Brukte klaer og perestrojka

Jeg spiste middag med en arkitekt her en kveld i forrige uke, han hadde tidligere jobbet ved Trinidads statlige konserveringskontor og ville diskutere byens skjebne. Men han var egentlig opptatt av en annen skjebne. Vi spiste ropa vieja - brukte klaer - ironisk hverdagsmat som bestaar av okse- eller svinekjoett i tynne, tynne strimler. (Det er altsaa ikke bare klaerne som er brukte og slitte her, ogsaa maten kan og maa brukes flere ganger.) Denne arkitekten hadde sin utdannelse fra det gamle Sovjet, og sa at han naa var i ferd med aa oppleve sin andre perestrojka. Han var urolig. Alle visste at noe var paa gang. To ministre hadde kranglet aapenlyst paa en baseballkamp i Havana. Det var braak i de hoeyeste kontorer. Og tirsdag denne uka kom beskjeden mange hadde ventet paa. Men ingen vet hva som ville skje naa. I gatene er det ingen diskusjon, og heller ikke i avisene - i hvert fall ikke aapent. Tirsdagens leder i Juventud Rebelde, revolusjonens organ for unge, handlet om en ung musiker som naa skulle starte en solokarriere. Avisen og hans gamle laeremester i et kjent Havanaband oensket den unge lykke til paa ferden, og redaktoeren skrev at slik maatte det vaere; den gamle mesteren maatte etter avsluttet opplaering la den unge gaa sin egen vei, skape sitt eget liv. Var dette en skjult kommentar til kamerat Fidel, som paa hele forsiden gjentok at han ikke ville la seg gjenvelge?

Alle sier uten overbevisning at alt vil fortsette som foer. Revolusjonen maa fortsette. Men hvem skal ta over ledelsen? Mine unge venner vil gaa andre veier.