Mango!

Jeg har ei lita venninne paa fem aar som synes jeg er forferdelig stygg og tynn. Jeg har jo ikke rumpe! Og ikke kan jeg bevege meg, jeg lakkerer ikke neglene, klaerne mine er kjedelige, uten glitter og stas, jeg kan ikke gestikulere, ikke synge, ikke danse, ikke floerte, ikke erte. Hun har derfor utnevnt seg selv til min personlige raadgiver, og soerger hver uke for at neglene mine skriker i nye farger og moenstre, hun demonstrerer hvordan det skal vrikkes, vris og danses bortover gata for aa faa den livsnoedvendige oppmerksomheten folk i denne byen lever av og for, og hun klyper meg i rumpa for aa sjekke om den blir noe stoerre. Men hver uke blir hun skuffet, og utbryter at hvis jeg vil bli mango maa jeg anstrenge meg mer! Mango! er trinitariernes hederskompliment for deilige, soete og saftige jenter og gutter, fordi mangofruktene her i Trinidad visstnok er Cubas beste. Men jeg blir nok aldri mer enn en halvmoden, kjedelig banan. Med notatblokk.