagen nok hadde fått plass i boblebadet deres. På hytten.

- Nicaragua sier De frøken... Alnes Haslie var det ikke? Ja, det er der nede i Afrika, er det ikke det? Hvordan orker du å bo der da? Er det ikke fryktelig farlig?

Og jeg snakker. Og smiler. Og snakker fortere. Verden ser kanskje liten ut når man kjører for store biler. De ler. Takker for praten. Så spennende! Et annet par blander seg inn. De bor på Anvik camping, og jeg skåler i kaffe - da er vi jo naboer! De har sterke meninger om været. Jeg henger med. Sier at det visstnok skal klarne etter to. Og de lysner. Påfyll?

Så kommer det en venn fra i fjor, med en klem og flere historier. Han er også en omreisende. Det holder som fellesnevner i dag.

- Hvordan er livet om dagen da?

Han ser sliten ut. Vi bruker et par timer på å svare på det. Sammen. Og så var jeg framme. Koppen er tom, og jeg sitter ved det samme bordet, bereist i mennesker og ferdig kaffelert for i dag.

Men hvor var du, amor? Jeg tenkte på deg hele tiden.

Kunsten å gjøre minst mulig

2010-07-09T09:34:00.000-07:00

På Stolpestad camping tar det åtte timer å lese avisa, to timer å bestemme seg for hva slags is man skal spise og hele dagen å komme til saken. Hvis vi har noen sak den dagen. Mellomtiden og mellomrommene fylles med sol, jordbær og venner fra i fjor. Det eneste som går fort er morgenbadet. Man vil jo helst unngå lungebetennelse.

Nesten framme, kanskje hjemme

2010-07-06T04:22:00.000-07:00

Nå er jeg straks framme, tror jeg. Reisen fra Nicaragua til Vormsund tok omtrent to uker denne gangen. Neste gang reiser jeg med båt, så hodet får tid til å følge med. Men kroppen husker visst noe allikvel, for jeg er nå nesten inne i rytmen igjen. Her. I natt fikk jeg til og med sove. Det er så lyst her! Ellers har jeg lært at man ikke bruker hatt med glitter på lokalkjøring på Kulmoen travbane (da kommer man nemlig kanskje i lokalavisa), og at man må fylle luft i sykkeldekka sine sjæl (selv med kort skjørt). Møter bør avtales, så jeg har på meg klokke for første gang på ti måneder. Den går bare litt for fort for meg innimellom. Men det er hyggelig å komme hjem, av mange grunner. I León får jeg masete reklamemeldinger fra teleselskapet flere ganger om dagen, her sender NetCom ut tilbud om gratis is! Én gang, diskret, som seg hør og bør. Kan hentes på din lokale bensinstasjon. Herlig. Jeg lar meg gjerne lure til å smile.

Men jeg går fremdeles litt for sakte, smiler litt for mye og for lenge, ler for høyt og stiller meg litt for nære deg. Jeg er vant til å kunne snakke med kropp, hode og hender samtidig. Og jeg henger lenge i stille samtaler, små mellomrom og gode pauser. (Ikke se vekk, da, jeg liker deg. Og ikke gå unna, jeg trenger hendene dine og kroppsvarmen din også). Det er bare å passe seg, ellers flytter jeg inn ved kjøkkenbordet ditt og blir der en god stund. For det er heldigvis folk som har tid til å drikke mange kopper kaffe etter hverandre her også. Vi er ikke så forskjellige, her og der, over en varm kopp eller et kaldt glass. Eller på togstasjoner, når toget aldri kommer, i barkø når det begynner å bli sent eller når vi snakker med noen vi liker. Folk er folk, og jeg kjenner dere igjen.

Det man trenger er runde kanter, god tid og mange historier. Og en ny, gammel venn. Med piano og hvilepuls. Eller en puls jeg kan hvile meg i. Alle veier er en omvei hjem, kan det virke som. Vi får tenke litt på det.

Jeg må tenke på det!

2010-07-01T12:49:00.000-07:00

Noen av tekstene her kommer bare strømmende, plutselig og kjapt. Fingrene og hjertet snakker direkte sammen, uten at hodet mitt rekker å blande seg inn før ordene står der. Andre innlegg er små, konsentrerte ordbilder, satt sammen av mange hendelser, observasjoner og tanker som har hektet seg på hverandre og fått mening. Etter hvert, over tid. Fordi jeg har tenkt, beveget meg og tenkt igjen. Og tenkning tar tid. Ordene må få puste litt. Nå har jeg vært hjemme i en uke, og har nesten ikke rukket å trekke pusten. Jeg kunne plaget dere med tanketomme snutter om tanketomme ting, men det overlater jeg til andre, for eksempel Voe og Ida (voe.blogg.no og idawulff.com), hvis det er greit for dere. (Og meld meg hvis dere finner ordene, jeg ser ikke teksten for bare BILDER).

Jeg kunne forresten ha skrevet en liten sak om de to skoparene jeg kjøpte i dag, ett for løping i terreng og et annet med høye hæler (dansesko kanskje?), og analysert kjøpene som et (litt dyrt) forsøk på å skape balanse i et for tiden småskakt selvbilde, men hvor er interessant er det egentlig? Og hjelper det med et digert bilde av skoene? Det er jo ikke dem det handler om.

Notabene: Mens jeg skriver dette ligger det et par andre innlegg og modner. De kommer snart. Jeg må bare tenke litt på det.

Landingstid

2010-06-25T01:29:00.000-07:00

Jeg var i transit, ingensteds, fra et hjem til et annet. Nå har jeg landa, fysisk, men svever fremdeles. Sovehjertet mitt har hoppet over noen slag, og magen er forvirret. Frokost midt på natta? Jeg trenger nok bare litt ekstra landingstid for å innstille hodet på norske former og farger. Igjen. Ørene må stilles opp, på lavere frekvenser og mindre bråk, og øynene kalibreres på nytt. Alt er så rett og pent og ryddig og rent her. Og hendene mine må huske å fly og flakse lavere og i mindre kaotiske baner, jeg må begynne å gå fortere, se på klokken oftere, snakke litt lavere. Og finne ut av hva som er opp og ned, her.

I mellomtiden (som er en fin tid!) gjenoppdager jeg sommerradio, søstertid og søstersnakk, stillhet, lyse kvelder, gåsehud, ullsokker, jordbær og melkesjokolade. Det er fint å komme hjem. Og dere må gjerne komme nærmere! Samme nummer og samme nevroser, som min venn sier. Det er godt noe forblir det samme.

Guds ufred i skogen

2010-06-22T13:00:00.000-07:00

Det har skjedd flere ganger nå, her i Nicaragua, mens jeg har sittet ute i mørket på steder hvor man bare forventer å høre sirisser og froskekonserter. Eller stillhet. Jeg holdt på å kaste meg over tastaturet allerede etter den første gangen, men man bør jo bevege seg for å kunne forstå, som jeg skrev her for litt siden (man må passe seg for mye når man skriver, spesielt for seg selv!) Enkelthendelser og enkeltstemmer må settes i sammenheng før man kan vite og mene noe om dem. Så jeg skrev heller ikke noe den andre, tredje eller fjerde gangen det skjedde. Jeg ventet tålmodig på at det skulle bli stille. Det tok sin tid. Og mens jeg ventet tenkte jeg på et kapittel jeg nylig leste, igjen, med den passende tittelen "Invasjonen av sekter i Latin-Amerika" (I Er Latin-Amerika i ferd med å bli protestantisk? Om den evangeliske vekstens politikk, Stoll 1990. Bør ikke leses av mørkredde).

Og nå må jeg få lov til å lure, selv om jeg straks innrømmer at jeg på ingen måte kan være objektiv eller nøytral i denne saken. Religion er sensitivt. Men jeg lurer herved allikevel, høyt og her, for i går kveld skjedde det igjen. Jeg var på Ometepe, en øy midt ute i Nicaraguas største innsjø, og kanskje et av landets vakreste steder. Det var natt, jeg var midt i en skog (som de andre gangene) og vulkanen El Concepción sperret for alle signaler. Telefonen var død, nettet var nede og sirissene overdøvet tankene mine. Men noen hadde mikrofon og forsterker, og kuppet kvelden med høylytt hyling om herren! (Jeg skriver herren med liten bokstav, for det er så mange av dem, her). Jeg tror det var Jehova som ble hyllet i går, i fire - FIRE - støyende timer. Mannen med mikrofonen ledet bønn og sang, eller rop og messing, og det var rytmisk, intenst, suggererende og mørkt. For meg hørtes det hele truende ut. Og jeg er ikke mørkredd.

Å suggerere betyr å rive noen med seg, og det hørtes virkelig ut som om denne mannen hadde tatt tak i tilskuernes hår og prøvde å rive dem med seg. Med ord og lyd. Og skoler, mat, bibler, penger. Dios mío. Hva vet vel jeg. Suggesjon kan også bety en sterk påvirkning av en person, slik at det framkalles visse psykiske handlinger eller tilstander hos ham eller henne - uten personens vilje. Jeg skal ikke uttale meg om hva kveldens tilskuere ville eller ikke ville. Men jeg er ikke sikker på at det var enda en kirke de manglet, hvis de manglet noe. Og noen ville kanskje bare være i fred.

Jeg gikk forbi denne lille kirken senere på kvelden, da det var blitt stille, og jeg kan ikke skjønne annet enn at lydanlegget må ha vært større enn kirkebygget. Det er virkelig noe med størrelsen og lydnivået denne evangeliske bølgen raser fram med. Det som er riktig og nødvendig når vel fram uten forsterker? Da jeg så den lille kirken og den veldig vulkanen bak den tenkte jeg også på noe jeg leste nylig, i fantastiske Mørkets hjerte av Joseph Conrad (uten sammenligning forøvrig, må jeg skynde meg å si). Sjømannen Marlow er på vei nedover Afrikas østkyst, langs en landlinje som var "almost featureless, as if still in the making, with an aspect of monotonous grimness. The edge of a colossal jungle, so dark-green as to be almost black (...)" og de seiler forbi et lite krigsskip som skyter inn i jungelen:

In the empty immensity of earth, sky, and water, there she was, incomprehensible, firing into a continent. Pop, would go one of the six-inch guns; a small flame would dart and vanish, a little white smoke would disappear, a tiny projectile would give a feeble screech - and nothing happened. Nothing could happen.

Hva har de egentlig å skyte med, disse prestene, og hva skyter de på? Vulkanen og jungelen rundt den er uansett så mye større.

Før en av mine første turer ut av Nicaraguas byer ga min reisevenn meg et kryptisk tips: Han ba meg telle kirkene og husene vi kjørte forbi, og legge merke til hva de var bygget av. Jeg skjønte fort hva han tenkte på, for det var nesten like mange kirker som hus på de små stedene vi passerte langs veien. Og disse kirkene var også gjennomgående bygget av mer solide materialer enn husene. Det var murstein, sement og metall mot papp, rusten bølgeblikk og råtne planker. Ny maling og store ord mot slitt, sultent hverdagsliv. Det var utenlandsk kapital mot lokal mangel på sådan, nye forsterkere mot sirisser og ettertanke, og det var Gud mot hvermann. Hva skal man si?

Jeg har alltid problemer med brøleaper som hyler for høyt og for intenst om ting de ikke kan vite noe sikkert om. Det er fint at de bygger skoler også, men hva roper de sånn for? Hvis jeg kan få spørre. Skogen gir ingen svar.

Avslørt

2010-06-21T18:58:00.000-07:00

(Dette innlegget står i parentes fordi det som kommer nå ikke skal sies så høyt. Så forestill deg at vi snakker lavt sammen på et hjørne, jeg med hånda flagrende fortrolig til og fra skulderen din og ansiktet nært ditt, du lener overkroppen mot meg og holder den ene hånden min. Og jeg forteller deg - glisende - at også latinomenn har sine svake øyeblikk! De lar nemlig ofte flinke, myke dame- og guttehender fikse hår og negler, og mens de sitter der i skjønnhetssalongen (unisex, må vite) har de et rimelig fårete uttrykk i ansiktet. Haha! Machomannen ligger igjen i bilen. Jeg satt nemlig ved siden av en en slik mann i formiddag, og jeg så nok at han kunne vært en av de mennene på lasteplanet som hyler i fistel hver gang jeg sykler forbi. Med hånda mellom beina. Nå hadde manikyristen - en vakker gutt - hånda hans i et fast grep og filte i vei. Jeg tittet på skrå bort på ham, og han så ned. Mannen hadde i tillegg en plasthette på hodet og frisøren var i gang med å dra ut hår som skulle blekes. Han så rett og slett ut som et punktert pinnsvin, og jeg lo. Høyt! Og smilte småkokett til ham. For slik er leken, og han fortjente tross alt en trøstepremie der han satt med hendene i bløt).

Om bloggsamtaler

2010-06-21T07:03:00.000-07:00

Jeg er en av disse mange som blogger når de er hjemmefra, og jeg tenker og forstår gjennom denne skrivingen. Latin-Amerika er i ferd med å bli min andre hjemmeregion; jeg har snart bodd i to år til sammen i Mellom-Amerika og Karibien og insisterer på å ta mennesker jeg møter her alvorlig. Og jeg vil at dere også skal møte dem!

Men uansett hvor gode vi er til å skrive, hvor gode blikk eller hvor mye bakgrunnskunnskap vi har, møter vi de samme utfordringene når vi skal formidle våre inntrykk gjennom nakne, elektoniske ord; de vi skriver til har ofte ikke sett det vi har sett. Og den komplekse, forvirrende og fantastiske verden vi skal beskrive lar seg vanskelig forenkle og forkorte. En blogg vil alltid bare være et lite utdrag.

Hvordan skal man så formidle disse opplevelsesbaserte erfaringene til andre som aldri har vært her? Hvordan beskrive et så stort og sammensatt kontinent som dette (og andre steder, mennesker og møter) på en balansert, nyansert og god måte? Avstand er viktig for å forstå hva man har sett og opplevd. Vi blir best kjent med steder gjennom å være der selv, åpne, nysgjerrige og mottakelige for alt vi ikke forstår. Le, svette, danse og gråte der. Og så å reise derfra.

Moving is knowing, er underoverskriften på denne bloggen. Jeg er visst alltid på vei, mot de gode møtene og samtalene. Og de gode vinklene og vinklingene – for å forstå bør en sak sees fra så mange sider som mulig. Og over så lang tid som mulig. Du må holde deg i bevegelse, fysisk og mentalt, men også klare å være nær og nærværende når du står stille. Å bruke deg selv. Først når du ikke lenger kan se store forskjeller på deg og disse såkalte andre, da er du framme! Og bør trekke deg litt unna før du skriver. Du trenger oversikt, og du må stille deg noen viktige spørsmål: Hva er det du har sett og hørt? Var det interessant? Hvordan gjøre hendelsen større enn seg selv? Hva sier den egentlig noe om?

For det er ikke alt som blogges som glitrer. Mye er for privat, overfladisk, ensidig og skråsikkert. Når du skriver om et land som ikke er ditt eget og som du bare har fått et kort glimt av, er spørsmålstegn, tvil og nysgjerrighet mer interessant enn korttenkte konklusjoner.

Jeg begynner med små steder, enkeltmennesker og enkelthendelser. Og så trekker jeg linjer. Dette er min oppgave som sosialantropolog; å forholde meg til avstand og nærhet, og til medmennesker. Helst døgnet rundt. Vise at menneskene som bor her likner oss. De har også sine hverdager, sine familier og framtidsdrømmer. Deres hverdager likner ikke alltid våre, men de er heller ikke så forskjellige at vi ikke kan forstå dem, hvis vi bare settes inn i deres hoder, gater, ønsker og sorger. Språk er essensielt, og tid. Man må snakke med folk, flere ganger og over lengre tid, for å kunne forstå dem. Eller være stille sammen. Og jeg må så skrive i en form som kan forstås der hjemme, hvor leserne bare har mine blanke ord å forholde seg til, og ikke fargene, luktene, lydene, stemmene, omgivelsene.

For at budskapet skal nå fram bør konteksten også formidles, som hvem forfatteren er, hvordan han eller hun opplevde det som skrives og hevdes, hva som ble tenkt underveis, hvem som bidro, hvor og hvordan. Kunnskap erverves ikke alltid lett. Man må av og til kjempe for å komme nær nok, nær menneskene og problemstillingene deres. Det holder ikke å dykke ned under overflaten en liten stund. En uke holder ikke engang til å komme seg ned dit, man blir bare hengende fast i overflaten, i språkproblemer, detaljer, kaos, sterke farger, forvirrende lyder og stereotypier. De er så enkle å ty til når man ikke forstår hva som egentlig foregår.

Jeg kan ikke være over alt, eller bygge gode relasjoner til alle. Men jeg kan være tilstede her i lyset og skyggene, og så trekke meg unna og lese, tenke og sammenlikne. Prøve å forstå hva som skjedde. Og skrive om det. Fra menneske til menneske. Atlanterhavet er ikke så stort. Jeg kan være en ettertenksom direktestemme, skrive ordbilder med lang lukkertid, basert på nærvær, nysgjerrighet og interesse. Og på gode møter med medmennesker her. Som blogger kan jeg dele tekster som alltid er en liten del av et større bilde, og som er blitt til etter mange timer rundt i gatene, etter mange kaffekopper, mye nysgjerrighet, noe frustrasjon og mange lesetimer. Alltid på vei mot nye møter og større forståelse.

Sammen med leserne, hvis dere ønsker.

(Kan også leses i Gull og grønne skoger - Norske interesser i Latin-Amerika, LAG 2010).

Direkte kontakt med innsiden

2010-06-20T20:25:00.000-07:00

Livet her er så mye morsommere og enklere med de riktige telefonnumrene, og nå kan jeg til og med ringe rett ned til jordens indre! Jeg har gjennom et år samlet meg direkte adgang til både flyselskaper, dykkerinstruktører, danselærere, sykkelreparatører, hyggelige sjåfører, reisevenner og andre venner. Og noen uvenner. Men det siste nummeret jeg lagret er altså til en venn ved Seismologisk institutt i Managua, og gir meg oppdatert informasjon om tilstanden til vulkanene mine. Det lukter svovel. I vår er det El Concepción, Nicaraguas nest høyeste, som har vært mest aktiv, og instituttet har lenge forbudt guidene å ta med folk lenger opp enn 1000 meter. Det er for mye gass og røyk, og det er for varmt der oppe. Vulkanen koker, og ingen vet helt hva hun kan finne på. For ikke lenge siden sprutet hun stein og gasser hundrevis av meter i været. Jeg vil helt opp til kraterkanten, og ringer jevnlig min kontakt for å høre hvordan det står til. Der nede i jordens indre. Kjære deg, du må nok vente til du kommer tilbake i august, og kanskje lenger, var den siste beskjeden jeg fikk. Den gamle damen er fremdeles for varm, og jeg tør ikke slippe deg opp dit! Sa mannen mellom meg og toppen, mellom meg og innsiden. Og gode kontakter skal man høre på. Så da sparer jeg på nummeret, og venter noen uker før jeg prøver igjen. Vulkanen venter også.

Godt kart

2010-06-19T14:14:00.000-07:00

Jeg stod ved et kryss, og hadde sykkel, en ledig dag og en blank øy foran meg. Det satt en gutt der.

- Hvilken vei er den beste?
- Hvor skal du?
- Vet ikke, det er det samme egentlig!
- Veien til venstre er minst støvete og minst hullete, du har utsikt til innsjøen og skygge fra trærne!
- Da tar jeg den, gracias!
- Og du, det er en hyggelig café rett rundt svinger der også, etter treet med alle de røde blomstene.
- Takk for tipset!
- Men vær forsiktig med sommerfuglene, de samler seg i store svermer nå og liker ikke sykkeleiker...
- Det skal jeg huske, takk igjen!
- God tur! Og hvis du blir tørst og varm så lager doña Maria den beste safta, hun bor i det rosa huset ved stranda.
- Tusen takk, kjære, da har jeg alt jeg trenger!
- Og forresten, den hvite hunden er ikke farlig, selv om han høres sånn ut! Ha en god dag amor!

Jeg smilte. Gode kart og gode veier trenger ikke alltid målstreker.

Maskinmenn og nakne kvinner

2010-06-17T19:09:00.000-07:00

Cyborgs er en type organismer med levende hud over et metallskjelett, en syntese av organiske og syntetiske deler. Der de levende, organiske kroppsdelene ikke strekker til kommer metallet inn og forsterker, forbedrer, herder og reparerer. Mange menn her (og andre steder) beveger seg kun i og med sine forskjellige doninger, det være seg hestekjerrer, motorsykler, vanlige sykler, busser eller biler. Store biler. De er i ett med sine hjul, ratt og motorer, som bråkete metallmonstre med kokende blod og små baller. Uten maskinen er de små og nakne, med den er de uovervinnelige. I hvert fall i kjeften.

Jeg sykler og går. Og er liten og naken sammenliknet med alle maskinmennene langs veien. Mot deres rop kan jeg bare sykle fortere, se vekk, lukke ansiktet. Menn ser, kvinner blir sett på, og kan ikke se tilbake. De definerer, jeg defineres. Passiv form. Uansett hva jeg måtte finne på å svare vil de ta det som en bekreftelse på egen fortreffelighet og uimotståelighet. Men hva når man vil være i fred, gå alene, være bare et menneske uten kjønn, bare bevege seg? Du må sykle fort, og ha god fantasi.

I dag tidlig syklet jeg i to timer, fram og tilbake til stranda, og avholdt en uformell konkurranse for motorapene, uten at de visste det. Man får ikke mer moro enn man lager selv, var tanken, og hvem er størst, egentlig, var det store spørsmålet. Start! Først ut var en langhåret liten mann på sykkel. Han bare vinket. Sympatisk, tenkte jeg. Men hva hadde han med å vinke til meg? Jeg er da ikke hans. Så raste en liten lastebil forbi, med tre menn på planet. Hola søtaaaaaaa, for noen BEIN! hørte jeg i forbifarten. Tap tenkte jeg. Så syklet jeg forbi en hestekjerre med to menn på, kanskje far og sønn. Hei du sexyyyy, ropte far (!), og sønnen (?) lo. Dobbelttap. Så suste en taxi forbi. Holaaaa vesla, smasssk! Ekkel kysselyd. Jeg tråkket fortere. Han nådde ikke opp på lista i det hele tatt, selv med bil. Uten bilen tror jeg han hadde vært usynlig. En sykkel med en mann på tok meg igjen. Saknet farten. Hei du lille, vakre hvite, hvor er du fra? Jeg så ham for meg uten hjul, og svarte ikke. Han forsvant.

På vei tilbake. Ennå ingen vinnere. Og der kom det enda en lastebil, fem menn på planet denne gangen. Alle fem tok seg et godt tak mellom beina og hylte i fistel, variasjoner over aiaiaiii-for-ei-DAME! Vi vil ha deg! Se på oss! Herregud, tenkte jeg, hvem tror dere egentlig at dere er? En hest med rytter var neste utfordrer, han bare plystret. Skjærende, så hesten skvatt, rytteren nesten falt av og jeg fikk meg dagens første latter. Trøstepremie, tenkte jeg. Resten av hjemveien var like begredelig. Jeg vurderte ørepropper til neste tur. Helt til jeg nesten var tilbake i byen og passerte en eldre mann med hatt til hest. Han smilte, flyttet hesten litt til siden, tok hatten av og sa god morgen, frøken! Sykle forsiktig!

Takk, tenkte jeg, til vinneren på målstreken.

Stedlig stedvill

2010-06-16T07:27:00.000-07:00

Hvor er man egentlig når man har hjemlengsel? Borte fra ett hjem, langt borte også kanskje, det er så, men hva når man har flere hjemsteder, og man kan være flere steder samtidig? I det siste har jeg vært syk. Da (spesielt da) savner man kjente steder og kjente ansikter. Og ro og mørke og kjølige, rene lakner. Det startet med feber, flyttet seg til mage og lunger, og endte i hjertet. Der blodet er varmest.

Denne byen har vært hjemmet mitt i et år nå, og kjennes hjemlig, men jeg har bodd lengre andre steder. Og i det siste har disse stedene sneket seg inn i León og inn i meg, gjennom lukt, lyd og andre stemninger. Plutselig, uten at jeg har kunnet forsvare meg. I går var jeg med ett på ICA i Frognerveien. Jeg gikk inn på det lokale supermarkedet her, som har luftkjøling, og den kalde, tørre luften mot huden, lukten av duggvåt frukt og det rene synet av alle varene tok meg hjem, i to sekunder. Litt senere på dagen gikk jeg gjennom en park hvor de nettopp hadde slått gresset, og lukten løftet meg rett hjem til hagen i Vormsund. Bare pappa og gressklipperen manglet. Og det har vært flere stedlige forvillinger. Lukt og musikk bærer sterke minner, og på konsert lørdag kveld, med reggea og bølgebråk i øret, vin i munnen og sand mellom tærne, var jeg plutselig i Stavern. Det var grillrøyken fra gatekjøkkenet bak scenen som gjorde det, og følelsen av kjølig sand under føttene. Og den skranglete versjonen av No woman, no cry. Bare en søster og vinglasset hennes manglet.

Lukten og følelsen av regn kan også frakte deg langt bort, visste du det? I går kveld yret det lett over hagen her, jeg satt i gyngestolen under halvtaket, akkurat i ly for det våte, og følelsen av fukt på ansiktet, det skrå, myke lyset og lukten av våte blomster lokket meg hjem igjen, til hagen til en venninne. Så tok jeg en kjølig dusj, tøket meg med et helt rent håndkle og var plutselig på badet hjemme. Der mine bor. Det var lukten, og den ru, tørre og varme berøringen. Huden husket. Og savnet. Lukten av såpe, av rene gulv og rent tøy kan frakte deg hjem raskere enn du aner. Når du er langt borte. Det samme kan den varme lukten av nybakt brød. Og det slørete synet av en skogsvei gjennom et støvete bilvindu, i lys og skygge, en vei du har gått før, og gjerne skulle gått igjen.

Og det fortsetter. Huden min er ikke tett om dagen, hjertet for trangt og øynene for åpne. Jeg er gjennomsiktig, grensene mellom meg og verden rundt uklare. En hest passerte meg på gata her en dag, svett og varm og sliten, og lyden av de skodde hovene mot asfalten, lukten av varmt dyr og synet av den spente hestehalsen tok meg et sekund hjem til Frogner. Gården. Smak er en annen minnebærer. Rett etter denne svippturen til Opakermoen drakk jeg en liten kaffe på nabocafeen her i León, og den mørkbrente smaken fløy meg pronto tilbake til Mocca og Oslo. Reisen startet allerede før jeg begynte å drikke, med lyden av espressomaskinen og lukten av nymalt kaffe. Og da jeg gikk hjemover senere, med førkveldssola i nakken og gatestøv i nesa, var jeg plutselig et annet sted igjen. Et hemmelig sted. Kveldslufta var vinterkjølig, det kunne vært en sen julikveld hjemme, men så tittet jeg opp og så at månen lå tynn og gul på rygg, og at Karlsvogna var opp ned. Jeg var ikke helt hjemme allikevel.

Ikke før katten møtte meg i døra her, strøk seg mot beina mine og ga meg tre sekunder hjemme igjen, i Vormsund. En hånd møtte meg også, på kjøkkenet, varm, sterk og snill, men ikke den hånden jeg savnet. Så falt mørket, konturene ble utydelige og lukten av natt lukket meg inne, ute. Og jeg satt plutselig på kjøkkenet til en venninne, i Tøyengata, der mørket falt på en lignende måte en kveld for lenge siden, uten at vi skrudde på lyset.

Så hva er vi satt sammen av egentlig? Vi og stedene våre, blodet vårt, minnene våre og luktene, lydene og synsinntrykkene rundt oss, hva er det laget av alt sammen? Vi flyter sammen, vi er steder, skaper steder, og de skaper oss. Igjen og igjen. De stedlige minnene lever og beveger oss. Vi har dem med oss og de kommer ut og blander seg inn når huden din er litt tynnere og strammere enn vanlig, følelsene mer frynsete og verden rundt for tett innpå. Når du ikke er sterk nok til å holde deg helt fast der du er. Stengslene er nede, lydene for høye og lyset for skarpt, du vil egentlig være et annet sted, og alle minnestedene dine snakker til deg. Kom hjem kjære! Vi savner deg. Du mangler. Og så gråter jeg, helt stille. Her i regnet. Det kan være fint. For når du har latt tårene renne på et sted, er det litt mer ditt. Du har lagt igjen noe, og både stedet og kroppen din vil huske det.

(Så hvor er man da, når man har hjemlengsel? Jeg er i ubalanse, mellom steder, i vonde mellomrom, uten styrke til å holde meg helt fast annet enn i flyktige tanker).

Leksjon om kjærlighet

2010-06-15T09:04:00.000-07:00

Jeg satte meg inn i taxien, og sjåføren lurte på hvor prinsessen skulle i dag?

- Til stasjonen, gracias, men jeg er ingen prinsesse.
- Jo, alle er dere det!
- Alle?
- Ja! Prinsesser, dronninger, skatter, himler!
- Du er jo rene poeten. (Ninita var litt sliten).
- Jeg kaller alltid kjærestene mine for prinsesser, de er jo det.
- Og du har mange av dem, prinsessene?
- Ja, av det som er vakkert vil man ha mye, er det ikke sånn?
- Jo, det er vel sånn.
- Der er bussen din, lille hvite, adiós!
- Adiós!

Mandaditos. De små møtene.

2010-06-14T19:04:00.000-07:00

Å gjøre småærender, hacer mandaditos, er en del av hverdagslivet, bylivet og gatelivet her. Det er alltid noen som kan gjøre noe for deg, og de er aldri langt unna. Dagen begynner gjerne tidlig tidlig med å raske med seg rundt 10 øre og stikke ut døra og bort til naboen tre meter unna, neste dør - gjerne barbeint og bustete - for å kjøpe fyrstikker til gassovnen og frokostgrøten. På vei ut snubler jeg som regel over skilpadda, som ser surt på meg. Han skal ingen steder. Tilbake igjen på kjøkkenet, katten maser og kaffen er nesten klar når jeg oppdager at det er tomt for melk. Ut igjen, med sko denne gangen, men fremdeles med bustete hår og søvn i øynene. Jeg går raskt ut døra - uten å snuble denne gangen - så hushjelpa ikke skal se meg, hun bruker alltid å kjefte og smelle om at jeg burde ta meg litt bedre ut, der ute på gata. Du er jo voksen jente! Butikken ligger på hjørnet, to minutters gange i morgensol. Og hushjelpa får et kyss på kinnet når jeg kommer tilbake, før hun rekker å peke på håret mitt. Så trenger jeg visst å kopiere noen dokumenter, det ordner de i nettcafeen rett over gata. Hvor mange kopier trenger du i dag? Og har du nok penner? På vei tilbake stikker jeg innom telefonbutikken rett ved siden av for å fylle på noen pesitos på kontantkortet. Dama bak disken lurer på hvem jeg sender så mange meldinger til! Du var jo her for to dager siden også! Hun får bare et lurt smil til svar, som vanlig. (Men hun kommer til å stille det samme spørsmålet neste gang også). Og klokka er ennå ikke åtte om morgenen.

Så vil jeg ha en pose med mango i skiver på vei til jobb, og det har dama på hjørnet. Fem kroner. Og ha en fin dag guapita! Veska mi er i stykker, så jeg svinger innom skredderen, rundt neste hjørne. Han smiler og sier han skal ha den klar i ettermiddag. Men du amor, du må slutte å bære så tungt i den! Det er fjerde gangen jeg syr denne nå! Han smiler, og jeg smiler. Dagen har begynt godt. Og den fortsetter med flere møter. Jeg ringer sykkelreparatøren min så fort jeg er ute på gata igjen, om han kunne komme innom meg i ettermiddag, hjulet punkterte i går? Igjen?! Men selvfølgelig du lille hvite, hasta la vista! Så tar jeg en taxi den siste biten, sola ble plutselig så varm. Hvor skal du lille vakre venn? To kvartaler nord for parken, gracias! Og før dagen begynner ordentlig kommer jeg på at jeg trenger noen halstabletter også. Apoteket er åpent, jeg hopper ut av bilen og handler. På vei ut får jeg streng beskjed av apotekeren om å passe meg for vinterregnet - også du kan bli syk, lille viking! Jeg vinker. Og hoster. Og smiler. Når jeg blir sulten igjen, senere og stadig på vei, kjøper jeg med meg en maislefse fylt med grillet kylling fra et av de mange gatekjøkkenene. Brus også? Nei takk amor, ikke nå! Men denne CD'n vil du like, helt ny! Og jeg kjøper den med meg. 10 kroner. Hvorfor ikke. Kanskje den vil gjøre meg glad?

Og hun vimser videre. Varm og i farta. Svinger unna mannen som lurer på om hun trenger å veksle penger. Ikke i dag! Tar opp telefonen igjen. Ringer salsainstruktøren denne gangen. Har han tid i kveld? Hun vil danse! Ja! Og klokken er ennå ikke seks på kvelden. Men før danseskoene skal fram må neglene fikses, det er klart. Så hun svinger innom et studio og får ordnet det. 20 minutter, 30 kroner, mange smil. Nå er hun klar. Mangler bare nye kroker til hengekøya, og jernvarehandelen er rett der nede, på hjemveien. Og sola gikk akkurat ned. God kveld, hilser damene som koker kveldsmat på fortauet et kvartal unna døra hennes. Men hun svarer ikke, det ser ut til at hun går i egne tanker nå, der i mørket.

Også de døde må reise

2010-06-12T08:19:00.000-07:00

Det landet et fly i Managua i natt, med den døde kroppen til en 28 år gammel nicaraguansk mann, død i en trafikkulykke i California. Han hadde vært død i 15 dager. Og han hadde levd de siste sju årene som ulovlig immigrant i USA. De var seks søsken som levde der, to søstre og fire brødre, bare én søster lovlig med papirer, gift med en amerikaner, og de andre fem usynlige, ulovlige. Nå er de bare fire igjen. Han ble begravet i dag tidlig i nærheten av barndomshjemmet utenfor León, med sin familie rundt seg. De hadde ikke sett ham siden han dro. Å få fraktet ham hjem kostet en formue, i tillegg til å være en lovmessig utfordring for søsteren. De ulovlige blir ekstra synlige når de dør. Men hjem kom han, til slutt.

Om migranter og andre mennesker

2010-06-11T16:56:00.000-07:00

På bildet: Sentralamerikanske migranter prøver å komme seg

på et godstog fra Mexico til Texas. De færreste klarer det.

"Hvis din Gud er jøde, bilen din japansk, pizzaen din italiensk, bensinen du bruker er fra Venezuela, kaffen din meksikansk, sminken din fra London, skjorta di fra Indonesia, skoene dine fra Brasil, TV'n din fra Korea, mobilen fra Sverige, klokka fra Sveits, tromma afrikansk, tallene du bruker er arabiske og bokstavene latinske - hvordan våger du å si at naboen din er en fremmed?"

Man kunne fortsatt å spørre: "Hvordan kan du si ekle utlending, du som er norsk, jobber i Nicaragua nå og har bodd halve verden rundt tidligere?" Jeg sier ikke det. Aldri. Men jeg har hørt mange som sier det, og da jeg traff dem var heller ikke de i sitt eget hjemland. De kalles imidlertid reisende, ikke migranter, og får derfor være i fred.

Det øverste var en invitasjon til en boklansering om migrasjon ved Det Sentralamerikanske Universitetetet (La UCA) i Managua, Nicaragua, i fjor høst. Spørsmålene henger fremdeles på dørene i etasjen der migrasjon stadig står på dagsorden. Ingen svarer. Nitlapan er et tverrfaglig institutt ved La UCA som spesialiserer seg på lokal og urban utvikling, og migrasjon er et av de store temaene. De har ikke tall på hvor mange nicaraguanere som befinner seg utenfor sitt eget land, men de vet at de er mange, og at de hovedsakelig befinner seg i Costa Rica eller i USA, eller på vei inn i eller ut av disse landene. I grenseland, usynlige, men menneskelige. En av utgivelsene til et beslektet institutt ved La UCA, det for Menneskerettigheter, heter passende nok "Å dø for å leve. Migrantenes vei".

Jeg var innom etasjen igjen i går, på kaffebesøk hos en nicaraguansk filosof som er brennende opptatt av temaet. Sist gang jeg møtte ham var i begynnelsen av desember i fjor, da han nettopp hadde vært i Mexico og tatt bildet over. Da var han opprørt og oppgitt. "De er så mange, og de er så desperate", sa han, om de mange nicaraguanerne som drar nordover eller sørover på jakt etter arbeid, etter et liv. "Det er livsfarlig! De må prøve å hoppe på toget enten når det er på vei inn eller når det setter fart ut av stasjonen, og mange dør i forsøket. De faller av toget, havner under det, eller blir skutt av vakter". Og de har ikke mange rettigheter. Nitlapan samarbeider imidlertid med flere organisasjoner om å drive grensestasjoner der migranter kan få juridisk hjelp, en seng og litt mat. De har stasjoner, eller vinduer, som de kaller det, på flere grensepunkter mellom Nicaragua og Costa Rica, og de er også engasjerte i lignende prosjekter på grensa mellom Mexico og USA. Migrantene har reist langt, og de er ofte møkkete, syke, slitne og sultne når de kommer fram til det ingenmannslandet som grenseoverganger er. Og de som ikke har noen papirer er de verst stilte.

I går stod en stor kampanje og en rekke aktiviteter på dagsorden, med det formål å informere både regjering og landsmenn om alle disse deres egne migranter. Deres medborgere, både kvinner, menn og barn, som av mange grunner er på vei, mot liv eller død.

Globalisering betyr at grenser blir borte, tenker man. Det er ikke sant. Grenser blir bare flyttet, eller det skapes nye, og uansett er det ikke alt som får flyte like lett over disse stengslene. Mat og andre varer fraktes mer eller mindre uhindret, men ofte bare én vei. Mennesker er mer problematiske å flytte på. Noen mennesker. Ingen spør meg om hvorfor i all verden jeg er her, i Nicaragua. Jeg har bodd her i snart et år nå, og jobber. Jeg klarer meg selv, har pass og bankkort, tjener penger, forstyrrer ingen og blir heller ikke forstyrret eller plaget. Jeg er europeisk. Nicaraguanerne som kommer seg inn i Costa Rica eller USA vil også jobbe, tjene penger og klare seg selv. Og mange vil i tillegg hjelpe sine kjære ved å sende penger hjem. Men de er sjelden velkomne. De hører ikke hjemme der, og kommer fra feil sted. Hvor kan de få skape seg et hjem da, egentlig?

Nedenfor kan du lese om Arizonas immigrasjonslov - en av verdens strengeste - som møter de av mine nåværende landsmenn som kommer seg over grensen:

http://edition.cnn.com/2010/POLITICS/04/23/immigration.faq/index.html

God bokvår!

2010-06-10T14:30:00.000-07:00

Dette er ingen litterær blogg, men på reise må man lese. Verden rundt blir så mye mer spennende da! Denne våren har jeg lest noe egenkjøpt, noe lånt og noe funnet, og jeg har vært særdeles heldig med alle møtene. Alltid pocket, alltid med i veska. Og når de er ferdigleste, ofte på en café, setter jeg dem igjen, rufsete, svette og deilige. Klare for neste lesende.

Jeg vil spesielt anbefale å lese Snø på en strand, Den store Gatsby når du har lyst på noe godt, Vargas Llosa til enhver tid, Grensetrilogien i ett jafs og Boktyven sakte, sakte. Språket i den er så vakkert, og fortjener dveling. Octavio Paz er essensiell for alle som er over gjennomsnittet interesserte i Latin-Amerika, og Den lukkede bok gjorde vondt. Her er lista, velkbekomme!

Orhpan Pamuk, Mitt navn er Karmosin og Snø
F. Scott Fitzgerald, Den store Gatsby
Haruki Murakami, Norwegian Wood
Mario Vargas Llosa, Paradiset på det andre hjørnet og Bukkefesten
Jette A. Kaarsbøl, Den lukkede bok
Cormac McCarthy, Grensetrilogien
Markus Zusak, Boktyven
George Orwell, Nineteen eighty-four
Octavio Paz, The labyrinth of solitude

I grenseland

2010-06-07T10:05:00.000-07:00

Over: Forskjellige agenter og røtter - menneskelige og ikke-menneskelige - i naturreservatet Juan Venado, Nicaragua. På bildet: Vann, fugler, luft og himmel. Trær. Refleksjoner. Like utenfor: En fotograf, en guide og en kajakk. Under vannet: En krokodille, blant annet og andre. Nettopp passert: En båt fylt av tømmer, noe dødt og noe levende, det siste ulovlig hogget. Ved enden av elva: Vakter. Usynlig (for noen): Dverger og stemmen til et snakkende tre.

Et naturreservat samler mange historier, minner, meninger og mennesker. Og andre skapninger. Sammen utgjør de en naturlig enhet, kan man si. Med veldig flytende grenser. Så hvorfor er det så viktig hvor vannet slutter og skogen begynner? Og ikke minst hvor skogen slutter og menneskene begynner? Og for hvem er dette viktig? Hvorfor passer ikke dvergen inn? Hva med mennesket? Og hva er natur, egentlig? Økologisk, biologisk, og/eller organisk? I hvert fall ikke bare naturlig. For hva skjer egentlig når trær og beskyttelsen av dem blir kultur? Er det kanskje ukultur på gang?

Det er mange som mener at det er viktig å verne natur om dagen, og å leve mest mulig naturlig. Vi skal helst være grønne, miljøvennlige og organiske. Organisk betyr 1. som har organer, levende, 2. som gjelder organer, eller 3. naturlig (http://no.thefreedictionary.com/organisk). Så var vi like langt. Hva har jeg på meg egentlig når genseren er laget av organisk bomull? Kan man si at både genseren og jeg er laget av samme stoff? Hva slags stoff er i såfall dette? Og hva gjør vi med hverandre? Jeg bare lurer. Og mener at man ikke vet hva natur er før man har puslet sammen alle bitene, både de synlige og de usynlige, i bildet over. Det ene er ikke mye uten det andre. Og spørsmålet er hvilken rolle vi spiller i det hele.

"(...) Han sa at menneskene streber etter å være høyverdige men at de ikke forstår hvordan de skal te seg. Mellom deres handlinger og deres seremonier befinner verden seg og i denne verdenen blåser orkanene og trærne vrir seg i vinden og alle dyrene Gud (sic) har skapt vandrer hit og dit men allikevel ser ikke menneskene denne verdenen. De ser sine egenhendige handlinger og de ser det de navngir og roper til hverandre men verdenen som befinner seg imellom er usynlig for dem (...) Lik en mann ute etter på en aller annen måte å plassere seg selv i verden. Med bue eller streng ute etter å prøve rommet mellom sin egen eksistens og verden som sådan. Om det fantes noe slikt rom. Om det lot seg erkjenne".

(Corman McCarthy, Over grensen).

La Niña og regnet

2010-06-06T17:23:00.000-07:00

La Niña er kommet, melder La Prensa i dag. I motsetning til lillebror El Niño, som bringer tørke til vestkysten av Nicaragua, gjør La Niña oss veldig, veldig våte. I tabellen over er det listet opp hvor mange sykloner, orkaner og kraftige orkaner (kategori 3-5) hun har forårsaket de siste årene. Det meldes om at orkansesongen blir ekstra aktiv i år, og at regionen kan vente seg flere kraftige regnskyll. De siste dagene har gatene i byer som León og Managua flommet over, hus er blitt ødelagt og mennesker har druknet. De skrøpeligste husene faller først, og det er mange som må legge seg i våte senger om dagen. Selv ikke de store husene i sentrum har tak som kan holde denne mengden vann helt ute. Været er sjefen, igjen, både ute og inne.

Hvitt fiske, svarte penger

2010-06-05T14:36:00.000-07:00

"Sentral-Amerika og Karibien står i fare for å bli en narkoregion" stod det i den spanske avisen El País i begynnelsen av denne uka. Disse landområdene ligger strategisk til mellom avsendere Venezuela og Colombia og mottakere Mexico og USA, og det har vært opprør og drap både på Jamaica og i Honduras, Guatemala og El Salvador i det siste. På mellomstasjonene, hvor noen få tjener seg rike og mange andre får livene sine ødelagt. Uante menger kokain fraktes nordover både langs både Atlanterhavs- og Stillehavskysten, og en del av dette hvite lasset kommer aldri helt fram, verken til brukere eller til media. Det strander i paradis og lignende steder. I naturreservatet like utenfor León sies det at det av og til gjemmes hjelpebåter til narkotrafikanter. På Little Corn Island, en liten sandflekk i havet utenfor Nicaraguas østkyst, er det flere fiskere som nå bruker båtene sine til å fiske opp den kokainen andre må la gå over bord som følge av kontroller. Om de så bare gjør et par skikkelige fangster i løpet av et år er det mer lønnsomt enn krabbe og hummer. Det er også et spøkelseshotell på øya, bak hvis fasade mange svarte sedler gjøres hvite, og eieren av dette hotellet bor i det største huset, bak det høyeste piggtrådgjerdet. Paradis og piggtråd, hvitt og svart. Hva som finnes og foregår mellom disse ytterkantene på alle disse små stedene er det få som tør eller vil legge seg borti.

http://www.elpais.com/articulo/internacional/Centroamerica/Caribe/peligran/convertirse/narco-region/elpepuint/20100531elpepuint_1/Tes

Dans for livet

2010-06-01T15:05:00.000-07:00

Maistanga var oppe i Bluefields, og da skal det danses. For fruktbarheten, livet og kjærligheten. Og som vi vet er verken livet eller kjærligheten nødvendigvis alltid like tekkelig. Ei heller denne dansen. La bailarina på bildet syntes jeg lignet på en hvit planke, noe hun kommenterte høylytt til sine meddansende, og jeg kunne ikke akkurat protestere. Før litt senere på kvelden, da mørket falt, et helt kvinnelig basketballlag ba opp til dans rundt stanga og den tilsynelatende sjenerte turisten ble som myk, svett bambus, hun også. Og hun luktet kanel og mango da hun gikk og la seg.

Reisetips til rastløse jenter

2010-05-31T18:28:00.001-07:00

Kom til nye steder når det lysner, ikke når det mørkner
Smil til nesten alle
Ha med både gummistøvler, fjellsko og høye hæler
Velg dine elskere og dansepartnere med omhu
Ikke gå alene hjem
Betal alltid ekstra for å sove trygt
Kjenn dine mangotrær (noen har mer fiber enn frukt)
dine insekter (de færreste er farlige)
og dine vulkanguider (ingen kommentar)
Gå etter den beste musikken og den beste kaffen
Spis godt til frokost, og sitt gjerne helt til det er tid for lunch
Bruk hjertet, hodet og magen i like deler når avgjørelser skal tas
Alle har vakre øyne her, men tonefallet avslører dem, så bruk ørene også
Dans hele natta
og gråt før sola står opp igjen
for den tørker alt.

Spansk i verden

2010-05-30T11:28:00.000-07:00

Vi satt trøtte, tett og like over vannkanten på vei fra El Rama midt i Nicaragua til Bluefields, hovedstaden på østkysten. Elva gikk rolig, turen tok under to timer og underveis sang både Scorpions, Bryan Adams, Roxette og flere andre på et språk som ikke er deres, men som er så stort at man bør lære seg det. Spansk er morsmålet til flere enn 400 millioner mennesker, hovedsakelig i Spania, Latin Amerika og USA, og denne befolkningen vokser raskt. Flere kilder hevder at spansk nå er verdens andre største språk, etter mandarin og før engelsk, målt etter antall morsmålsbrukere.

Høytalerne overdøvet lett motorduren, spansken ble hamret inn, og da vi kom fram til Bluefields gikk samtalene på spansk og en engelsk ingen engelskmann ville si var hans morsmål. Konklusjonen under den brutale solen denne morgenen var derfor at man bør venne seg til ny lyd!

Scorpions, Viento de cambio (Winds of change): http://www.youtube.com/watch?v=L7Ciygxbd7Y
Bryan Adams, Mira mis ojos (Look into my eyes): http://www.youtube.com/watch?v=S3Hrhi6BGwY
Roxette, No sé si es amor (It must have been love): http://www.youtube.com/watch?v=71sg31q6XFU

Samtalito (liten samtale) underveis

2010-05-28T11:33:00.000-07:00

Vi gikk på bussen samtidig i Managua, og fikk plass helt foran. Sammen.

- Hvor skal du? spurte hun
- Til El Rama, og så videre til Bluefields, på ferie
- Å! Der har jeg aldri vært. De sier det er fint der
- Ja, jeg gleder meg! Hvor skal du?
- Til Boaco, jeg skal besøke familien min
- Så du bor i Managua?
- Ja
- Studerer du?
- Nei, jeg jobber som hushjelp
- Har du gjort det lenge?
- Snart et år
- Og hvor gammel er du?
- 15
- Reiser du ofte hjem?
- Nei, nesten aldri, det er så langt
- Hvor langt er det egentlig?
- En time
- Det er vel ikke så langt?
- Neei.. Fruen liker ikke at jeg er borte, hun klarer ingenting selv
- Behandler de deg bra da, familien?
- Ja ja, kjempebra!
(Stille. Mellom oss. Det er varmt, bussen stopper stadig og nye reisende, esker, kofferter, vesker og poser kommer på. Så ringer moren hennes, lurer på hvor langt hun er kommet)
- Hvor gammel er du? spurte hun meg
- 29
- Er du gift?
- Nei (sier jeg og smiler)
- Har du kjæreste da?
- Nei, ikke det heller
(Stille igjen. Vi tenker vel på vårt. Moren ringer igjen, venter spent, det er jo morsdag i morgen!)
- Har du kjæreste? spør jeg
- Ja, han skal bli politi
- Der hjemme?
- Nei, i Managua
(Stille. Helt til en av passasjerene viser seg å være en omreisende predikant...)
- Mamma mia, jeg får vondt i hodet av sånne typer, sier hun
- Ja, sier jeg (og smiler igjen, vi har visst noe til felles)
- Her skal jeg av, adios!
- Adios!
(Hun hopper av langs veien, det er ingen holdeplass der. Men noen venter. Jeg er alene. Sammen med alle de andre. Lurer på hvor de skal?)

Observasjoner fra en medskyldig

2010-05-27T12:03:00.000-07:00

Vi er mange, her, som sitter ved forskjellige cafébord med bærbare, blankslitte maskiner foran oss. Over dem utsikt til en liten, grønn patio med regnvåt jord og fontene i midten. Kaffe er for hånden, hjemme bare små fingerslag unna. Vi skriver, leser og flagrer innom side etter side - mail, aviser, blogger, bilder - og av og til titter vi over kanten. På andre som gjør det samme. Jeg tror vi er ganske søte, sett utenifra. Reisene våre er satt på pause, vi trenger å puste, og vi gjør det sammen. Alene. Hvor er du?

Jeg sitter alltid lenge over kaffen.

Lava og annen faenskap

2010-05-25T12:12:00.000-07:00

Jeg elsker vulkaner. De er bratte, vakre, pustende og levende porter mellom oss og innsiden. Og de får deg til å føle deg liten. I Nicaragua har flere av dem gamle kors plantet på toppen (bortsett fra Momotombo, som det blir sagt at ingen prest kom levende ned fra igjen). Man trodde at fanden selv holdt til dypt der nede i de rykende kraterne, og det tenkte nesten jeg også første gangen jeg stod ved kanten av krateret til San Cristóbal, Nicaraguas høyeste og over en kilometer i diameter. Og dampende av svovel. Stenene vi kastet nedi landet aldri. Vulkanen Pacaya i Guatemala har vært aktiv i 40 år, og i går rant lavaen sakte, men sikkert mot oss. Jorden vrengte seg, det som vanligvis er inni rant glødende utover og nedover kantene, og jeg stirret og stirret. Det brant i ansiktet, lavaen sluttet aldri å bevege seg og jeg mistet nesten fotfestet på dagsgammel lava. Svart og hakkete og bare nesten kald. I grenseland. Guiden var her oppe to ganger om dagen, og sa at landskapet var forskjellig hver gang. Grunnen var levende, rød, svart eller grå, aldri fast. Vi kunne ikke se hvor lavastrømmen begynte, bara anta at det er mer der den kommer ifra. Vi gikk raskt nedover igjen.

Donde Doña Clarita

2010-05-23T12:32:00.000-07:00

Hos Doña Clara snubler du over kaniner, katter, kanarifugler og annet levende krimskrams på vei innover søylegangene, mot alle bakhagene, trappene og avsatsene. Gå forsiktig, for man vet aldri hva som plutselig kan bevege seg der inne i skyggene. Og man kan gå seg bort. Huset ligger i Antiguas vakre femte avenida, og hvis du kommer etter at det er blitt mørkt må du se godt etter, skiltet er værslitt og de gamle trestokkene i døren er også mørke. Når du kommer deg innenfor stenges alle gatelydene ute, noen vil noen rope Doña Claritaaa - og husfruen vugger straks fram fra skyggene. Hun er nesten like gammel som huset, men klatrer bestemt opp trappen foran meg i mørket, med nøkkelen klar og en katt rundt hælene. På veien får jeg et vennlig klapp på ryggen, en gammel hånd, men jeg kan ikke se ansiktet. Rommet har utsikt til vulkanene, og katten legger seg utafor døra mi. Den er svart, svartere enn størknet lava, og i morgen venter den, vulkanen Pacaya. I morgen.

Markedsdag!

2010-05-22T19:50:00.000-07:00

Alt kan deles i mindre biter, også et av Sentral-Amerikas største markeder. Det må stykkes opp, ellers kan det ikke oppfattes. Det er for stort! Forestill deg alle fargene, smakene og luktene du liker, legg til alle de du ikke kan forestille deg, de du har drømt om og de du ikke liker, forsterk dem, sett dem sammen og fordel dem over fire trange kvartaler i en by du ikke kjenner. I Chichicastenango, sør i fjellene i Guatemala, en gammel dame av stein, leire og grus. Slitt i kantene, dus i fargene og bratt i svingene. Hver torsdag og søndag fylles gatene av flere mennesker, farger, former, lyder og lukter enn det er plass til. Det er marked! Og det tyter, renner, oser og maser over. Av røkelse, parfyme, potter, matos, krukker, kniver, strikker, sjal, smykker, tortillas, brød, kaffe, frukt, godteri, stråhatter, sølvringer, lærbelter, flammer, gråt, hunder, svette og skrik. Latter, nøtter, sko, hesteutstyr, stoler, madrasser, briller, trefigurer og eksos. Sol og skygge. Gjenklang gjenlyd gjensmak fra alle de markedene som har vært. Tålmodig venting avventing på de som kommer. For de kommer. Og gatene husker.

Det er plass til deg også, hvis du kommer tidlig.

Sirkus Antigua

2010-05-19T11:58:00.000-07:00

Observert fra en café ved Parque Central en formiddag:

Tre hester med skranglete, hvite vogner etter seg
Gammel brostein
Barn i alle aldre i rutete skoleuniformer
Mennesker i driv, mer eller mindre målløst
Palmer
Forretningsmenn
En dobbel espresso av lokale, svartbrente bønner (inntatt)
En amerikaner som høylytt snakket om sitt nye, autentiske hostell
En eldre hvit mann med sin mye yngre og mørkere venninne
Tre hvite jenter på tur, alle tre med nye vesker i tradisjonelle mønster og farger (tror jeg)
En trist hund
En overlegen katt (han hadde funnet den beste plassen i sola)
En kirke
Hverdagsliv
Kameraer
Lapper med tilbud over turer
Vakre hus

Gåte: Hvor er det autentiske, ekte Guatemala?
(Svar? Ingen vet, men noen leter. Og ikke se på meg, jeg bare sitter her)

Ingensteds?

2010-05-18T11:07:00.000-07:00

"Han nøt følelsen av frihet gitt ham ved å være kvitt bagasjen sin, og samtidig, mer intimt, ved vissheten om at nå som han var identifisert, plassert og registrert og hadde ombordstigningskortet i lomma hadde han ikke annet å gjøre enn å vente på rekkefølgen av hendelser som skulle og måtte komme".
(Augé 1995: 2-3, min oversettelse).

Flyplasser er fulle av reisende, rekkefølger og rutiner. Og flyplassbevegelser krever en viss kunnskap, om hva man gjør først, og hvor man gjør det. Hvem som vet hva. Hva man skal ha med. Hvor man skal rette blikket for å finne informasjon. Kroppen din blir en del av et maskineri, og det er bare å følge på. Og puste rolig. For valgene er tatt, rekkefølgen satt, og det er ingenting å gjøre med. Avslappende, synes jeg. Du kan velge å se deg selv som fanget, eller fri. Du skal jo snart ut å fly!

Men hvor er man egentlig når man er på en flyplass? På vei. Men hvor er man i mellomtiden? Flyplasser ligger i land, på steder, men noen kaller dem allikevel ikke-steder. Og mener med det at de er universelle, like uansett hvor de er, med de samme funksjonene, menneskene, rommene og tjenestene. De er steder man skal gjennom for å nå et annet sted. De er store, maskinelle, teknologiske og tomme for andre funksjoner enn dem som setter ting og mennesker i bevegelse. I varme land er flyplassene som regel kjølige, og luktene blir borte så fort dørene glir igjen bak deg. Du har gått over en grense. Det er som regel store vinduer her (der) også, hvor du kan se ut på stedet du nettopp forlot, men du kan ikke gå ut dit igjen. Det er skranker og kontroller og sperrer i veien. Du er nå i et annet rom, på et annet sted, underveis.

Tanken er at vel inne på en flyplass går du ut av landet den ligger i, ut av det stedsspesifikke og inn i et tomt reiserom. Alle er i rask bevegelse igjennom, på vei bort igjen. Og du finner skranker, toaletter, tavler, butikker og restauranter. Like. Men allikevel ikke. Utvalget av minneting du kan kjøpe med deg minner kanskje om landet du nettopp forlot, og du finner lokal mat og andre stedsspesifikke varer. Og kanskje minnesmerker. Sandino møter deg når du ankommer Nicaragua, og han vinket da jeg dro nettopp, fra sokkelen sin. Det føltes bra. Jeg følte meg mer fortapt da jeg ankom Guatemala City, hvor flyplassen er stor og ny, blank og glatt, og kunne vært i Oslo. Helt til jeg hørte språket, luktet kaffen og så menneskene rundt meg. Da landet jeg.

God tur!

Augé, Marc. 1995. non places. introduction to an anthropology of supermodernity. London-New York: Verso.

Kaffehistorier

2010-05-17T17:06:00.000-07:00

Nicaraguansk kaffe er i verdensklasse, mener verden. Denne er plukket litt nord for Jinotega, og er snart på vei til en kaffekopp nær deg. Rettferdig, organisk og fantastisk. Og for dyr for bonden som dyrker den. Vi drakk gammel pulverkaffe, etter at han hadde vist meg rundt på gården. Historiene man forteller over slike kaffekopper er gjerne litt bitre.

I bevegelse

2010-05-16T16:18:00.000-07:00

Det gjelder å puste rolig
i varmen og støvet og sola
når man skal bevege seg her
for plutselig er du framme!

Jeg lukker døra (huset ville nok sukket surt og sagt at jeg smalt den igjen, som vanlig), sekken svinger på ryggen og taximannen (de er alltid menn) sier straks ja amor, selvfølgelig amorcita - til stasjonen! Så beveger vi oss i den retningen. Vi må bare plukke opp et par andre langs veien først, som går på og av underveis mot stasjonen. Bilen puster tungt. En rett linje er ikke mulig i denne byen, det er så mange hjørner og hull. Og mennesker på vei til forskjellige steder. Vi snirklesliter oss fram, flyter i ujevn fart, men vi flyter. På støv og varme og godvilje. Så stopper sjåføren plutselig, han er tørst, og der er det en venn med en bod, en liten pose med vann og penger skifter hender med raske bevegelser. Stoppet vi? Jeg husker ikke helt. Var vi ikke bare i andre typer bevegelser et øyeblikk; sidelengs, vennelangs, vannveis? Nå er vi uansett framme ved bussene, og taxien glir videre. Andre venter.

Managuamanaguamanaguamanaguaaa!

Ja, jeg skal dit, til Managua. Minibussen svinger akkurat inn på plassen, tom. Jeg tar av et sete helt foran og stiller meg ved den åpne døra og venter. På stedet hvil. Men det er bare jeg som hviler. Rundt og forbi og over meg strømmer det mennesker og lyder og ting. Amor, vil du ha vann? Kjeks? Kaker? Andre ting fra ovnen? Brus, nøtter, en avis? Amor? Langsomt fylles bussen opp, to menn dirigerer og plasserer, alltid i bevegelse. Damene (de er alltid damer) med kakene tar en siste runde, oppmerksomme øyne og kjappe hender, hviler aldri. Så starter vi, og jeg rekker akkurat å lukke igjen døra før vi er på vei ut av stasjonen igjen. Har jeg stått stille?

Vi er på vei, stadig, på slitne hjul. Bussen rykker inn og ut av flyten av biler og lastebiler, mennesker kommer av og på, jeg halvsover, og plutselig glir døra opp igjen, på en ny stasjon. Managua. Hender tar meg i mot, øyne, taxi? Nei takk, amor, jeg skal busse.

Granadagranadagranadagranadagranadaaaaaa!

Der står den. Halvfull. Jeg glir svett ned på et sete, kjøper en pose mangoskiver og får sekken plassert på hylla over meg. Uten stopp. Du lille varme, vil du ha vann? Brus, peanøtterpeanøtterpeanøtter, avis? Sí, gracias. Avissidene flagrer - vi har allerede startet. Så mellomstopp, på den andre siden av veien. Granadagranadagranada! Kontrolløren henger ut av døra, drar med seg flere passasjerer, og vi suser videre. Denne mannen i døra jager på sjåføren - videre, videre - og menneskene langs veien får beskjed om å bevege seg raskere. På, av. Disse bussene har ingen faste stoppesteder, det er alltid plass. Mennesker, haner, vesker, vannmeloner og unger renner inn og ut av døra, som aldri lukkes - og derrr var vi framme. Sekken og jeg har vært i bevegelse i tre timer og et kvarter. Nå setter vi oss på en benk, og rekker akkurat å trekke pusten før bussen ruller videre, tilbake.

Det er så mye bevegelse, men det går ikke alltid framover. Hva er så framover? I retning bestemmelsesstedet, sier du. Men det er så mange mål, og enda flere behov som skal dekkes underveis. Er kanskje sidelengs også forover, av og til? Og hva med sikksakk, eller på skrått? Vi kom da fram. Og jeg ble sittende.

Hjemme borte

2010-05-12T09:50:00.000-07:00

Du er som hjemme i denne byen når...

du kjenner alle hullene i fortauet og kan gå med hevet hode blant busser, bikkjer og bråk

bråket følger en kjent rytme

og alle lydene ikke lenger får deg til å hoppe.

Når du søker, finner og kjenner igjen vulkanenes form, farge og posisjon når du nærmer deg byen fra nord, sør, øst eller vest

og når du føler lyden av en spesiell bil i magen før du hører den,

vet på hvilket hjørne de selger den beste frukten,

og hvor de har den beste kaffen

kan lukte at kvelden kommer

kommunisere bare med hender, mimikk og øyne

forstå om en mann mener adiós (farvel)

eller adiooos (hei søta, jeg vil ha deg!)

høre kakkerlakken før den faller i hodet på deg,

og mangoen før den kommer etter

savner skilpadda ved frokosten

rakettene til kvelds

og morgensirenen når du er utenbys.

Kroppen din er en del av landet her når...

du våkner med sola

lyden av regn får deg til å smile

skyggene lokker deg til seg

og lukten av svovel alltid trekker deg mot toppen.

Og du vil gråte når du drar fordi...

mørket vil falle uten deg i det

bølgene ikke vil vente på deg mer

og huset vil late som om du aldri har vært her.

Til fjells

2010-05-09T15:57:00.000-07:00

Wiwilí

Quilalí

Estelí

El Cuá

Ocotal

Telpaneca

Togogalpa

Palacagüina

Yalagüina

Jinotega

- Hvor skal vi dra?

- Nei, så langt hestebeina bærer oss?

- Vel, firbeinte amor, Quilalí høres vakkert ut, gjør det ikke?

- Jo! Men jeg har hørt at de har så god kaffe i Ocotal!

- De har god kaffe overalt her oppe i fjellene. Og sigarer! Spesielt i Estelí. Men vi verken røyker eller drikker jo.

- Nei, du har rett. Hva med Wiwilí? Det høres ut som et eventyrsted.

- Ja, jeg liker navnet! Men det er visst nabobyen til El Cuá, og der har jeg hørt at det er flere okser enn hester. Og elven som renner mellom de to byene kan være skummel i regntida.

- Vel, da drar vi til Jinotega da, der er de akkurat i gang med årets store hestefestival! Og det skal være så kjølig og godt i den byen.

- Det er sant! Sikkert mange fine damer der også. Men la oss vente til sola demper seg litt.

- Selvfølgelig. Vi har da god tid.

Kveldsmat med Kristus

2010-05-08T12:00:00.001-07:00

En landsby som ikke kjenner historien sin fortjener ikke å leve, står det på utallige veggmalerier rundt i Estelí. Det stod mange harde slag her under krigen mot det siste diktaturet, og byen vet å hylle sine tapre, revolusjonære sønner, døtre og forbilder. Og for de som ikke visste det så ble Kristus født i Nicaragua, nærmere bestemt i lille Palacagüina helt nord i landet.

Nasjonalsangeren Carlos Mejía Godoy synger om dette, og alle nicaraguanske musikere med respekt for seg selv bør kunne gjøre det samme. Jeg lærte refrenget utenat etter bare en uke i León, og på en liten restaurant i Estelí fikk jeg en kveld for en tid tilbake servert Kristus sammen med tomatsuppa. Før vi rakk å tenke på dessert hadde trubaduren sunget oss gjennom hele revolusjonshistorien, som med sine stolte bønder, sterke kvinner og stramme fjell utgjør selveste nasjonaleposet. Han hyllet blant annet de krigerske bondekvinnene i Cua, en annen liten by i nord, og alle landets maisspisende sønner. Sangen "Sønner av maisplanten" - som også inngår i standardrepertoaret - åpner med at "min bestefar døde mens han arbeidet på jordet", en mann som "ikke eide noe i en usikker verden", fortsetter med å kritisere grådige politikere og forbanne miserien Nicaragua befinner seg i, og hyller i hvert refreng folks eneste sikre røtter, nemlig maisplantens.

Rundt oss satt det en en liten familie, unge par, eldre menn og tøffe gutter, alle lokale, og fikk kanskje en del av sin nasjonalidentitet bekreftet på en vanlig fredagskveld. Det er fremdeles stor forskjell på de store landeierne og småbønder her, Nicaragua er blant de fattigste landene i Latin-Amerika og mais er fremdeles basisvaren - for ikke å si hovedingrediensen - i manges kosthold. Og mange kan nok identifisere seg med den Nicaraguanske Kristus' mor, som måtte jobbe og slite for noen som hadde alt hun ikke hadde, eller noengang kunne håpe på å få.

Refreng:

Cristo ya nació en Palacagüina de Chepe Pavón Pavón

y una tal María.

Ella va a planchar, muy humildemente, la ropa que qoza

la mujer hermosa

del terrateniente.

Kristus han er født i Palacagüna av (fjellbøndene) Chepe Pavón Pavón

og en frøken ved navn Maria.

Og hun kommer ydmykt, så ydmykt til å stryke klærne

til landeierens

vakre hustru.

(Live på Youtube: http://www.youtube.com/watch?v=IktY_Hwg6sc).

Morgenkonserten

2010-05-06T08:13:00.000-07:00

Jeg våknet i Estelí i dag, av sola og morgenkonserten. Estelí er Nicaraguas tredje største by, og den største i nord. Det handles med kaffe, sigarer og kjøtt her, og bilene er større enn i León, gatene rettere og renere, fortauene bredere, stemningen travlere. Omkring oss ligger fjellene, som kjølige påminnelser om at det ikke alltid har vært hus der, at husene egentlig bare lager mellomrom i det grønne. De urbane rommene er malt i sterke, klare farger og det er mye luft, lys og plass. Og lyd. Stedlig støy.

Solen tittet over vinduskarmen min litt over klokken fem, og da hadde jeg allerede en halvsøvnig halvtime vippet foten rytmisk i takt med hundeglam, hanehyl og hestehover. Var jeg i en by denne halvtimen, eller et annet sted? Nabohunden ledet an, akkompagnert ivrig og iltert av hanen over veien. Hestehovene klapret i bakgrunnen, og økte takten nedover bakken. Hunden fulgte på, og jeg våknet sakte. Så begynte gateselgerne å synge, om avokado, mango og andre fristelser. Konserten fortsatte, nå også med menneskelig klang. Motordur kom til, en jevn dur i travel bevegelse.

Dyr, mennesker og maskiner i samklang, i samme byrom. Og dette byrommet har flere elementer, flere dirigenter, som asfalt, gress, luft, morgensol, malte vegger, løse brostein, gode hjørner, skyggefulle benker og skarpe kanter. Vi har formet deler av disse omgivelsene, og de former oss. Våre bevegelser dirigeres av materialene og formene vi har rundt oss, og vi dirigerer dem. Til en viss grad. Hunden stod innesperret, og bjeffet på forbipasserende som den bare såvidt kunne seg, og en sol den ikke kom unna. Hanen var fri, i en bakgård uten asfalt. Jeg hørte dem godt gjennom åpne vinduer, og solbrisen nådde foten min. Gateselgersken gikk forsiktig rundt et hjørne der halve fortauet var revet opp, var et stort hull. Hun holdt seg på skyggesiden, varm etter bakken hun nettopp hadde gått opp. Hesten skled på glatt brostein, og kusken tok en annen vei. Alle inne i byen. Hvor mennesker, materialer, dyr, sol og vind sammen skaper meningsfulle steder. Spørsmålet er ikke hvor naturen slutter og byen begynner, men hva slags former dette samlivet tar, hvilke steder som skapes. Og hvilken rolle menneskene egentlig spiller i her.

Byen hadde stilnet litt da vi spiste frokost på takterrassen i sjutiden. Sola var sterkere, hunden og hanen sov og en monoton motorlyd overdøvet de mange andre smålydene. Stemmene våre fløt over bordet, som var lavt, slik at vi måtte lene oss ned og mot hverandre når vi forsynte oss. Og sola varmet meg i nakken. Byen var der nede på gateplan, under oss, men lydene og luktene nådde oss og var en del av frokosten. Der oppe mellom asfalt og himmel, i godt selskap. Takk for maten, og takk for musikken!

Sterke gutter, pene jenter

2010-05-04T13:42:00.000-07:00

På vei til treningssenteret i dag tidlig, løpende og allerede varm selv om klokken ikke var blitt halv syv, fikk jeg bare tre høylytte slengkyss. Men jeg hørte dem ikke, på konsentrert vei mellom biler, søppelposer, papegøyer, venner, hull i fortauet, hunder, barn og sykler. Framme på studioet måtte jeg imidlertid forholde meg til andre blikk. Først på tredemølla. På veggen foran meg hang det bilder av en fotballspiller og en baseballspiller. Aktive, spreke menn, løpende, svettende atleter. Litt lenger bort, ved vektene, var det flere bilder, flere menn. Baseballspillere, flere fotballgutter, vektløftere og løpere. Fastfrossete muskler, sener og målrettede blikk. Det var deres egenskaper som idrettsutøvere og deres fysiske styrke fotografen hadde fanget.

Borte ved uttøyningsmattene fortsatte denne rekken av kraftkarer, bare avbrutt av et bilde av en dame. Ett eneste. Hun var i minimal bikini, og krabbet mot meg opp av havet. Det lange, lyse håret klistret seg over de enorme puppene og de store, våte øynene. Hun var kanskje pen. Men ikke mye sprek.

Da jeg var inne i mine siste ti minutter på tredemølla (svetten rant) kom det ei jente bort til meg. Hun var på min egen alder, i rosa, trang treningsbukse (ikke svett) og pent sminket. Jeg lurte på hva slags type sminke som kunne overleve trening i denne varmen, hun kom jo samtidig som meg. Men hun kom spørsmålet mitt i forveien og sa at jeg ikke burde løpe så fort, så lenge, og svette så mye - ingen mann ville få lyst på meg sånn som jeg så ut!

Jeg økte farta. Øvde meg på å løpe fra dem. Og svaret på sminkegåten er at disse jentene ikke beveger seg mye når de er på trening. De sitter og står på ustilling. Tenk om noen så på dem?

De små, store ordene

2010-05-02T12:45:00.000-07:00

- Hva kan jeg hjelpe deg med, kjære lille venninne? (amorcita)

- Hvor skal du, kjære? (amor)

- Det er helt i orden, søte deg! (guapita)

- Hvordan er det med deg, du min himmel? (mi cielo)

- Hvordan morgengrydde du i dag, lille hvite? (chelita)

- Jeg kommer snart, du vakre! (linda)

- Hvor skal du nå, du med de høye hælene? (taconuda)

- Oppfør deg, du lille gale! (locinga)

- Ha en fin dag, mitt hjerte! (mi corazón)

- Hei dokka! (muñeca)

- Hadet du smale! (flacita)

- Adios lille jente! (chiquilla)

- Hva gjør du på, lille kvinne? (mujercita)

- Vi har savnet deg her, Ninita!

Det er ikke noen kjæreste som har sagt alt dette, men en butikkansatt, en taxisjåfør, ei dame på gata som jeg dyttet borti i trengselen, en venn, en annen venn, ei venninne, en kollega, hushjelpa, en sykkelreparatør og badevakta. Det er ikke så nøye hvem som sa hva. Og de er ikke tomme ord, men ordlige, oppmerksomme, interesserte blikk. De flagrer vennlig rundt oss her i varmen og fyller små mellomrom, glir med myke tonefall mellom mennesker som hyggelige påminnelser om at vi ser hverandre, og at vi liker det vi ser og hører. Kroppene våre er med i leken, naturlig nok, det er jo med dem vi beveger oss og kjenner verden og andre, og de er gode utgangspunkter for kallenavn, kjælenavn, tullenavn. Vi bruker gladelig tid og energi på denne navneleken hver dag, for det forventes at du svarer med samme tone, at leken blir gjengjeldt, at oppmerksomheten får sitt kjærlige, vennlige eller ertende gjensvar. Vi er jo medmennesker, og ingen av oss liker å være alene, usynlige.

Det er ikke alle blikkene som er like hyggelige, eller alle kommentarene som er like vennlige. Men disse tomme og flate blikkene og ordene engasjerer ikke til noen kjærlig ordlek. Tonefallet er feil, og de møter ingen lekende resonans, ingen smil, men faller bare døde ned på det møkkete fortauet slik at jeg kan tråkke på dem, alt på vei videre, mot de gode møtene.

- Så hvordan er det egentlig med deg i dag, du min vakre venn?

Fra huset til familien

2010-04-30T10:47:00.000-07:00

De dro i formiddag, de fire som har gjort meg til et hjem nå i tre måneder. Og det ble så stille her etter dem. Bussen dro, regnet kom og jeg gråt. (Men ingen så det, alle trodde at det bare var vinterregnet som gjorde gulvene mine så våte). Hushjelpa småkjefter som vanlig, katten raser rundt (og leter etter noen?), hunden titter forvirret (eller lei seg?) gjennom gitteret og døra går opp og igjen (litt tregere nå som fuktigheten får den til å svelle), men jeg savner Emblitas tusen spørsmål, Vilmercitos hyl, fars revolusjonsplaner og kokekunster, og mors kaffekopper, sandalsvinsing og søte stemme.

For jeg liker å være et familiehjem, de holder meg med selskap og lager lyd! Og barn bruker hele meg, med hele kroppen, de kiler både hagen, veggene og gulvene mine, barbeinte, nakne og leende. De to små holdt meg med selskap om morgenen også, fra de begynte å henge ut av vinduet sitt omtrent ved soloppgang. Katten kom flaksende ut av vinduet først, flott kastet av señorita Emblita som ikke likte firbent selskap i senga. Så kom bustehodet til Vilmercito, han med det drømmende blikket. Han farta rundt i hagen min hele dagen, naken og møkkete stort sett, og snakket med seg selv. Jeg skulle så gjerne forstått hva han sa, og blitt med inn i hans små verdener. For jeg tror de var mye større enn ham, og større enn meg også.

Storesøster var også virkelig noe for seg selv, og veldig stor til å være så liten. Akkurat som vulkanen hun likte så godt.

Når alle fire hadde stått opp spiste de frokost sammen ved det store bordet mitt. Det virket så hyggelig, spesielt når de spilte musikk! Noen virkelig fine frokoster var det. Og i utkanten hang av og til hun andre, som også syntes det så veldig koselig ut der rundt boret, men som alltid slenger seg ned ved kjøkkenbenken med beina tvinnet rundt og oppå krakkene, med fingrene flagrende mellom macen, havregrøten og kaffekoppen, hodet i skyene og blikket fullt av rastløse hjerter. Kunne dere ikke ha lært henne litt bordskikk?

(Vel, jeg er glad i hun andre som bor her også, hun som kom forrige vinter og bare har blitt hos meg. Hun som alltid går så fort og ler så høyt, og som ofte sitter ved kjøkkenbenken min og venter. Jeg vet ikke helt på hva, men jeg tror det har med en spesiell mann å gjøre, et av husspøkelsene mine. Men denne Ninita er altså ikke helt til å stole på, ofte forsvinner hun bare uten å si ifra. Hun tar med seg sekken eller veska si og drar, og kommer tilbake tre-fire netter etterpå, enten møkkete, sliten, søvnig og fornøyd etter å ha klatret opp på en eller annen vulkan, eller uthvilt og drømmende etter å ha drukket kaffe og lest bok noen dager, alene. Jeg vet det nok. Og jeg så at hun var lei seg da dere dro. Men regnet reddet henne også).

De er på vei over havet nå, disse fire. Østover, hjem til sitt andre hjem, der det er så kaldt. Men jeg håper de ikke glemmer meg, at de av og til vil tenke på hagen min, på mangotreet, gjestene, varmen, klemmene og alle timene som bare flyter rolig avsted her under takene mine.

Rommene deres står klare, og jeg venter på dere. Her. Sammen med Ana og alle spøkelsene. Og denne frøkna i det innerste rommet, som har tenkt å bli her en stund til.

Hverdagsdrama i kollektivet

2010-04-29T13:41:00.000-07:00

- Hjeeeeelp, jeg velta skilpadda!

- VELTA skilpadda??

Jeg hadde akkurat kommet hjem, strena bortover mot rommet mitt og snubla over skilpadda vår underveis. Vinteren er kommet tidlig i år, og etter tre netter med tropiske fossefall over hagen har vår skallete venn kommet ut av rørene den vanligvis holder til i. Han krabber seg overraskende kjapt rundt i huset med hodet på stilk, jafser i seg nedfallsmango og andre søte ting, og lurer altså på uventende steder. Som på gangstien mot Ninitas rom.

- Æææææ, han ligger på ryggen og spreller, hjelp meg å snu ham!

Balder, en av husets herrer, ler oppgitt. Mumler noe om at selv de tøffeste damer tydeligvis har sine svake punkter.

- Det er jo et reptil, svarer jernkvinnen og rynker på nesa.

(Skallepedrito kom seg på beina til slutt og ser nå forurettet på meg fra bak kjøleskapet, mens jeg føyer "skilpadde" til på listen over samboere under knehøyde, etter hund, katt, iguana, firfsler og slanger).

Gatekunnskap

2010-04-14T09:05:00.000-07:00

I gata vår er det en katolsk, privat grunnskole. Det er høye gjerder rundt skolegården, hvor små og store barn med marineblå og hvite skoleuniformer beveger seg sakte rundt under sola. Og det er ikke bare på grunn av varmen - hverken store eller små barn her skal helst bli møkkete. Og uniformene er strøkne.

Det er to puljer om dagen, morgen og ettermiddag. Det er mellom 40 og 50 elever i klassene, og én lærer. De har fire intensive timer, og korte, korte friminutter hvor læreren henger med dem og på dem hele tiden. Man skal jo ikke bli skitten, forteller min sjuårige venninne meg. De korte skoledagene har praktiske årsaker, så flest mulig elever skal få undervisning.

Alle barn har rett på skoleplass i Nicaragua, og tidligere regjeringer har kjørt omfattende alfabetiseringskampanjer. I de offentlige skolene, som har lavere standard, flere elever og færre lærere, er det imidlertid ikke plass til alle. Jeg hørte om noen familier som måtte ta med seg sine skolebarn hjem igjen ved semesterstart. Barna hadde vært syke, slik at de kom et par dager etter at skolen startet inntaket. Og klassene var fulle. Man kunne ikke presse inn flere i de små rommene. Og de private skolene koster mye penger, mer enn de offentlige hvor utstyret, uniformen og bøkene foreldrene må kjøpe allerede betyr en nesten uoverkommelig utgift for mange.

De få timene forsøkes kompensert med store mengder lekser, slik at mesteparten av læringen må skje hjemme. Men ikke alle barn har skrivepult hjemme, eller foreldre tilgjengelige der.

Utenfor gjerdet til denne katolske skolen, på det varme, mørke og møkkete fortauet, blir det hver kveld satt opp et gatekjøkken med vedfyrte griller, kokende olje, plaststoler og ivrige kokker. Mange av dem er små, og har leksene med seg. De sitter og ligger på den smale, støvete og ujevne gangveien, hvor biler, hunder, hester, motorsykler, busser, høyhælte sko, subbete sandaler, hyl og skrik og småkjefting er en masete del av læringsmiljøet. Lyset kommer fra grillene og billyktene. Barna har ingen dør de kan lukke verden ute med. Og det er mange som er sultne.

Bokkunnskap tilegnes ikke lett. Spesielt ikke når så mye gatekunnskap og hverdagsvirkelighet må absorberes samtidig, av små, varme hoder.

Om stedlige og forestilte steder

2010-03-23T15:23:00.000-07:00

Det er noen steder som kunne vært nesten hvor som helst i verden. Du har sett, følt, levd og luktet dem før, selv om du nå er på et sted du aldri før har vært. Som stranda over. Den kan se ut som et tomt, flatt og grenseløst rom, en åpen scene hvor hvit sand glir uavbrutt over i en glatt, turkis og endeløs havflate. Det finnes ingen bølger, ingen friksjon. Et standard postkort, et vakkert bilde løsrevet fra sitt opprinnelsessted. Blikket bremses ikke, og fargene, sanda, havet, palmene og himmelen passer perfekt inn i bilder du har sett og tatt og levd før; feriesteder, fristeder, tidløse steder. Forbrukssteder. For disse plassene er ofte turiststeder, formet og tilrettelagt for besøkende som er på vei gjennom; ferierende, feiende, flytende forbi. Uten tilknytning. De trenger en scene å utfolde seg selv og sine drømmer på, for en kort periode. For disse stedene er ofte også drømmesteder, for noen.

Hvis du nå snur blikket fra havet og opp mot land, vil du se en liten by. Den er pastellfarget og full av mennesker med solbriller. Nesten ingen av dem bor der. De er på besøk. Husene er ikke hjem, men hoteller. Og det er barer, restauranter, smykkeselgere, solelskere og surfere på hvert gatehjørne. De snakker om organisk te, grønn energi, billige billetter, billig øl, billige overnattingssteder, om øde strender hvor du kan være helt for deg selv og utøve yoga, flyt og kjærlighet. Alene. Uten materielle goder, uten penger. De er lykkejegere. Og byen og stranda er et av deres stoppsteder. Før de farter videre til lignende steder, i andre land, hvor de møter lignende mennesker og drikker den samme teen. I lotusstilling ved solnedgang. Eller øl, i andre stillinger. Alltid med likesinnede.

Du kan forestille deg denne stranden og denne byen? Du har nok vært der, eller et sted som ligner. Hvor? Det er ikke viktig, i følge noen. Strender er ikke et stykke jord, men en tom flate, et tabula rasa, et rotløst og tomt terreng, hevder Urbain i sin bok "At the beach". Tomme flater som fylles av mennesker som har beveget seg langt for å kunne legge seg ned, flate ut, stoppe verden. De reiser for å kunne slutte å bevege seg. Og stedene de besøker er kun utgangspunkter for denne stillstanden. Baktepper. Fristeder. Gjemmesteder.

Men stedene kan ikke gjemme seg. Vi finner dem. Og de blir like, fordi vi som drar dit likner hverandre, og ofte har de samme behovene. Vi fyller dem opp med oss selv, så stedene til slutt speiler oss. Vi legger igjen spor, selv om vi bare er på vei gjennom, i transit. Er det derfor vi kan føle oss hjemme der? Fordi vi gjenkjenner noe? Og er det også derfor vi skuffet ubryter at stedet ikke er autentisk, fordi vi forstår at vår tilstedeværelse der har forandret noe? Eller helst alle de andre som også er der, og som vi ikke liker å innrømme at likner oss. De ødelegger.

For de må for all del være autentiske og ekte, disse stedene vi skal gjøre ingenting på. De må passe inn i bilder og forestillinger vi har av og om dem. Det skal ikke synges om Rudolf på strender i Costa Rica. Det hjelper ikke om det går i salsatakt, for reinsdyr passer ikke inn i våre bilder av latinamerikanske strender. Selv om det kanskje var yndlingssangen til den innfødte trompetisten.

Så hvor er vi egentlig når vi er på et sted? Er vi der helt og fullt, eller halvveis i våre egne forestillinger og ønsker om stedet? Og bildene du tar med deg hjem, vinkler du ikke kameraet slik at bare det du ønsker skal komme med blir avbildet og innrammet? Og minnene dine vil skapes og tilpasses på bakgrunn av disse bildene. Og hvis dere er flere som reiser sammen vil dere huske forskjellige steder, forskjellige opplevelser, fra den samme stranda, den samme byen. Dere har forskjellige blikk og bakgrunn. Ulik stedlig resonnans.

Men ett sted må vi være. Mennesker er stedlige. Vi eksisterer ikke, forstår ikke, lever ikke uten at det også foregår på et sted. Vi trenger hjemsteder, rammer og forståelige grenser rundt våre verdener. Vi må ha byer, betong, trær, sand, treplanker, asfalt og mur å være i, gå på, ta på og tenke med. Stedene og materialene blir minnebanker med mange lag, overmalte, nymalte eller avskallede. Nybygde eller nedraste. De er våre fysiske hjelpemidler for å forstå og være i verden. Vi skaper dem og de skaper oss. Vi tenker med dem. Og de er aldri mer ekte enn tankene og forestillingene vi har om dem.

Hvor stranda egentlig ligger? På Cubas sørkyst. Men da jeg lå der var jeg ofte fraværende.

Kilde:

Urbain, J. D. 2003. At the beach. Minneapolis: University of Minnesota Press