17. juni i 101 Reykjavik

Island ble selvstendig 17. juni 1944, men man lærer fremdeles dansk på skolen. På nasjonaldagen klarte en islandsk Romeur å kurtisere en dansksyngende Julie ved hjelp av ordbok og gitar, tross store språkvanskeligheter. Vi startet feiringa på Kaffebarìnn natta før, og fortsatte med grillet hvalkjøtt til lunch. På havna, hvor en gammel mann med trekkspill såvidt overdøvde måkene. 101 var flagg, fest og popcorn, og sola varmet såvidt. Gratulerer med dagen som var!

Hai hai!

Den var grå og svampeaktig, smakte amoniakk og luktet faenskap. Jeg skylte ned en bit med svartadaudir i går kveld, og magen min vil aldri bli den samme igjen. Det er bare én ting å si: Noen tradisjoner er til for å brytes, og råtten haisnacks er en av dem.

Firbeint rytme

Orrí, Güllí,
Flüga, Lisa, Frída
Thekkür, Faukür, Eldür
Glaumír, Gleysír

Hestene mine har navn som hörer hjemme i et dikt jeg ennå ikke forstår rytmen i. De er små og tette, töffe og sterke. De skuler ut på väret under luggen, snurper mulen når vi närmer oss med salene, spenner ryggen og kaster med hodet som for å si: Jeg er altfor god for deg, men ok, jeg skal bäre deg en dag til, hvis du oppförer deg pent. Og de lärer meg hvordan de vil ha det; myke hender takk, snill stemme, forsiktig med ryggen min og hold rytmen! Klarer jeg dette flyter de fykende over svart lavajord og irrgrönt gress, de böyer hodet, samarbeider, myke og sterke. Klarer jeg det ikke er det rett i bakken, og takk for i dag. De godtar ikke hva som helst heller. De er tross alt fra Island!

Welcome to Iceland

Jeg landa i Keflavik med hodet i spyposen, holdt på å blåse bort på vei ut til flybussen, og våkna dagen etter til storm og regn. Men så mötte jeg naboene mine, 130 rufsete hester i alle farger, og fölte meg straks bedre! Vi bor i samme bygning like utafor Hafnarfjordür, 2 mil fra Reykjavik, og jeg tror det skal bli en bra sommer, her blant småfolk og vulkaner.