Sola var skarp i dag, saa sterk at jeg bare kunne myse paa alle fargene gjennom bremmen paa en straahatt. En blaa sykkel trilla meg sakte ned til havet, der fargene var enda mer blendende. Turkise boelger og hvit sand. Det gjorde allerede mindre vondt. Jeg har foelt meg naken i det siste, alle spiser biter av meg, spoer, graver, roper, vil fortelle, vil bli sett. Det er saa mye her som maa ut, maa luftes foer noe eksploderer, og jeg maa hoere paa, forstaa. Men i dag hadde jeg havpuls, under en stor brem av straa, bare forstyrret av en bok. Som ikke hadde det travelt.
2 comments:
Pass på at de ikke spiser deg opp! Vi vil ha igjen litt vi også:)
Tar bare en hviledag paa stranda jeg, saa er jeg ganske hel igjen ;) Saa bildene fra Oesterrike, saa bra ut!! Spreking!
Post a Comment