Alt man ikke vet!

Veiled Sentiments - Honor and Poetry in a Bedouin Society. Fjern og nær - sosialantropologiske perspektiver på verdens samfunn og kulturer. Female Suicide Bombers. Cultural Anthropology. Neo-Tribalism in Iraq. The rise of the Middle East. Utsikt over Norges historie. The world of Buddhism. Makt og normer - innføring i internasjonal politikk. Latinsk grammatikk. The human past - World prehistory and the development of human societies. Gardner's Art of the History. The idea of absolute music. Europe today. Borgerlig offentlighet. Politics in Russia. Chinese dictionary. Chaotic logic. EnGenderingAIDS. The MAFIA mystique. Islands in the Street - Gangs and American Urban Society. Modernity and Self-Identity. The anatomy of the Nuremberg trials. The power of identity. Queer science. Southeast Asian responses to globalization - restructuring governance and deepening democracy. The handbook of child language. Litteraturvitenskapelige grunnlagsproblemer. Kvalitativ metode. Understanding Chinese Society. A Concise History of India. Medisinsk ordbok.

Alle disse boktitlene lå på min lesesalrekke i går. Bare de seks først var mine. Og det er rundt hundre rekker på det Humanistiske fakultetets lesesal. På det Samfunnsvitenskapelige fakultetet er det enda flere. Alt man ikke vet! Nå har jeg kjøpt fransk ordbok, og to boktitler til: Le Mali des talents og Sunjata - A West African Epic of the Mande Peoples. Søndag farter jeg til Vichy, Frankrike, og 3. januar går flyet til Bamako, Mali. Men utlært blir jeg aldri!

Ugler på lesesalen

Melding tikker inn:
- Kaffe? :)
- Og vaffel? På Uglebo nå?
- Er der straks

Litt senere, på lesesalen
- (Et rødt hode strekker seg opp over kanten, hvisker) Kaffe?
- (Et slitent brunt hode, himler tilbake) Mmmm. Og lunch?

To timer til, ny melding, fra lesesalen på SV
- Kaffe på Trygve. NÅ!

Hørt på Trygve
- Litt frynsete nå, eksamen i morra. Men det går nok. Og det som ikke går, det går over.

Sånn world music, vet du

Tounami Diabaté's Symmetric Orchestra fra Mali spilte på Cosmopolite onsdag, minst 10 fargerike afrikanare med strenger og trommer i alle varianter, som spilte hver for seg og sammen på en gang. Det var sang fra Sahara, og rytme fra en annen verden, bokstavelig talt. Ikke ante jeg hva sånn world music var, men nå veit ørene mine det. De dirrer ennå. Og reiselysten ble ikke akkurat mindre!