Baseball a la Cubana

Hva kan man laere av en baseballkamp? Baseball er cubanernes nasjonalsport, og loerdag var det storkamp i Trinidad mot serieleder Santiago. Min husvert synes absolutt jeg skulle vaere med, "du som studerer det sosiale", og jeg var allerede paa vei ned trappa. Vi moette opp halv elleve, tre og en halv time foer kampen skulle begynne, og satt i sola og ventet mens stadion ble mer og mer fargerik og hoeylytt, full av unger, hunder, selgere og solskjermer. Stadion er visst konstruert for 8000, men mine venner for dagen mente det minst maatte vaere 15 000 stykker innenfor portene da kampen begynte klokken to. Det var mennesker i alle farger og stoerrelser, og mange hadde med seg hele familien. Tre varme timer og mye rom seinere (flaska var smugla inn og ble sendt rundt bak ryggen min, i anstendighetens navn?) var seieren klar, Trinidad slo Santiago, og hva skjedde? Jeg hadde ventet fullstendig kaos, men cubanerne rundt meg smilte, klemte naboen og heiet i toppen to minutter, foer de rolig og disiplinert rant ut av stadion, svette og fornoeyde, og gikk hjem. Ferdig med den saken. Hva jeg laerte av denne dagen? At seks timer paa baseballkamp her er mindre farlig enn seks minutter paa fotballkamp i Italia! Og at disse folka har vaert i kamp foer, og velger sine slag med omhu. Revolusjonen har vart i 50 aar, og den er bare avslutningen paa en lang kamp mot spanjoler, amerikanere og andre kapitalister. Hva er da en baseballkamp i den store sammenheng? Kanskje er de rett og slett leie av aa vaere i kamp? Man kan ikke leve i unntakstilstand for alltid.