Tid

Jeg svingte innom en kafé i dag, på vei hjem fra lesesalen. Ved siden av meg satt en gammel herre. Han hadde ikke drukket opp kaffen sin. Den så kald ut. Jeg bladde rastløst i avisa, tenkte på oppgaven jeg måtte skrive denne kvelden. Han spurte: Unnskyld frøken, når stenger dette stedet? Seks, sa jeg. Takk skal De ha, svarte han. Og fortsatte å se ut av vinduet. Så: Hvor mye er klokken nå? Kvart på fem, svarte jeg. Å, sukket han. Utenfor tutet en rød bil; bilen foran hadde stått et kvart sekund for lenge da det skiftet til grønt. Jeg så på klokken, igjen. Kan sitte ti minutter til, tenkte jeg. Så får jeg heller skrive til litt lenger utpå kvelden. Så snudde mannen seg mot meg igjen: Kan De si meg hvor mye klokken er nå? Fem over fem, sa jeg.

Men har vi god tid?