Snille piker i en maskulin verden

Snille piker kommer til himmelen, mens de andre kommer så langt de vil, har jeg hørt. Men er dette egentlig sant? Har vi virkelig mulighet til å hevde oss på lik linje med menn? (Med "vi" mener jeg ressurssterke damer i nord. Det å sammenlikne vår kvinnekamp med våre sørlige medsøstres overlevelseskamp synes jeg ikke er riktig. Mange av dem trenger først og fremst trygghet, mat og drikke. Stemmerett, som de selvfølgelig også skal ha, kan vi diskutere når de er mette.)

En av mine flotte venninner sa for litt siden opp som kvinne. Det er et tap for oss andre. Vi kvinner trenger flere sterke representanter. Vi trenger kvinner som kan fortsette kampen for like muligheter, både for seg selv og sine mindre ressurssterke assosierte, og som kan oppdra sine døtre til å stange gjennom både glasstak og mannsbastioner (som fortsatt eksisterer, ikke hør på noe annet.)

Jeg kan forstå at det blir slitsomt stadig å bli puttet i båser med skrullete, hønete, svake, fjollete, underlegne, masete og forenkla kvinnetyper, men vi må bare heve oss over både hønene og hanene. For kvinnen er så mye mer! Og hvorfor er det skapt slike båser? Hvorfor sier man at kvinner gjør sånn og tenker slik, og bare slik? Fordi det er mye lettere å forholde seg til en fantastisk og kompleks virkelighet hvis man lager forenklende modeller, kutter vekk nyanser og skjærer alle over én kam. (For det finnes dumme damer. På samme måte som det finnes (flere) dumme menn. Men alle er ikke like.)

Mannen forstår oss ikke. De har aldri forstått oss. Men de ønsker å vite hvor de har oss. De vil ha kontroll. Og bruker verdens feigeste hersketeknikker: Latterliggjøring og unndragelse av informasjon. Vi får ikke være med, vi får ikke informasjon om spillereglene og de ler av oss. Men vi må ikke gi oss. Vi er på vei inn. Vi blir sterkere. Og som jeg leste i helga: Det er bedre å benytte tiden mennene bruker til å sikle etter puppene våre til å innta sjefsstillingene, enn å kaste bort tida på å tørke opp etter dem.

Så ja, jeg tror slemme jenter kan nå så langt de vil. Om du vil kalle dem slemme. Smarte er vel heller ordet.

Tanta på loftet

Strålende sol ute, uro inne

Hjemmeksamen, med andre ord. Skulle så gjerne vært alle andre steder enn akkurat her på biblioteket. Lenka til en eksamensoppgave. Og spørsmål som: Er det noen mening med dette MASET! Går jeg riktig vei? Hvor går alle de andre? Er det noen der?